Spesialistutdanning i medisinsk genetikk

Denne siden er laget for leger i spesialisering i medisinsk genetikk og omhandler spesialistutdanning. Her finner du informasjon om roller og ansvar for spesialistutdanningen, læringsmål, læringsaktivitetene som anbefales av Helsedirektoratet (nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer), kurspåmelding og relevante lenker for spesialistutdanning i medisinsk genetikk.

Du finner også kontaktinformasjon til Regionalt utdanningssenter for LIS HSØ, som har fagkontaktansvar for medisinsk genetikk, nederst på siden.

Send oss en tilbakemelding!

Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspilll til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.

 


Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

Helsedirektoratet

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter


Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.

De regionale helseforetakene

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen


 



Læringsmål medisinsk genetikk og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter
KompetansenivåKunnskap​​Ferdigheter
Laveste kompetansenivå​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå​Ha kunnskap om​Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå​Ha god kunnskap om​Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?

​Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del*
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

 

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i medisinsk genetikk og felles kompetansemål som du finner her:



Anbefalinger om læringsaktiviteter i medisinsk genetikk

Hva er en læringsaktivitet?

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

 

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i medisinsk genetikk:



Om nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk genetikk

Genomisk medisin

Kurset vil fokusere på valg av genetiske tester og klinisk tolkning av resultatene. Kurset spenner fra tradisjonell cytogenetikk til avansert molekylærgenetikk, inkludert epigenetikk og genomisk regulering.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-028 Imprintingssykdommer og uniparentale disomier - arvemønster 
GEN-031 Variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans
GEN-032 Genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander
GEN-033 Ekspansjonssykdommer - arvegang 
GEN-034 Balanserte strukturelle kromosomavvik - risikoberegning og arvegang 
GEN-035 X-bundet arvemønster - prinsippene bak X-inaktivering 
GEN-037 Molekylærgenetikk
GEN-038 Loss-of-Function som mutasjonsmekanisme
GEN-039 Gain-of-Function som mutasjonsmekanisme
GEN-040 Dominant-negativ effekt som mutasjonsmekanisme
GEN-041 Spleisemaskineriet - spleisemutasjon
GEN-042 Imprinting og epigenetiske mekanismer
GEN-043 3D genomstruktur
GEN-044 Mitokondrielt DNA
GEN-045 Kopitallavvik (CNV) 
GEN-046 Strukturelle kopitallsavvik og kromosomfeil
Laboratorieferdigheter
GEN-072 Genomisk sekvenseringsteknologi
GEN-081 Haplotype - haplotyping
GEN-084 3D-genomstruktur
GEN-089 Utforme forståelige svarrapporter 
GEN-090 Usikkerhet ved laboratoriesvar 
GEN-091 Nomenklatur og internasjonale retningslinjer for svarutgivelse 
GEN-092 VOUS (variant av uavklart betydning) - kopitall- og enkeltbasenivå

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Arvelig kreft

Få kjennskap til hyppige og sjeldne syndromer med arvelig kreft og gener assosiert med disse. Få kjennskap til retningslinjer for genetisk utredning og oppfølging ved arvelig kreft og samarbeidsflater mot andre faggrupper som behandler og diagnostiserer kreft.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-009 Arvelig kreft - genetisk utredning

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Formalgenetikk

Etter kurset skal LIS kunne:

  • forstå betydningen av formalgenetiske begreper og prinsipper i en medisinsk-genetisk sammenheng
  • tolke slektstavler og gjenkjenne ulike former for mendelsk arvegang i en familie
  • beskrive og forstå hvordan forskjellige genetiske mekanismer som rekombinasjon, dynamiske mutasjoner, penetrans og ekspressivitet kan påvirke det observerte arvemønsteret og individuell sykdomsrisiko i en familie
  • forstå hvorfor forekomsten av arvelige sykdommer kan variere mellom ulike befolkninger
  • beregne frekvensen av sykdomsassosierte genetiske varianter og genotyper i en befolkning
  • beregne individuell gjentakelsesrisiko i en familie
  • forstå hvordan genetisk bakgrunn og multifaktoriell arv kan påvirke risiko for klinisk manifestasjon av sykdommer med mendelsk nedarving

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-018 Personlig anamnese og familie anamnese
GEN-027 Genetisk variasjon - spesielt mendelsk arvegang
GEN-031 Variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans
GEN-032 Genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander
GEN-047 Beregne gjentagelsesrisiko - autosomal dominant, autosomal recessiv eller X-bundet sykdom
GEN-048 Prinsippene for sannsynlighetsregning - én mutasjon påvist
GEN-049 Genetisk epidemiologi
GEN-050 Populasjonsgenetikk - allelfrekvens og bærerfrekvens

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Genetisk veiledning og kommunikasjon

Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskaper om ulike sentrale aspekter ved kommunikasjon mellom medisinsk genetiker og pasienter/familier, samt ha innsikt i viktige etiske problemstillinger.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-022 Genetisk veiledning - kommunikasjon
GEN-023 Etiske problemstillinger
GEN-024 Krisereaksjoner og krisehåndtering - genetisk veiledning
GEN-052 Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi
GEN-060 Kommunikasjon med kollegaer og gravide - prenatal diagnostikk

