Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål rus- og avhengighetsmedisin og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til
Kjenne til | Ha kjennskap til
Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i rus- og avhengighetsmedisin og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i rus- og avhengighetsmedisin
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i rus- og avhengighetsmedisin:
Om nasjonalt anbefalte kurs i rus- og avhengighetsmedisin
Innføringskurs i rus- og avhengighetsmedisin I og II
Etter kurset skal LIS ha kunnskaper om og kunne anvende:
- grunnleggende begreper og diagnostiske kategorier
- grunnleggende behandlingstenkning i TSB
- screening metoder både i intervju og i biologisk materiale
- sykdomspanoramaet og komorbiditet for rus- og avhengighetslidelser
- basale nevrobiologiske endringer
- prinsipper for medikamentell behandling
- gjøre etiske refleksjoner om holdninger, fordommer og kunnskapsgrunnlaget
- reflektere over legerollen i TSB
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell klinisk kompetanse
RUS-001 Møte pasient og pårørende respektfullt og fordomsfritt, i tråd med god brukermedvirkning
RUS-002 Brukermedvirkning, motivasjonsfremmende metoder, planer
Undersøke og vurdere
RUS-011 Påvirkningsfaktorer i oppvekst, utviklingshistorie, skolegang/arbeid, risikofaktorer med mer
RUS-021 Rusmiddeltester
Kommunikasjon og samhandling
RUS-066 Legerollen
Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid
RUS-069 Forebyggende tiltak - individnivå
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Innføringskurs I og II".
Grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin I
Etter dette kurset skal LIS kunne:
- identifisere pasienter med abstinenstilstander/forgiftningstilstander
- beskrive de ulike rusmidler – utbredelse, bruk, effekt, farmakologi, interaksjoner
- beskrive utfordringer ved farmakologiske behandlingstiltak i behandling av rusavhengighet/avrusning
- beskrive symptomer ved systematiske observasjoner etter undersøkelse av pasienter i avrusning ved overdose/forgiftning/nedtrapping/abstinenstilstander
- veilede ruspasienter når det gjelder nevrobiologiske endringer som rusbruk fører til
Etter kurset skal LIS ha inngående kunnskap om rusmidlenes egenskaper i form av utbredelse, bruk, effekt, farmakologi, interaksjoner samt nevrobiologiske endringer etter bruk. I tillegg gir kurset kunnskap om rusmiddeltesting, medikamentell behandling herunder abstinensbehandling, nedtrappinger, krampeprofylakse tiltak mot overdoser, forgiftninger, selvmord og vold.
LIS skal kunne anvende kunnskapene i arbeidet med ruspasienter under supervisjon av spesialist i rus og avhengighetsmedisin og andre tverrfaglige supervisører. LIS vil også ha forståelse av og kunne gjøre vurderinger av behandling av abstinenstilstander mht alvorlighet ved bruk av farmakologiske tiltak, systematiske observasjoner og miljøterapeutiske tiltak. LIS vil også være i stand til å drøfte og reflektere omkring etiske problemstillinger ved bruk av rusmiddeltesting og i behandling av abstinens/avrusning/overdoser.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell klinisk kompetanse
RUS-004 Rusmidler - utbredelse, bruk, virkemåte, farmakologi og interaksjoner, effekt
Undersøke og vurdere
RUS-020 Nevrobiologiske endringer
Behandling og psykososiale tiltak
RUS-030 Farmakologiske behandlingstiltak
Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-032 Abstinenstilstander
RUS-033 Medikamentell behandling
RUS-059 Akuttvurderinger og kriseintervensjoner
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Grunnkurs I".
Grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin II
TEMA er de ulike rusmidler: Sentralstimulerende, opiater, hallusinogener, cannabis og nikotin. Anabole androgene steroider. Behandling: MI, CBT, Contingency management og komorbiditet.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell klinisk kompetanse
RUS-004 Rusmidler - utbredelse, bruk, virkemåte, farmakologi og interaksjoner, effekt
Undersøke og vurdere
RUS-020 Nevrobiologiske endringer
Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-047 Munnhelse
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Grunnkurs II".
Grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin III
Etter kurset skal LIS ha kunnskaper om somatiske tilstander og differensialdiagnostisk tenkning rundt vanlige somatiske følgetilstander av skadelig bruk av rusmidler og/eller avhengighet til rusmidler. Vedkommende skal gjenkjenne og ha forståelse av vanlige psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser og vurdering av kognitiv fungering. LIS skal også etter kurset selvstendig kunne vurdere og gjennomføre kartlegging, utredning og tiltak av overdoser, selvmordsrisiko samt voldsrisiko.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Undersøke og vurdere
RUS-015 Somatisk status -sykdommer/skader
RUS-019 Avhengighetstilstander, følgetilstander og avhengighetslidelser
Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-056 Nyresykdommer
RUS-057 Rusrelaterte infeksjonssykdommer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Grunnkurs III".
Grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin IV
Etter dette kurset skal LIS:
- Selvstendig kunne vurdere pasientens funksjonsnivå og ressurser innenfor ulike livsområder og endringsmotivasjon, grad av avhengighet og rusmestring
- Selvstendig kunne ta opp rus-anamnese og bruke systematisk samtale
- Selvstendig kunne vurdere sosial bakgrunn og tilknytning, og kulturell ramme herunder religiøs tilhørighet
- Selvstendig kunne vurdere pasientens livssituasjon og familiesituasjon inkludert: omsorg for barn, sosialt nettverk, økonomisk situasjon, arbeidsevne/yrkesutøvelse, boforhold og boevne, språk og språkfunksjon
- Selvstendig kunne vurdere oppfølgingsbehov og iverksette tiltak overfor barn som pårørende.
- Selvstendig kunne gjøre akuttvurderinger og kriseintervensjoner, herunder:
- selvstendig vurdere behov for innleggelse i somatisk akuttmottak
- selvstendig kunne vurdere pasientens samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven
- selvstendig vurdere behov for frivillig innleggelse i psykisk helsevern
- selvstendig vurdere behov for innleggelse etter tvungent psykisk helsevern (TPH)
- selvstendig kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter Helse og omsorgstjenesteloven
- Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende
- lovverk som regulerer virksomhet i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), psykisk helsevern og kommunale tjenester
- pasientrettigheter, herunder refusjonsordninger med mer
- forskrifter med betydning for førerkort, omsorg for barn, smittevern og yrkesutøvelse -regelverk for bruk av kontrollprøver og sanksjonære prøver
- nasjonale faglige retningslinjer
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Undersøke og vurdere
RUS-005 Pasientens funksjonsnivå og ressurser - grad av avhengighet og rusmestring
RUS-006 Rus-anamnese og systematisk samtale
RUS-008 Sosial bakgrunn, tilknytning og kulturell ramme
RUS-013 Livssituasjon og familiesituasjon
Behandling og psykososiale tiltak
RUS-024 Barn som pårørende
Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-059 Akuttvurderinger og kriseintervensjoner
Annen spesifikk kompetanse: Lover, forskrifter, retningslinjer
RUS-061 Lover, forskrifter og retningslinjer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Grunnkurs IV".
To psykoterapikurs innen følgende tre: Kurs i psykodynamisk terapi for rus- og avhengighetsmedisin / Kurs i gruppeterapi for rus- og avhengighetsmedisin / Kurs i kognitiv terapi for rus- og avhengighetsmedisin
Kurs i psykodynamisk terapi for rus- og avhengighetsmedisin
Etter kurset skal deltakeren ha:
- Kunnskaper om psykodynamisk teori og historie
- Forståelse av lege-pasientrelasjon og overføring/motoverføring
- Forståelse av forhold mellom pasientens situasjon nå og historie
- Ferdigheter i å gjenkjenne overføringsprosesser
- Ferdigheter i å kunne anvende psykodynamiske intervensjoner på pasienter med rus og avhengighetslidelser
Dette kurset het tidligere "Psykodynamisk terapi".
Kurs i gruppeterapi for rus- og avhengighetsmedisin
Kurset skal gi:
- Kunnskap om teoretisk forankring, forskningsresultater og grunnleggende prinsipper ved psykodynamisk gruppepsykoterapi, mentaliseringsbasert psykoterapi, motiverende psykoterapi og kognitiv atferdsterapi, for pasienter med rusmiddelproblemer,
- Oversikt over forskjellige typer gruppepsykoterapi for denne pasientgruppen, som selvhjelpsgrupper, interpersonlig og kognitivt gruppepsykoterapi, tilbakefallsforebyggende grupper, motiverende grupper og modifisert psykodynamisk gruppepsykoterapi,
- Teoretiske begreper og forståelsesrammer for anvendelse av grupper i behandling av pasienter i ulike helse- og sosialinstitusjoner og
- Praktiske råd om hvordan starte og drive en gruppe, om viktige og nyttige intervensjoner i gruppepsykoterapi, om betydningen av rammer og anvendelse av forståelse av overførings- og motoverføringsfenomener i grupper. Kurset skal også i opplevelse av å delta i prosessorienterte grupper.
