Spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi

Denne siden er laget for leger i spesialisering i medisinsk mikrobiologi og omhandler spesialistutdanning. Her finner du informasjon om roller og ansvar for spesialistutdanningen, læringsmål, læringsaktivitetene som anbefales av Helsedirektoratet (nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer), kurspåmelding og relevante lenker for spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi.

Du finner også kontaktinformasjon til Regionalt utdanningssenter for LIS HMN, som har fagkontaktansvar for medisinsk mikrobiologi, nederst på siden.

Send oss en tilbakemelding!

Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspilll til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.

 


Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

Helsedirektoratet

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

De regionale helseforetakene

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen


 



Læringsmål medisinsk mikrobiologi og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter
KompetansenivåKunnskap​​Ferdigheter
Laveste kompetansenivå​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå​Ha kunnskap om​Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå​Ha god kunnskap om​Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?

​Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del*
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

 

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i medisinsk mikrobiologi og felles kompetansemål som du finner her:



Anbefalinger om læringsaktiviteter i medisinsk mikrobiologi

Hva er en læringsaktivitet?

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

 

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i medisinsk mikrobiologi:



Om nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk mikrobiologi

Antimikrobielle midler

Teoretisk innføring og praktisk bruk av antimikrobielle midler ved infeksjonssykdommer. Antimikrobielle midlers virkningsmekanisme og bivirkninger, farmakokinetikk, resistensbestemmelse, resistensutvikling i relasjon til antibiotikabruk. Gjennomgang av de ulike antimikrobielle midler. Antimikrobiell behandling med spesiell vekt på alvorlige infeksjoner. Behandling av vanlige og viktige infeksjonssykdommer vil bli gjennomgått.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Antimikrobielle midler
MMB-087 Klassifikasjon, virkning og klinisk bruk
MMB-088 Klinisk indikasjon, bivirkningsprofil og resistens
MMB-089 Nasjonale retningslinjer - antibiotikabehandling
MMB-090 Farmakokinetikk og farmakodynamikk
MMB-091 Indikasjon og profylakse
MMB-092 Serumkonsentrasjonsmålinger

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

Parasittologi

Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med praktisk og teoretisk kunnskap slik at de blir i stand til å kunne diagnostisere og behandle de viktigste parasittsykdommene, med fokus på parasittære sykdommer både som infeksjonssykdommer i Norge og som endemiske sykdommer i tropiske land.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Parasittologi
MMB-067 Parasittinfeksjoner
MMB-068 Feces-preparat og blodutstryk. Molekylærbiologiske og immunologiske tester
MMB-070 Parasittologisk diagnostikk - veilede i metoder
MMB-071 Prøvemateriale og analyse
MMB-072 Konsentrering og forbehandling av prøver
MMB-073 Parasittologiske henvisningslaboratorier

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

Sykehushygiene

Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap om:

  • Organisering av sykehushygienisk arbeid, relevant lov- og regelverk.
  • Basale smittvernrutiner, forebyggende tiltak mot de viktigste sykehusinfeksjonene og kunnskapsgrunnlaget for disse.
  • Antibiotikaresistente bakterier som problem i helseinstitusjon.
  • Håndtering av infeksjonsutbrudd, utøving av praktisk smittevern.
  • Hvordan smitteverntiltak implementeres.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-074 Smittevernkoordinerende lege
MMB-076 Smittevern i sykehus
MMB-079 Isolering av pasienter
MMB-081 Desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker
MMB-082 Melding og overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens
MMB-083 Nosokomial spredning
MMB-086 Smittevernrutiner

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

Antibakterielle resistensmekanismer

Etter kurset skal deltakerne ha en grunnleggende forståelse av antibiotikaresistens hos bakterier herunder:

  • Ha god kunnskap om de vanligst brukte antimikrobielle midler, (inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk)
  • Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier
  • Skal kunne forklare hvordan resistens oppstår og spres
  • Skal kunne forklare kliniske konsekvenser av resistens
  • Skal kunne forklare muligheter og begrensninger i metoder for påvisning av resistens, tolkning og klinisk betydning
  • Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning
  • Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse av antibiotikaresistente bakterier

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Bakteriologi
MMB-033 Epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging
Resistens mot antimikrobielle midler
MMB-093 Bakterier - resistensmekanismer og antibiotikabehandling
MMB-095 Antibiotikaresistens - resistensovervåkning

