Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål medisinsk mikrobiologi og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til
Kjenne til | Ha kjennskap til
Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i medisinsk mikrobiologi og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i medisinsk mikrobiologi
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i medisinsk mikrobiologi:
Om nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk mikrobiologi
Antimikrobielle midler
Antimikrobielle midler arrangeres felles med infeksjonssykdommer (Antibiotika).
Teoretisk innføring og praktisk bruk av antimikrobielle midler ved infeksjonssykdommer. Antimikrobielle midlers virkningsmekanisme og bivirkninger, farmakokinetikk, resistensbestemmelse, resistensutvikling i relasjon til antibiotikabruk. Gjennomgang av de ulike antimikrobielle midler. Antimikrobiell behandling med spesiell vekt på alvorlige infeksjoner. Behandling av vanlige og viktige infeksjonssykdommer vil bli gjennomgått.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Antimikrobielle midler
MMB-087 Klassifikasjon, virkning og klinisk bruk
MMB-088 Klinisk indikasjon, bivirkningsprofil og resistens
MMB-089 Nasjonale retningslinjer - antibiotikabehandling
MMB-090 Farmakokinetikk og farmakodynamikk
MMB-091 Indikasjon og profylakse
MMB-092 Serumkonsentrasjonsmålinger
Intensivbehandling
INF-006 Intensivmedisinsk behandling - infeksjoner
INF-007 Mikrobiologiske funn hos intensivpasienter - nosokomiale resistensforhold
INF-008 Sepsis med multiorgansvikt
INF-009 Kirurgiske inngrep - infeksjonskomplikasjoner
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Parasittologi
Dette kurset arrangeres felles med infeksjonssykdommer.
Etter endt kurs skal deltakerne kjenne til de viktigste humanpatogene parasittsykdommene, både som infeksjonssykdommer i Norge og som endemiske sykdommer globalt. Deltakerne får praktisk mikroskopierfaring, samt kunnskap om ulike parasittdiagnostiske metoder. Kurset er knyttet opp som læringsaktivitet til læringsmålene for infeksjonssykdommer og mikrobiologi, men egner seg også for leger under spesialisering i allmennmedisin, pediatri og indremedisin og leger som skal arbeide i utviklingsland.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi
MMB-030 Lysmikroskopi
MMB-031 Fargemetoder
MMB-032 Gjenkjenne mikrober i mikroskop
Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking,-transport og -håndtering
MMB-007 Prøvetaking, transport og mottak av prøver
Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat
MMB-009 Laboratorieresultat – tolkning og rådgivning
Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104 Nukleinsyreamplifikasjonstester og DNA-sekvensering
MMB-110 Molekylærbiologiske tester – infeksjonsmedisinske problemstillinger
Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-079 Isolering av pasienter
MMB-084 Infeksjonsforebygging og -kontroll
MMB-085 Kommunisere, koordinere og ivareta folkehelseaspektet
Pasientnære analyser
MMB-135 Pasientnære mikrobiologiske tester
Parasittologi
MMB-071 Prøvemateriale og analyse
MMB-073 Parasittologiske henvisningslaboratorier
MMB-069 Parasittologiske funn - klinisk relevans
MMB-070 Parasittologisk diagnostikk - veilede i metoder
MMB-067 Parasittinfeksjoner
MMB-072 Konsentrering og forbehandling av prøver
MMB-068 Feces-preparat og blodutstryk. Molekylærbiologiske og immunologiske tester
Basiskompetanse
INF-001 Infeksjoner - diagnostikk, behandling og oppfølging
INF-002 Interaksjoner – mikrober og vert
INF-004 Feber, ukjent årsak
Seksuelt overførbare sykdommer
INF-021 Diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar
Importsykdommer
INF-023 Epidemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjon
INF-024 Særlig farlige infeksjonssykdommer
INF-025 Epidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise
INF-037 Infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd
Antimikrobiell behandling
INF-031 Antimikrobiell profylakse
INF-033 Antimikrobielle legemidler – indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer
Epidemiologi
INF-038 Smittsomme sykdommer - melderutiner
Smittevern
INF-040 Smittsomme sykdommer – risiko for smittespredning
INF-042 Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning
Mikrobiologi
INF-045 Immunsvekkede pasienter – mikrober som kan føre til infeksjoner
INF-046 Prøvetaking og valg av transportmedium
INF-047 Kliniske mikrobiologiske identifikasjonsmetoder, resistensbestemmelse og diagnostikk
INF-048 Mikrobiologisk hurtigdiagnostikk
INF-049 Mikrobiologiske funn – klinisk relevans, antimikrobiell behandling og sykehushygiene
INF-050 Mikrobiologiske svar
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Sykehushygiene
Dette kurset arrangeres felles med infeksjonssykdommer.
Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap om:
- Organisering av sykehushygienisk arbeid, relevant lov- og regelverk.
- Basale smittvernrutiner, forebyggende tiltak mot de viktigste sykehusinfeksjonene og kunnskapsgrunnlaget for disse.
- Antibiotikaresistente bakterier som problem i helseinstitusjon.
- Håndtering av infeksjonsutbrudd, utøving av praktisk smittevern.
- Hvordan smitteverntiltak implementeres.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-074 Smittevernkoordinerende lege
MMB-076 Smittevern i sykehus
MMB-079 Isolering av pasienter
MMB-081 Desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker
MMB-082 Melding og overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens
MMB-083 Nosokomial spredning
MMB-086 Smittevernrutiner
Smittevern
INF-040 Smittsomme sykdommer - risiko for smittespredning
INF-041 Resistente mikrober - oppdage sykdomstilfeller, utrede og varsle
INF-042 Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning
INF-043 Resistente mikrober - sanering av bærerskap
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Antibakterielle resistensmekanismer
Etter kurset skal deltakerne ha en grunnleggende forståelse av antibiotikaresistens hos bakterier herunder:
- Ha god kunnskap om de vanligst brukte antimikrobielle midler, (inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk)
- Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier
- Skal kunne forklare hvordan resistens oppstår og spres
- Skal kunne forklare kliniske konsekvenser av resistens
- Skal kunne forklare muligheter og begrensninger i metoder for påvisning av resistens, tolkning og klinisk betydning
- Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning
- Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse av antibiotikaresistente bakterier
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Bakteriologi
MMB-033 Epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging
Resistens mot antimikrobielle midler
MMB-093 Bakterier - resistensmekanismer og antibiotikabehandling
MMB-095 Antibiotikaresistens - resistensovervåkning
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Genteknologiske teknikker
Etter endt kurs skal deltagerne kunne:
- Vurdere fordeler og ulemper ved ulike molekylærbiologiske metoder til bruk i mikrobiologisk diagnostikk og typing
- Velge molekylærbiologiske analysemetoder ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger
- Tolke resultater fra molekylærbiologiske metoder i diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiologi
- Vurdere feilkilder ved bruk av ulike molekylærbiologiske metoder i diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiologi
- Planlegge og gjennomføre validering av molekylærmedisinske metoder for diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiolog
- Beskrive grunnleggende nytte og begrensinger ved nye molekylærbiologiske metoder for diagnostikk og typing innen medisinske mikrobiologi
- Beskrive grunnleggende karakteristika ved mikrobers genomer og grunnleggende kunnskap om bioinformatiske metoder for analyse av slike genomer
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Bakteriologi
MMB-038 Molekylærbiologiske metoder
MMB-043 Molekylærbiologiske metoder - typing av bakterier
Virologi
MMB-051 Molekylærbiologiske metoder - virologisk diagnostikk
Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104 Nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering
MMB-105 Nukleinsyrer - isolering
MMB-106 Nukleinsyre amplifikasjonstester
MMB-107 Nukleinsyresekvens
MMB-108 Molekylærbiologiske- og andre teknikker
MMB-109 Utbruddskartlegging - molekylærbiologiske teknikker
MMB-110 Molekylærbiologiske tester -infeksjonsmedisinske problemstillinger
MMB-111 Fremvoksende teknologier innen diagnostikk
MMB-112 Mikrobers genomer - oppbygning og organisering
MMB-113 Mikrobers genomer - bioinformatiske metoder
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Infeksjonsimmunologisk diagnostikk
