Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Spesialistutdanning i nyresykdommer
Denne siden er laget for leger i spesialisering i nyresykdommer.
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
kan fastsette endringer i læringsmål
kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
skal bli bedt om råd ved:
utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer inndeles i tre.
Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for de ti spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet.
Det er ikke fastsatt noen varighet på tjenestetiden i utdanningens andre og tredje del. Samlet sett må likevel tjenestetiden etter første del ha en varighet på minst fem år for at tjenestetiden sammen med utdanningens første del skal utgjøre minst 6 år og 6 måneder. Kompetansen i del 2 og del 3 kan oppnås parallelt.
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i nyresykdommer, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansenivå
Kunnskap
Ferdigheter
Laveste kompetansenivå
Ha kjennskap til Kjenne til
Ha kjennskap til Kjenne til
Mellomste kompetansenivå
Ha kunnskap om
Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå
Ha god kunnskap om
Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) * (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
Felles kompetansemål (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (LIS2) (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
Læringsmål for din spesialitet (LIS3) (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Felles kompetansemål er et sett av læringsmål som gjelder for alle spesialiteter og som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering.
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
IVeileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppvent av det regionale utdanningssenteret som er spesialitetskontakt for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Nasjonalt anbefalte kurs i nyresykdommer
Kursene trenger ikke tas i en bestemt rekkefølge, men det anbefales at læringsmålene i del 2 er oppnådd for å få best mulig læringsutbytte.
Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:
Helse Midt: Deltakerne får en innføring i nyrens normalfysiologi, forståelse av de patofysiologiske mekanismer som kan forklare sykdomsmekanismer og utviklingen av de vanlige nyresykdommene.
Helse Nord: Etter dette kurset skal LIS:
Forstå de grunnleggende mekanismene for regulering av nyregjennomblødning og filtrasjon og kjenne til de viktigste faktorene som påvirker disse normalt og ved sykdom.
Ha god kjennskap til de viktigste metodene får måling og estimat av nyrefunksjonen og metodenes begrensninger.
Kjenne til prinsippene for tubulær reabsorpsjon og sekresjon i de ulike delene av nefronet og forstå hvordan forstyrrelser i disse kan gi sykdom.
Forstå hovedmekanismene for progresjon av kronisk nyresykdom. Ha god kjennskap til de viktigste risikofaktorene for sykdomsprogresjon og hvordan disse kan begrenses.
Ha god oversikt over de viktigste elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelsene og patofysiologien bak disse. Ha inngående kunnskap om utredning og behandling av elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser (disse temaene behandles også i eget kurs).
Ha god kjennskap til reguleringen av kalsium-fosfatstoffskiftet og hvordan dette endres ved kronisk nyresykdom. Kunne prinsippene for behandling av forstyrrelser i kalsium-fosfat-stoffskiftet ved kronisk nyresykdom.
Forstå hvordan hjerte og nyrer samvirker gjennom den kardiorenale aksen normalt og i akutt og kronisk nyre- og hjertesykdom. Kunne anvende denne kunnskapen i utredning og behandling av pasienter med kardiorenale syndromer.
Kunne prinsippene fir diuretikabehandling. Forstå mekanismene for diuretikaresistens.
Ha kjennskap til renin-angiotensin-aldosteronsystemet og nyrenes rolle i å igangsette og opprettholde hypertensjon. Kunne anvende kunnskapen i behandling av pasienter med hypertensjon.
Ha kjennskap til årsaker til og konsekvenser av albuminuri, hvordan dette måles og behandles.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Nyrefysiologi og elektrolyttforstyrrelser NYR-001 Nyrefysiologi og patofysiologi NYR-002 Elektrolyttforstyrrelser NYR-003 Syre-/baseforstyrrelser Kronisk nyresykdom NYR-009 Nyrebeskyttende og nyrebevarende behandling
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
"Good clinical practice" (GCP) innføres fra og med 01.09.2025, sammen med læringsmål om klinisk forskning.
Langtidsplan/normalfrekvens viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Nasjonalt anbefalte kurs i felles del 2 indremedisinske spesialiteter
Det gjennomføres samordnet opptak for de ni kursene i felles del 2 indremedisinske spesialiteter vår og høst. Hensikten er mer forutsigbarhet i utdanningsløpet for dere som skal på kurs og avdelingene deres:
Nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning
For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider: Regler for gammel spesialistutdanning – nyresykdommer
Har du flere spørsmål om gammel ordning? Her finner du mer informasjon om kursgodkjenning, spesialistgodkjenning, overgangsregler og lignende: For LIS i gammel ordning
Fordeling av RegUts ansvar for spesialistutdanningene
Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for nyresykdommer. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.
Som LIS i nyresykdommer vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i nyresykdommer.
Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.
Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspill til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.