Til deg med spørsmål om LIS1

LIS1 brukes som betegnelse på første del av spesialisering etter oppnådd norsk autorisasjon og på leger som er i ferd med å gjennomføre denne delen av spesialistutdanningen. Tjenesten erstatter den gamle turnustjenesten, og består av 12 måneder sykehustjeneste, etterfulgt av seks måneder kommunehelsetjeneste.

LIS1-tjeneste

LIS1 (leger i spesialisering del 1), er første del av spesialisering etter oppnådd norsk autorisasjon. Tjenesten erstatter den gamle turnustjenesten, og består av 12 måneder sykehustjeneste, etterfulgt av seks måneder kommunehelsetjeneste. Tjenesten er regulert i forskrift av Helse- og omsorgsdepartementet.

Sykehustjeneste

Sykehustjeneste kan være to-delt eller tre-delt. Dersom det er to-delt, har kandidaten seks måneder kirurgi og seks måneder indremedisin, med tilhørende krav om læringsmål, både kliniske læringsmål og læringsmål knyttet til de forskjellige legerollene. Sykehus med tre-delt tjeneste har oftest inkludert psykiatri (med egne læringsmål) som tredje klinisk fagområde, men det finnes andre løsninger også. Hvert sykehus har ansvar for å utarbeide læringsaktiviteter som skal underbygge kandidatens evne til å oppfylle kravene til de tilhørende læringsmål. Disse utdanningsplanene vil kunne variere fra sykehus til sykehus, mens læringsmålene er de samme.

Kommunehelsetjeneste

Alle spesifiserte læringsmål fra sykehustjenesten skal være oppfylt før kandidaten kan begynne i kommunehelsetjenesten, men kun de med psykiatrisk tjeneste skal oppfylle læringsmålene tilhørende spesialiteten psykiatri.

LIS1 i kommunehelsetjenesten har egne læringsmål, og disse skal oppfylles ila tildelt tjenestetid.

 


Kliniske læringsmål

For LIS1 er det læringsmål for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.


Felles kompetansemål for del 1

Felles kompetansemål for spesialistutdanningens første del skal oppnås gjennom tjeneste i sykehus og i kommunene. Her finner du Helsedirektoratets fordeling av hvilke læringsmål som skal oppnås hvor:

Felles kompetansemål for del 1

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter
KompetansenivåKunnskap​​Ferdigheter
Laveste kompetansenivå​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå​Ha kunnskap om​Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå​Ha god kunnskap om​Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Godkjenning av læringsmål

Godkjenning av læringsmål og dokumentasjon av gjennomførte læringsaktiviteter gjøres elektronisk i «Kompetanseportalen» - et elektronisk dokumentasjonsverktøy - som kandidaten har tilgang til gjennom hele spesialiseringen.

Hva er en læringsaktivitet?

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Veiledning og supervisjon

Spesialistreformen har lagt opp til omfattende veiledning og supervisjon i spesialiseringen, og dette gjelder LIS1 også. LIS1 har krav på regelmessig veiledning, supervisjon i klinikk, og gruppeveiledning for å bidra til økt kvalitet og større grad av refleksjon i det man gjør, slik at man utdanner både flinkere og tryggere leger.

 


Hvordan er veien etter LIS1?

Figuren under er hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv med kommentarer til spesialistforskriften, og illustrerer hvordan spesialistutdanningen er bygget opp. Etter den første delen som er felles for alle, er det totalt 46 ulike spesialistutdanningsløp frem til spesialistgodkjenning.

Spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene gjennomføres primært ved sykehus, mens utdanningen i allmennmedisin primært gjennomføres i primærhelsetjenesten. Utdanningen i samfunnsmedisin gjennomføres primært i offentlig helseforvaltning, og arbeidsmedisin gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og i bedriftshelsetjenesten.

Tabell av oppbyggingen til spesialistutdanningen

Tabell 1: Illustrasjon av hvordan spesialistutdanningen er bygget opp. Hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-2/2019.

For de indremedisinske og kirurgiske fagene, som har en felles del med læringsmål som de skal oppnå før de spesialiserer seg videre, består utdanningen av totalt tre deler, men for de resterende fagene er det én del igjen etter den første. På Helsedirektoratets nettsider kan du se hvilke spesialiteter som har henholdsvis felles indremedisinske og kirurgiske læringsmål:


Nyttig informasjon fra Helsedirektoratet

Bekreftelse på gjennomført del 1 og trygderefusjon

Overgang til kommunene Ansettelseskrav og overgangsordninger Kompetansevurdering av leger i spesialisering

Søknad om godkjenning av praktisk tjeneste fra utlandet for del 1

 

Fant du det du lette etter?