Etter kurset skal deltakerne ha fått innsikt i de viktigste prinsippene for immunologisk diagnostikk av infeksjonssykdommer. Kurset gir en innføring i og oppdatering av infeksjonsimmunologiske prinsipper og diagnostiske overveielser. Initialt vil det gis en gjennomgang av hvordan immunsystemet responderer på smitte. Deretter foreleses metodiske innfallsvinkler og tilslutt gjennomgås diagnostisk anvendelse av metodene.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap
MMB-002 Immunsystemet
Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi
MMB-023 Serologiske metoder - prinsipper
MMB-027 Virus nøytralisasjonstest
MMB-028 Aviditetsmåling
Virologi
MMB-050 Serologiske metoder - virologisk diagnostikk
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Mykobakterier*
*Kurset samlokaliseres med Infeksjonssykdommer: Diagnostikk og behandling av tuberkulose
Læringsutbytte medisinsk mikrobilogi:
Kjenne til epidemiologiske forhold ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner, lokalt og globalt. Forstå patogenesen ved mykobakterieinfeksjoner inkludert TB. Gjennomføre mikrobiologisk diagnostikk ved mykobakterieinfeksjoner. Effektuere/tolke resistensbestemmelse av Mycobacterium tuberculosis og NTM. Kjenne til typing av mykobakterier. Forstå utvikling av antibiotika-resistens ved MDR/XDR-TB. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern.
Læringsutbytte infeksjonssykdommer/lungesykdommer:
Identifisere pasienter med mykobakterieinfeksjoner inkludert tuberkulose (TB). Analysere kliniske funn ved TB (med hovedvekt på lunge-TB) og andre mykobakterieinfeksjoner. Gjennomføre korrekt mykobakteriediagnostikk / Bruke TB diagnostikk effektivt. Beskrive potensielle feilkilder ved undersøkelse av pasienter og prøvetaking. Gjennomføre korrekt TB behandlingsopplegg. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern. Beskrive utfordringer ved tolkning av respirasjonsfysiologiske funn og avbildningsfunn ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner. Veilede TB-pasienter når det gjelder smitte og ulike aktiviteter som kan føre til forverring av tilstanden.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål**:
Bakteriologi
MMB-046 Mykobakterielle infeksjoner
Mykobakterieinfeksjoner
INF-026 Aktiv tuberkulose
INF-027 Resistent tuberkulose
INF-028 Latent tuberkulose
INF-029 Mykobakterielle infeksjoner utenom tuberkulose
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
**Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Sopp
Etter dette kurset skal LIS:
- Kjenne til de vanligst forekommende kliniske bilder ved soppinfeksjon
- Kjenne til de hyppigst forekommende sopparter som gir infeksjon hos utsatte pasienter
- Kunne identifisere pasienter med risiko for alvorlig soppinfeksjon
- Kjenne til ulike diagnostiske metoder for å påvise soppinfeksjon og rettlede kliniker i egnet diagnostikk av de vanligste infeksjonene.
- Kjenne til utfordringer ved tolkning av funn av sopp i pasientprøver
- Ha kjennskap til ulike antifungale midler og ulike sopparters naturlige resistensmønster
- Kunne vurdere resistensavlesning av de vanligste Candida arter
- Ha kjennskap til nasjonale referansefunksjoner og internasjonale guidelines for diagnostikk og behandling
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Mykologi
MMB-058 Soppinfeksjoner
MMB-059 Konvensjonelle, molekylærbiologiske og immunologiske metoder
MMB-060 Immunsupprimerte pasienter
MMB-061 Mykologisk diagnostikk - veilede i metoder
MMB-062 Mykologisk diagnostikk
MMB-063 Serologiske tester -antigenpåvisning
MMB-064 Relevante dyrkningsmedier
MMB-065 Mykologiske referansefunksjoner
MMB-066 Mykologiske funn - klinisk relevans
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk mikrobiologi
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i medisinsk mikrobiologi» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i medisinsk mikrobiologi, ta
kontakt med RegUt HMN.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i medisinsk mikrobiologi
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.