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

Genteknologiske teknikker

Etter endt kurs skal deltagerne kunne:

  • Vurdere fordeler og ulemper ved ulike molekylærbiologiske metoder til bruk i mikrobiologisk diagnostikk og typing
  • Velge molekylærbiologiske analysemetoder ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger
  • Tolke resultater fra molekylærbiologiske metoder i diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiologi
  • Vurdere feilkilder ved bruk av ulike molekylærbiologiske metoder i diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiologi
  • Planlegge og gjennomføre validering av molekylærmedisinske metoder for diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiolog
  • Beskrive grunnleggende nytte og begrensinger ved nye molekylærbiologiske metoder for diagnostikk og typing innen medisinske mikrobiologi
  • Beskrive grunnleggende karakteristika ved mikrobers genomer og grunnleggende kunnskap om bioinformatiske metoder for analyse av slike genomer

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Bakteriologi
MMB-038 Molekylærbiologiske metoder
MMB-043 Molekylærbiologiske metoder - typing av bakterier
Virologi
MMB-051 Molekylærbiologiske metoder - virologisk diagnostikk
Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104 Nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering
MMB-105 Nukleinsyrer - isolering
MMB-106 Nukleinsyre amplifikasjonstester
MMB-107 Nukleinsyresekvens
MMB-108 Molekylærbiologiske- og andre teknikker
MMB-109 Utbruddskartlegging - molekylærbiologiske teknikker
MMB-110 Molekylærbiologiske tester -infeksjonsmedisinske problemstillinger
MMB-111 Fremvoksende teknologier innen diagnostikk
MMB-112 Mikrobers genomer - oppbygning og organisering
MMB-113 Mikrobers genomer - bioinformatiske metoder

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

Infeksjonsimmunologisk diagnostikk

Etter kurset skal deltakerne ha fått innsikt i de viktigste prinsippene for immunologisk diagnostikk av infeksjonssykdommer. Kurset gir en innføring i og oppdatering av infeksjonsimmunologiske prinsipper og diagnostiske overveielser. Initialt vil det gis en gjennomgang av hvordan immunsystemet responderer på smitte. Deretter foreleses metodiske innfallsvinkler og tilslutt gjennomgås diagnostisk anvendelse av metodene.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap
MMB-002 Immunsystemet
Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi
MMB-023 Serologiske metoder - prinsipper
MMB-027 Virus nøytralisasjonstest
MMB-028 Aviditetsmåling
Virologi
MMB-050 Serologiske metoder - virologisk diagnostikk

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

Mykobakterier*

*Kurset samlokaliseres med Infeksjonssykdommer: Diagnostikk og behandling av tuberkulose

LÆRINGSUTBYTTE MEDISINSK MIKROBIOLOGI: Kjenne til epidemiologiske forhold ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner, lokalt og globalt. Forstå patogenesen ved mykobakterieinfeksjoner inkludert TB. Gjennomføre mikrobiologisk diagnostikk ved mykobakterieinfeksjoner. Effektuere/tolke resistensbestemmelse av Mycobacterium tuberculosis og NTM. Kjenne til typing av mykobakterier. Forstå utvikling av antibiotika-resistens ved MDR/XDR-TB. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern.

LÆRINGSUTBYTTE INFEKSJONSYKDOMMER/LUNGESYKDOMMER: Identifisere pasienter med mykobakterieinfeksjoner inkludert tuberkulose (TB). Analysere kliniske funn ved TB (med hovedvekt på lunge-TB) og andre mykobakterieinfeksjoner. Gjennomføre korrekt mykobakteriediagnostikk / Bruke TB diagnostikk effektivt. Beskrive potensielle feilkilder ved undersøkelse av pasienter og prøvetaking. Gjennomføre korrekt TB behandlingsopplegg. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern. Beskrive utfordringer ved tolkning av respirasjonsfysiologiske funn og avbildningsfunn ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner. Veilede TB-pasienter når det gjelder smitte og ulike aktiviteter som kan føre til forverring av tilstanden.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål**:

Bakteriologi
MMB-046 Mykobakterielle infeksjoner

Mykobakterieinfeksjoner
INF-026 Aktiv tuberkulose
INF-027 Resistent tuberkulose
INF-028 Latent tuberkulose
INF-029 Mykobakterielle infeksjoner utenom tuberkulose