Dette kurset het tidligere "Gruppeterapi".
Kurs i kognitiv terapi for rus- og avhengighetsmedisin
Etter kurset skal deltakerne:
- Ha økt kunnskap om biologiske og psykologiske faktorer for utvikling av problematisk rusmiddelbruk og avhengighet.
- Forståelse av hvordan terapeutens og pasientens holdninger og verdier fremmer og hemmer terapeutiske relasjoner og påvirker beslutninger om å endre rusmiddelbruk.
- Forstå samspillet i terapeutiske relasjoner og hvordan kognitiv terapi fremmer empati og allianse i lege-pasientforholdet.
- Forstå ambivalens og mekanismene i beslutningsprosesser
- Kunne anvende en kognitiv kasusformulering for å forstå samspillet mellom de ulike faktorer som bidrar til utvikling og opprettholdelse av rusmiddelbruk.
- Ha ferdigheter i å anvende kognitiv terapi for å endre rusmiddelbruk hos pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk.
- Kunne anvende kognitiv terapi for å behandle ruslidelser og andre psykiske lidelser samtidig.
- Kjenne til bruken av tilbakemeldingsverktøy for å bedre effekten av terapi.
Dette kurset het tidlgere "Kognitiv terapi".
Kursene skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Behandling og psykososiale tiltak
RUS-025 Basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk
RUS-026 Psykoterapeutisk samtalebehandling -psykoterapeutisk prosess og veiledningsprosess
RUS-027 Indikasjon for psykoterapi
RUS-028 Terapimetoder
RUS-029 Terapiformer - fysisk aktivitet, treningsterapi og andre terapiformer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Terapikurs (kan velges blant flere godkjente kurs)*".
Farmakologikurs for rus- og avhengighetsmedisin
Etter kurset skal LIS ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling i TSB i samvalg med pasienten.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell klinisk kompetanse
RUS-004 Rusmidler - utbredelse, bruk, virkemåte, farmakologi og interaksjoner, effekt
Undersøke og vurdere
RUS-020 Nevrobiologiske endringer
RUS-021 Rusmiddeltester
Behandling og psykososiale tiltak
RUS-030 Farmakologiske behandlingstiltak
Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-032 Abstinenstilstander
RUS-033 Medikamentell behandling
RUS-036 Medikamentell behandling - samvalg
RUS-046 Ernæringsstatus og mangeltilstander
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Farmakologi (kan velges blant flere godkjente kurs)*".
Klinisk toksikologi
Kurset anbefales for LIS i rus og avhengighetsmedisin og LIS i akutt- og mottaksmedisin.
Kurset er et klinisk rettet kurs som gir en grundig innføring i grunnleggende prinsipper innen klinisk toksikologi, med spesiell fokus på patofysiologisk forståelse, diagnostikk og behandling. Det legges spesielt vekt på de viktigste og vanligste forgiftningsformene.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-032 Abstinenstilstander
RUS-034 Intoksikasjon
Klinisk toksikologi
AMM-011 Forgiftninger
AMM-012 Akutte forgiftninger - eliminasjonsprosedyrer
AMM-013 Hjertearytimier ved forgiftninger
AMM-014 ECMO-behandling
AMM-015 Rhabdomyolyse
Rus, abstinens, psykiatri og utagerende atferd
AMM-019 Abstinenskomplikasjoner
AMM-023 Bruk av tvang - lovverk, samhandling og innleggelse
Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-027 Syre-base og elektrolyttforstyrrelser
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Intoksikologi (kan velges blant flere godkjente kurs)*".
ADHD kurs for rus- og avhengighetsmedisin
Etter kurset skal LIS selvstendig kunne utrede og diagnostisere voksne med ADHD, inkludert initiere behandling og oppfølging.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-040 ADHD
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tiligere "ADHD kurs".
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i rus- og avhengighetsmedisin
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i rus- og avhengighetsmedisin» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i rus- og avhengighetsmedisin, ta
kontakt med RegUt HSØ.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i rus- og avhengighetsmedisin
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.