Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål nukleærmedisin og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til
Kjenne til | Ha kjennskap til
Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i nukleærmedisin og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i nukleærmedisin
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i nukleærmedisin:
Om nasjonalt anbefalte kurs i nukleærmedisin
Nukleærmedisin 1 - Strålevern
Kurset vil omhandle:
- Strålevernmessige tenkemåter og prinsipper - beskyttelse av pasient, personale og publikum.
- Lover, forskrifter og veiledninger.
- Grunnleggende strålefysikk, radionuklider og radioaktive prosesser.
- Ioniserende strålings vekselvirkning med materie.
- Strålevirkning på biologisk vev - et kritisk blikk på risiko.
- Dosimetri - ekstern og intern.
- Persondosimetri.
- Håndtering av radionuklider.
- Radioaktivitet i miljøet.
- Nukleærmedisinsk instrumentering - strålingsdetektorer. Anbefalte prosedyrer.
- Informasjon til pasienter og sykehusansatte om doser og risiko.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Strålevern
NUK-001 Strålefysikk og strålebiologi
NUK-002 Strålefysikk og strålebiologi - ALARA-prinsippet
NUK-003 Strålevernforskrifter
NUK-004 Kapasitetshensyn
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Nukleærmedisin 2 - Strålefysikk
Mål med kurset er å gi grunnleggende kunnskap i radiofarmasi, fysikk, teknologi, bildebearbeidelse og kvalitetskontroll.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Basalfag
NUK-005 Radioaktivitet
NUK-006 Kamerateknologi
NUK-007 Digital bildebehandling - kunnskap om bildeformater og DICOM-standard
NUK-008 Digital bildebehandling - utføre
NUK-009 Radiofarmasi - prinsipper
NUK-010 Radiofarmasi - merking av legemiddel på hotlab
NUK-011 Radiofarmasi - måling av radioaktivitet
Radiologi - Morfologisk diagnostikk - Projeksjonsradiologi, CT, MR og ultralyd
NUK-017 Projeksjonsradiologi - bildedanning og strålefysikk/-biologi
NUK-020 Projeksjonsradiologi - røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev
NUK-029 CT - bildedanning og strålefysikk
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Nukleærmedisin 3 - Klinisk nukleærmedisin
Etter dette kurset skal LIS kunne:
- prosessere typiske nukleærmedisinske undersøkelser, både konvensjonelle og positronemisjonstomografi (PET) med nukleærmedisinsk programvare
- tolke og beskrive typiske nukleærmedisinske funksjonsundersøkelser (nyre, hjerte, hjerne)
- tolke og beskrive typiske nukleærmedisinske onkologiske undersøkelser ved ulike krefttyper (lunge-, thyreoidea-, prostatacancer, lymfom)
- angi potensielle feilkilder ved de ulike nukleærmedisinske undersøkelsene
- kommunisere og diskutere funnene med andre leger
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Nukleærmedisinske modaliteter
NUK-012 Planar scintigrafi
NUK-013 SPECT
NUK-014 PET
NUK-015 Tumorstaging med PET
NUK-016 PET-tracere
Nukleærmedisinsk organdiagnostikk
NUK-068 Skjelett
NUK-069 Hjerte - sporstoffene for myokardperfusjon
NUK-070 Hjerte - ergometri, farmakologisk belastning, SPECT og SPECT-CT
NUK-071 Lunge - lungeperfusjon, lungeventilasjon, SPECT-CT, ventilasjons-perfusjons-mismatch
NUK-072 Lunge - lungeventilasjons-perfusjonsscintigrafi
NUK-073 Thyreoideascintigrafi
NUK-074 Parathyreoidea
NUK-075 Gastrointestinal diagnostikk
NUK-076 Gastrointestinal diagnostikk - magetømming- , Meckels- og blødningsscintigrafi
NUK-077 Nyrer - dynamisk scintigrafi (MAG3), diuresescintigrafi, DMSA, DTPA
NUK-078 Nyrer - tolke MAG3 og DMSA-scintigrafi
NUK-079 Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi, dynamisk lymfescintigrafi og SPECT-CT
NUK-080 Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi ved malignt melanom og cancer mammae
NUK-081 Dopamintransporter-scintigrafi (DAT), FDG-PET/CT, PET og MIBG-hjerte
NUK-082 Sentralnervesystem - DAT-scintigrafi og FDG-PET hjerne
NUK-083 Inflammasjon - infeksjon
Onkologisk diagnostikk
NUK-084 Malignt melanom
NUK-085 Lungekreft
NUK-086 Lymfom
NUK-087 Gastrointestinal cancer