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Prenataldiagnostikk

Kurset vil omhandle:

  • Basal embryologi og teratogene effekter i fosterlivet
  • Fosterdiagnostisk ultralydundersøkelse med fokus på hyppig forekommende strukturelle føtale misdannelser, markører for kromosomavvik og sammenhengen mellom slike ultralydfunn og genomiske avvik
  • Prenatal prøvetaking, invasive prosedyrer
  • Håndtering av prenatale prøver i laboratoriet (prøveoppbevaring og forberedelser, DNA-isolering fra ulike materialer)
  • Indikasjonsvurdering for prenatal anvendelse av genetiske analyser
  • Trisomiscreening og diagnostikk, alle aspekter (KUB / risikoberegning for trisomi, serummarkører og deres betydning, rapid aneuploidi testing)
  • Ikke- invasiv fosterdiagnostikk (analyse av fritt føtalt DNA og cellebasert NIPT)
  • Prenatal genomisk kopitallsanalyse: indikasjoner, veiledning, funn og rapportering
  • Prenatal heleksomanalyse, diagnostiske muligheter og utfordringer
  • Lov om svangerskapsavbrudd, abortnemdordningen
  • IVF og PGD
  • Sentrale elementer ved prenatal veiledning (non-directiveness, forståelse av kontekst, kvinnens autonomi, gjentatt informasjon, tidslinjer, vurdering av gjentagelsesrisiko)

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-053 Lov om svangerskapsavbrudd
GEN-054 Prenatal genetisk veiledning - genetisk utredning i svangerskap, fosterdiagnostikk 
GEN-055 Fosterutvikling, mutagenese og teratogenese
GEN-056 Fosterdiagnostikk - genetisk
GEN-057 Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) 
GEN-058 Prøvetakingstidspunkter, risikoaspekter og fosterdiagnostiske prosedyrer
GEN-059 Føtal ultralydundersøkelse -fostermisdannelser og genomiske avvik
GEN-060 Kommunikasjon med kollegaer og gravide - prenatal diagnostikk
Laboratorieferdigheter
GEN-082 Cellefritt DNA - analyse

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Syndromdiagnostikk

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-003 Medfødte utviklingsforstyrrelser - genetisk og klinisk syndromutredning 
GEN-018 Personlig anamnese og familie anamnese
GEN-019 Klinisk dysmorfologiundersøkelse
GEN-025 Presentere genetisk forskning av internasjonal standard
GEN-030 Mosaikktilstander - arvegang - 
GEN-035 X-bundet arvemønster - prinsippene bak X-inaktivering 
GEN-055 Fosterutvikling, mutagenese og teratogenese

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Arvelig hjertesykdom

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-008 Arvelige hjerte-karsykdommer - genetisk utredning

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Andre kurs/konferanser

Er ikke nasjonale kurs anbefalt av Helsedirektoratet, men nyttige kurs som kan bidra til å oppnå læringingmål

Emnekurs

  • Metabolske sykdommer
  • Metabolsk fagdag
  • Nevrogenetikk
  • Øyegenetikk/retinopatier
  • Skjelettdysplasi
  • Blodsykdommer og leukemier
  • Bindevevssykdommer
  • Muskulære/nevromuskulære sykdommer
  • Barnenevrologi
  • Nevroendokrine svulster
  • Genetiske nyresykdommer
  • Europeisk kurs
  • Clinical Genomics & NGS (grunnkurs)

Konferanser/møter

  • Nasjonalt genetikkmøte (Fagmøte for NHSG/NFMG)
  • Minst en ESHG-konferanse ( European Society for Human Genetics)

 

Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:



Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk genetikk

Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for spesialistutdanning i medisinsk genetikk. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.

Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i medisinsk genetikk» lenger ned på siden.

Her finner du praktisk informasjon om deltakelse på kurs.

Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.

Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i medisinsk genetikk, ta kontakt med RegUt HSØ


Annonserte kurs i kurskatalogen for LIS i medisinsk genetikk

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.

Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning

For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider:

Regler for gammel spesialistutdanning – medisinsk genetikk

​Har du flere spørsmål om gammel ordning? På lenken under finner du mer informasjon om regler for godkjenning etter gammel ordning, tellende timer på digitale kurs, overgangsregler og lignende:

Om gammel ordning og overgang til ny


 

Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i medisinsk genetikk

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

  • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
  • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
  • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
  • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
  • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
  • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
  • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
  • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
  • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for medisinsk genetikk finner du i lenken under:

 

 

Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for medisinsk genetikk. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
RegUt Helse Sør-Øst
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
Bygg 30, inngang C (fra Andre tverrvei) - Kart

Postadresse
Regionalt utdanningssenter (Regut)
Oslo universitetssykehus
Postboks 4953 Nydalen,
0424 Oslo

Postmottak og kursadministrasjon:

E-post: regutpost@ous-hf.no  / regutkurs@ous-hf.no



Nyttige lenker

Her har vi samlet sammen nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende:

Nyheter om LIS-utdanning

Fant du det du lette etter?