Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål nevrokirurgi og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i nevrokirurgi og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i nevrokirurgi
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i nevrokirurgi:
Om nasjonalt anbefalte kurs i nevrokirurgi
De nasjonalt anbefalte kursene i nevrokirurgi utgjør til sammen fem kurs. Kursene arrangeres av ulike regionale utdanningssenter og har en både praktisk og teoretisk karakter.
Scandinavian Course in Neurosurgery (Beito-kursene) / The European Association of Neurosurgical Societies (EANS) - kursene
Etter kurset skal LIS ha god kunnskap om vev og vevshåndtering, kunne oppdatere og anvende anatomikunnskap og gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med et hvert nevrokirurgisk inngrep. LIS skal ha god kunnskap om de vanligste nevrokirurgiske instrumenter under de vanligste nevrokirurgiske inngrep. Videre; Ha god kunnskap om bildetekniske og nevrofysiologiske hjelpemidler under nevrokirurgiske inngrep. Ha god kunnskap om bildediagnostikk og selvstendig kunne bidra til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen som baserer seg på denne modaliteten.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av tilstander der det kan være aktuelt med funksjonell nevrokirurgisk intervensjon. Videre skal LIS kunne delta i vurdering, planlegging og under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling med innlegging og bytting av baklofenpumper og nervestimulator. Ha kjennskap til hovedprinsippene for innlegging av dyp hjernestimulering (DBS), epilepsikirurgi og smertekirurgi.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi og patofysiologi, og selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av alle typer hydrocephalus, herunder:
- kommuniserende og obstruktiv hydrocephalus
- normaltrykkshydrocephalus
- post-traumatisk hydrocephalus
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av infeksiøse tilstander i SNS. Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av infeksiøse tilstander i SNS, herunder punksjon og evakuering av intrakraniale og spinale abcesser.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av nevrokirurgiske tilstander hos barn (<18 år), herunder basale kunnskaper i medisinsk genetikk og prinsippene for famileutredning. Herunder:
- medfødte tilstander
- infeksiøse tilstander i SNS
- tilstander der funksjonelle nevrokirurgiske inngrep kan være aktuelle
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Faglig teoretisk kunnskap og akademisk kompetanse
NKI-001 Akutte nevrokirurgiske tilstander
Hodetraumer
NKI-011 Hodeskader, pre- og intrakraniale kar
Intrakranielle tumorer
NKI-015 Epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling
Cerebrovaskulære lidelser
NKI-019 Hjerneblødninger (ICH) - Intraventrikulære blødninger (IVH) - Maligne hjerneinfarkt
NKI-020 Subarachnoidale blødninger (SAH) - aneurismer og arteriovenøse malformasjoner (AVM)
Spinale traumer
NKI-023 Alle typer spinale traumer
Degenerative spinale lidelser
NKI-025 Degenerative tilstander i columna
Spinale tumorer
NKI-027 Spinale tumorer - Intraoperativ monitorering - behandling
Infeksjoner i sentralnervesystemet (SNS)
NKI-028 Infeksiøse tilstander i SNS
Nevrokirurgiske tilstander hos barn
NKI-029 Barn <18 år
Funksjonell nevrokirurgi
NKI-031 Baklofenpumper, nervestimulator, DBS, epilepsikirurgi og smertekirurgi
Perifer nevrokirurgi
NKI-032 Hovedgruppene - entrapment-tilstander og tumorer i det perifere nervesystemet
Nevrointensiv behandling
NKI-034 Hovedprinsipper - rehabilitering og sosiale støtteordninger
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HV beskjed.
Advanced trauma life support (ATLS) kurs
Se
ATLS (nkt-traume.no)
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Faglig teoretisk kunnskap og akademisk kompetanse
NKI-001 Akutte nevrokirurgiske tilstander
NKI-002 Operasjonsindikasjon - akutte og elektive pasienter
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HV beskjed.
Klinisk nevroanatomi med hjernedisseksjon
Dette kurset arrangeres felles med nevrologi og klinisk nevrofysiologi.
Etter kurset skal LIS ha / kunne:
- Detaljert kunnskap om hjernens makroanatomi.
- Detaljert kunnskap funksjonell organisering av sentralnervesystemet.
- Beskrive lesjoners beliggenhet i forhold til viktige anatomiske strukturer på bakgrunn av klinisk billeddiagnostikk.
- ForstCerebrovaskulære sykdommer å korrelasjon mellom strukturelle lesjoner og kliniske utfall.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Basale kirurgiske ferdigheter
NKI-008 Vev og vevshåndtering
Nevrologisk tjeneste ved annen enhet
NEV-005 Sjeldne nevrologiske lidelser og generell nevrologi
Nevroanatomi
NEV-006 Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet
Basale nevrovitenskapelige kunnskaper
KNF-001 Nevroanatomi og muskelanatomi
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HV beskjed.
Basic surgical skills course
Etter kurset skal LIS ha god kunnskap om basal kirurgisk teknikk med fokus på knyting, suturteknikk og ulik vevshåndtering.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Basale kirurgiske ferdigheter
NKI-008 Vev og vevshåndtering
NKI-009 Nevrokirurgiske instrumenter
NKI-010 Bildetekniske og nevrofysiologiske hjelpemidler
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HV beskjed.
Disseksjonskurs
Dette er et nevrokirurgisk disseksjonskurs med fokus på basale nevrokirurgiske tilganger og anatomisk kunnskap. Det er 2 kursdeltagere per preparat og det er en instruktør per 2 deltagere. LIS skal lære seg standard tilganger som pterional, orbito-zygomatisk, sub-temporal, retrosigmoid, sub-occipital og parasaggital tilgang. Videre disseksjon av subarachnoidale cisterner og nevro-vaskulære strukturer. Hovedfokus i kurset vil klart være på egen disseksjon med god veiledning.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Basale kirurgiske ferdigheter
NKI-008 Vev og vevshåndtering
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HV beskjed.
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i nevrokirurgi
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for spesialistutdanning i nevrokirurgi. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i nevrokirurgi» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til gjeldene langtidsplan eller årshjul for kurs i nevrokirurgi, ta
kontakt med RegUt HV.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i nevrokirurgi
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.