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

**Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

Sopp

Etter dette kurset skal LIS:

  • Kjenne til de vanligst forekommende kliniske bilder ved soppinfeksjon
  • Kjenne til de hyppigst forekommende sopparter som gir infeksjon hos utsatte pasienter
  • Kunne identifisere pasienter med risiko for alvorlig soppinfeksjon
  • Kjenne til ulike diagnostiske metoder for å påvise soppinfeksjon og rettlede kliniker i egnet diagnostikk av de vanligste infeksjonene.
  • Kjenne til utfordringer ved tolkning av funn av sopp i pasientprøver
  • Ha kjennskap til ulike antifungale midler og ulike sopparters naturlige resistensmønster
  • Kunne vurdere resistensavlesning av de vanligste Candida arter
  • Ha kjennskap til nasjonale referansefunksjoner og internasjonale guidelines for diagnostikk og behandling

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Mykologi
MMB-058 Soppinfeksjoner
MMB-059 Konvensjonelle, molekylærbiologiske og immunologiske metoder
MMB-060 Immunsupprimerte pasienter
MMB-061 Mykologisk diagnostikk - veilede i metoder
MMB-062 Mykologisk diagnostikk
MMB-063 Serologiske tester -antigenpåvisning
MMB-064 Relevante dyrkningsmedier
MMB-065 Mykologiske referansefunksjoner
MMB-066 Mykologiske funn - klinisk relevans

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.

 

Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:



Plan for nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk mikrobiologi

Her finner du gjeldende langtidsplan for kursene som anbefales for spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi. For hver kursrekke er det i tillegg utarbeidet et årshjul, som angir ønsket hyppighet og regionvis fordeling av kurs over en fem års periode. Fordi ulike hensyn kan medføre utsettelser eller ekstrakurs, vil gjeldende plan kunne avvike noe fra årshjulet. For å gi LIS, ledere, kursledere og andre involverte innsikt i både gjeldende langtidsplan og årshjulet den utarbeides etter, publiserer vi begge.

Tidspunkt og påmelding til kommende kurs annonseres seks måneder før oppstart. Du finner disse under «Annonserte kurs for LIS i medisinsk mikrobiologi» lenger ned på siden.


Gjeldende langtidsplan – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for medisinsk mikrobiologi

PDF-en under viser gjeldende plan for gjennomføring av Helsedirektoratets anbefalte kurs i medisinsk mikrobiologi for de kommende årene:

Her finner du praktisk informasjon om deltakelse på kurs.


Årshjul – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for medisinsk mikrobiologi

PDF-en under viser årshjul for hvordan nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk mikrobiologi skal planlegges over en fem års periode. Hensikten med å publisere årshjulet, er å gi innsikt i hvordan kursplasser er planlagt og dimensjonert, for å gjøre det mulig å planlegge og komme med forslag til hensiktsmessige endringer. Årshjulet gjelder fra 2022, dvs. at syklusen starter med 2022 som første år, 2023 som andre år, osv.

Har du innspill til gjeldene langtidsplan eller årshjul for kurs i medisinsk mikrobiologi, ta kontakt med RegUt HMN.


Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i medisinsk mikrobiologi

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.


Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning

For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider:

Regler for gammel spesialistutdanning – medisinsk mikrobiologi

​Har du flere spørsmål om gammel ordning? På lenken under finner du mer informasjon om regler for godkjenning etter gammel ordning, tellende timer på digitale kurs, overgangsregler og lignende:

Om gammel ordning og overgang til ny


 

Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi 

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

  • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
  • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
  • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
  • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
  • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
  • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
  • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
  • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
  • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for medisinsk mikrobiologi finner du i lenken under:


 

Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Midt-Norge har ansvaret for medisinsk mikrobiologi. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
St. Olavs hospital
Postboks 3250 Torgarden,
7006 Trondheim

Postadresse
St. Olavs hospital
Harald Hardrådesgate 14
7030 Trondheim

Postmottak:

regut.hmn@stolav.no



Nyttige lenker

Som LIS i medisinsk mikrobiologi vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i medisinsk mikrobiologi.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.

Nyheter om LIS-utdanning

Fant du det du lette etter?