NUK-088 Hode-hals-cancer
NUK-089 Thyreoideacancer
NUK-090 Tumores av det sympatiske nervesystemet
NUK-091 Nevroendokrine tumores
NUK-092 Hjernecancer
NUK-093 Bekkencancer
NUK-094 Sarkomer
NUK-095 PET-granskning
Radionuklidbehandling
NUK-096 Dosimetri
NUK-097 Terapi ved benigne thyreoideasykdommer
NUK-098 Terapi ved maligne thyreoideasykdommer
NUK-099 Radionuklidterapi av skjelettmetastaser
NUK-100 Radiopeptidbehandling
NUK-101 Radiosynovektomi og SIRT
Barn - Undersøkelser hos barn
NUK-102 Undersøkelser hos barn
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Nukleærmedisin 4 - Organdiagnostikk og –terapi (E-læringskurs)
Etter et endt kurs skal deltagerne ha tilegnet seg praktiske ferdigheter i postprosessering og granskning av nukleærmedisinske organundersøkelser samt en forståelse for de grunnleggende patofysiologiske og tekniske prinsippene.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Nukleærmedisinske modaliteter
NUK-012 Planar scintigrafi
NUK-013 SPECT
Radiologi - Morfologisk diagnostikk - Projeksjonsradiologi, CT, MR og ultralyd
NUK-063 Ultralyd - sykdommer i thyroidea, parathyroidea, spyttkjertler
Nukleærmedisinsk organdiagnostikk
NUK-069 Hjerte - sporstoffene for myokardperfusjon
NUK-070 Hjerte - ergometri, farmakologisk belastning, SPECT og SPECT-CT
NUK-071 Lunge - lungeperfusjon, lungeventilasjon, SPECT-CT, ventilasjons-perfusjons-mismatch
NUK-072 Lunge - lungeventilasjons-perfusjonsscintigrafi
NUK-073 Thyreoideascintigrafi
NUK-074 Parathyreoidea
NUK-075 Gastrointestinal diagnostikk
NUK-076 Gastrointestinal diagnostikk - magetømming- , Meckels- og blødningsscintigrafi
NUK-077 Nyrer - dynamisk scintigrafi (MAG3), diuresescintigrafi, DMSA, DTPA
NUK-078 Nyrer - tolke MAG3 og DMSA-scintigrafi
NUK-081 Dopamintransporter-scintigrafi (DAT), FDG-PET/CT, PET og MIBG-hjerte
NUK-082 Sentralnervesystem - DAT-scintigrafi og FDG-PET hjerne
NUK-083 Inflammasjon - infeksjon
Radionuklidbehandling
NUK-096 Dosimetri
NUK-097 Terapi ved benigne thyreoideasykdommer
NUK-098 Terapi ved maligne thyreoideasykdommer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Nukleærmedisin 5 - Onkologisk diagnostikk og terapi (E-læringskurs)
Etter endt kurs skal kursdeltageren:
- Ha god forståelse for onkologisk bildediagnostikk med ulike radioaktive sporstoff som [18F]FDG, [68Ga]DOTATOC, [99mTc]MDP, ulike PSMA-ligander og radioaktiv merkede aminosyrer
- Ha god kunnskap om de ulike bildediagnostiske modalitetene som PET/CT, SPECT/CT
- Ha kunnskap om PET/MR
- Forstå grunnprinsippene av kreftbehandling ved ulike billedfunn ved de mest vanlige cancertyper
- Kunne tolke og beskrive en PET/CT og SPECT/CT-undersøkelser med diagnostisk programvare
- Kunne gi konstruktiv tilbakemelding til kolleger
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Nukleærmedisinske modaliteter
NUK-014 PET
NUK-015 Tumorstaging med PET
NUK-016 PET-tracere
Nukleærmedisinsk organdiagnostikk
NUK-068 Skjelett
NUK-079 Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi, dynamisk lymfescintigrafi og SPECT-CT
NUK-080 Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi ved malignt melanom og cancer mammae
NUK-081 Dopamintransporter-scintigrafi (DAT), FDG-PET/CT, PET og MIBG-hjerte
NUK-082 Sentralnervesystem - DAT-scintigrafi og FDG-PET hjerne
NUK-083 Inflammasjon - infeksjon
Onkologisk diagnostikk
NUK-084 Malignt melanom
NUK-085 Lungekreft
NUK-086 Lymfom
NUK-087 Gastrointestinal cancer
NUK-088 Hode-hals-cancer
NUK-089 Thyreoideacancer
NUK-090 Tumores av det sympatiske nervesystemet
NUK-091 Nevroendokrine tumores
NUK-092 Hjernecancer
NUK-093 Bekkencancer
NUK-094 Sarkomer
NUK-095 PET-granskning
Radionuklidbehandling
NUK-096 Dosimetri
NUK-099 Radionuklidterapi av skjelettmetastaser
NUK-100 Radiopeptidbehandling
NUK-101 Radiosynovektomi og SIRT
Barn - Undersøkelser hos barn
NUK-102 Undersøkelser hos barn
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Thoraxradiologi
Dette kurset arrangeres av radiologi, men LIS i både radiologi og nukleærmedisin deltar som ledd i utdanningen.
Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap om diagnostikk og i noe grad behandling av hjerte- og lungesykdommer.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Radiologi - Morfologisk diagnostikk - Projeksjonsradiologi, CT, MR og ultralyd
NUK-021 Anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thorax
NUK-033 CT - strålebelastning
NUK-040 Patologi i thorax
NUK-044 Tolke CT thorax og -abdomen
Thoraxradiologi - Teori
RAD-103 Røntgen, CT og MR - lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen (3a)
RAD-104 Patologi i thorax (3a)
RAD-105 Røntgen og CT - lungesykdommer og luftveissykdommer (3b)
RAD-106 Nodulære fortetninger - benigne og maligne sykdommer (3a)
RAD-107 Immunsupprimerte og pasienter med medfødte lungesykdommer (3b)
RAD-108 Røntgen, CT, MR og nukleærmedisin - patologi i lungekar og sykdommer (3a)
RAD-109 Patologiske funn i thoraxveggen, mediastinum og pleura (3a)
RAD-110 Lungeembolier (3a)
RAD-111 Ultralydveiledet pleuratapping og aspirasjon (3a)
RAD-112 CT og MR - bruk av protokoller (3a)
RAD-113 Biopsier i thorax (3b)
Traume-/akuttradiologi – Thorax/Kar radiologi – Teori
RAD-318 Pneumothorax og pneumo-mediastinum (3a)
RAD-319 Mediastinal blødning, tracheobronkial skade, hjertekontusjon og aortaruptur (3a)
RAD-320 Lungekontusjoner, lacerasjoner, øsofagusskader og diafragmarupturer (3a)
RAD-321 Akutt blødning etter traume (3a)
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Gastroenterologisk radiologi
Dette kurset arrangeres av radiologi, men LIS i både radiologi og nukleærmedisin deltar som ledd i utdanningen.
Kurset skal gi legen som spesialiserer seg i radiologi de nødvendige kunnskaper og ferdigheter i gastroenterologisk radiologi, for å kunne drive diagnostikk av de vanligste tilstander og sykdommer i gastrointestinal tractus. Dette inkluderer også valg av egnet undersøkelsesmodalitet ut fra klinisk problemstilling.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Nukleærmedisinsk organdiagnostikk
NUK-075 Gastrointestinal diagnostikk
Abdominalradiologi - Teori
RAD-046 Tidligere operasjoner/ intervensjoner i abdomen - bildediagnostiske metoder og funn (3a)
RAD-047 Abdominale akutte tilstander ved undersøkelser (3a)
RAD-048 Tumores i abdomen - funn og differensialdiagnoser (3a)
RAD-049 Sykdommer i abdomen (3a)
RAD-050 Tumores i abdomen - funn og differensialdiagnoser (3b)
RAD-051 TNM klassifisering (3a)
RAD-052 TNM klassifisering (3b)
RAD-053 Endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET (3a)
RAD-054 Endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET (3b)
RAD-055 Inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner (3a)
RAD-056 Inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner (3a)
RAD-057 Kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjo (3a)
RAD-058 Kvantifisering (3a)
RAD-059 Kvantifisering (3b)
RAD-060 Vaskulære tilstander (3a)
RAD-061 Vaskulære tilstander (3b)
RAD-062 Perfusjon for differensiering av lesjoner (3a)
RAD-063 Perfusjon for differensiering av lesjoner - perfusjonsavbildning (3b)
RAD-064 Evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer (3a)
RAD-065 Evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer (3b)
RAD-066 Radiologiske intervensjoner i abdomen (3a)
RAD-067 Radiologiske intervensjoner i abdomen (3b)
RAD-068 Protokoller for CT og MR (3a)
Traume-/akuttradiologi – Generell traumeradiologi – Teori
RAD-307 Traume og sekvele etter traume (3a)
RAD-309 FAST-Ultralyd (3a)
Traume-/akuttradiologi – Abdominal radiologi – Teori
RAD-310 Intra og retroperitoneale blødninger, intra- og ekstraperitoneal fri luft (3a)
RAD-311 Parenkym- og tarmskader (3a)
RAD-312 Aktiv blødning og hypoperfusjons kompleks (3a)
Traume-/akuttradiologi – Uroradiologi – Teori
RAD-313 Nyreskader (3a)
RAD-314 Ureter, blære og urethraskader (3a)
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Skjelettradiologi/traumatologi
Dette kurset arrangeres av radiologi, men LIS i både radiologi og nukleærmedisin deltar som ledd i utdanningen.
Etter dette kurset skal LIS kunne:
- resonnere rundt de forskjellige modaliteters styrke og svakheter i utredning av bløtvevs-og skjelettpatologi.
- gjenkjenne anatomiske strukturer og varianter innen skjelettet.
- beskrive vanlige degenerative tilstander og skader i skjelett og bløtvev med fokus på columna og store ledd (skulder, hofte, kne).
- kjenne til utredning og typiske funn ved inflammatoriske og infeksiøse tilstander i bløtvev og skjelett, og differensiere disse fra degenerasjon og metabolske skjelettsykdommer.
- vurdere osteosynteser og proteser, og komplikasjoner etter disse.
- beskrive benigne og maligne karakteristika ved tumores i bløtvev og skjelett, og kjenne til retningslinjer for utredning og henvisning til Sarkomsenter.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Radiologi - Morfologisk diagnostikk - Projeksjonsradiologi, CT, MR og ultralyd
NUK-025 Projeksjonsradiologi - degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet
NUK-028 Projeksjonsradiologi - røntgendiagnostikk av skjelettet
NUK-043 Tolke og beskrive CT av skjelett og ledd
Muskelskjelett-radiologi - Teori
RAD-150 Medfødte skjelettsykdommer og dysplasier (3b)
RAD-151 Osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling (3b)
RAD-152 Bentumores og bløtvevssarkomer (3b)
RAD-153 Frakturer - inndeling/klassifikasjon (3a)
RAD-154 Osteosytese/protese (3a)
RAD-155 Degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet (3a)
RAD-156 Muskel og senerupturer (3a)
RAD-157 Revmatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon (3b)
RAD-158 Muskel-/skjelettanatomi (3a)
RAD-159 Skjelett- og bløtdelstraume (3a)
RAD-160 Artrografier (3b)
Traume-/akuttradiologi – Muskel-skjelett radiologi – Teori
RAD-317 Muskel-skjelettsystemet ved hardt skadede pasienter (3a)
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Nevroradiologi/ ØNH-radiologi
Dette kurset arrangeres av radiologi, men LIS i både radiologi og nukleærmedisin deltar som ledd i utdanningen.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Radiologi - Morfologisk diagnostikk - Projeksjonsradiologi, CT, MR og ultralyd
NUK-033 CT - strålebelastning
NUK-063 Ultralyd - sykdommer i thyroidea, parathyroidea, spyttkjertler
Øre-nese-hals og øye - Teori
RAD-285 Normalanatomi i hode, hals og kjeveregion (3a)
RAD-286 Medfødte tilstander/lesjoner i hode og halsregion (3a)
RAD-287 Sykdommer i hode -og halsregion (3a)
RAD-288 Sykdommer i øyet og orbita (3b)
RAD-289 Sykdommer og unormal funksjon i kjeveleddet (3a)
RAD-290 Sykdommer i tinningben (3b)
RAD-291 Infeksjon og tumores i bihuler, larynx, pharynx, munnhule og ansikt (3b)
RAD-292 Sykdommer i glandula thyreoidea, paratyreoidea og spyttkjertler (3b)
RAD-293 Ultralydveiledet punksjon av lymfeknuter og glandula thyreoidea (3b)
RAD-294 Nukleærmedisinske undersøkelser - glandula thyroidea (3b)
Øre-nese-hals og øye - Ferdigheter
RAD-298 MR orbita, tinningben, ansikt og hals (3b)
Traume-/akuttradiologi – Nevroradiologi, øye- og ØNH radiologi – Teori
RAD-322 Skalle, skallebasisfrakturer og ansiktsfrakturer (3a)
RAD-323 Subdural, epidural og sub-arachnoidale blødninger (3a)
RAD-324 Parenkymskader og dyp axonal skade (3a)
RAD-325 Skader på bihuler og larynx, pharynx og munnhule (3a)
Traume-/akuttradiologi – Barneradiologi – Teori
RAD-326 Hodetraumer, nakkefrakturer og pseudoluksasjoner hos barn (3a)
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i nukleærmedisin
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for spesialistutdanning i nukleærmedisin. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i nukleærmedisin» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i nukleærmedisin, ta
kontakt med RegUt HSØ.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i nukleærmedisin
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.