Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål medisinsk genetikk og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i medisinsk genetikk og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i medisinsk genetikk
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i medisinsk genetikk:
Om nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk genetikk
Genomisk medisin
Kurset vil fokusere på valg av genetiske tester og klinisk tolkning av resultatene. Kurset spenner fra tradisjonell cytogenetikk til avansert molekylærgenetikk, inkludert epigenetikk og genomisk regulering.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-028 Imprintingssykdommer og uniparentale disomier - arvemønster
GEN-031 Variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans
GEN-032 Genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander
GEN-033 Ekspansjonssykdommer - arvegang
GEN-034 Balanserte strukturelle kromosomavvik - risikoberegning og arvegang
GEN-035 X-bundet arvemønster - prinsippene bak X-inaktivering
GEN-037 Molekylærgenetikk
GEN-038 Loss-of-Function som mutasjonsmekanisme
GEN-039 Gain-of-Function som mutasjonsmekanisme
GEN-040 Dominant-negativ effekt som mutasjonsmekanisme
GEN-041 Spleisemaskineriet - spleisemutasjon
GEN-042 Imprinting og epigenetiske mekanismer
GEN-043 3D genomstruktur
GEN-044 Mitokondrielt DNA
GEN-045 Kopitallavvik (CNV)
GEN-046 Strukturelle kopitallsavvik og kromosomfeil
Laboratorieferdigheter
GEN-072 Genomisk sekvenseringsteknologi
GEN-081 Haplotype - haplotyping
GEN-084 3D-genomstruktur
GEN-089 Utforme forståelige svarrapporter
GEN-090 Usikkerhet ved laboratoriesvar
GEN-091 Nomenklatur og internasjonale retningslinjer for svarutgivelse
GEN-092 VOUS (variant av uavklart betydning) - kopitall- og enkeltbasenivå
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Arvelig kreft
Få kjennskap til hyppige og sjeldne syndromer med arvelig kreft og gener assosiert med disse. Få kjennskap til retningslinjer for genetisk utredning og oppfølging ved arvelig kreft og samarbeidsflater mot andre faggrupper som behandler og diagnostiserer kreft.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-009 Arvelig kreft - genetisk utredning
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Formalgenetikk
Etter kurset skal LIS kunne:
- forstå betydningen av formalgenetiske begreper og prinsipper i en medisinsk-genetisk sammenheng
- tolke slektstavler og gjenkjenne ulike former for mendelsk arvegang i en familie
- beskrive og forstå hvordan forskjellige genetiske mekanismer som rekombinasjon, dynamiske mutasjoner, penetrans og ekspressivitet kan påvirke det observerte arvemønsteret og individuell sykdomsrisiko i en familie
- forstå hvorfor forekomsten av arvelige sykdommer kan variere mellom ulike befolkninger
- beregne frekvensen av sykdomsassosierte genetiske varianter og genotyper i en befolkning
- beregne individuell gjentakelsesrisiko i en familie
- forstå hvordan genetisk bakgrunn og multifaktoriell arv kan påvirke risiko for klinisk manifestasjon av sykdommer med mendelsk nedarving
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-018 Personlig anamnese og familie anamnese
GEN-027 Genetisk variasjon - spesielt mendelsk arvegang
GEN-031 Variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans
GEN-032 Genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander
GEN-047 Beregne gjentagelsesrisiko - autosomal dominant, autosomal recessiv eller X-bundet sykdom
GEN-048 Prinsippene for sannsynlighetsregning - én mutasjon påvist
GEN-049 Genetisk epidemiologi
GEN-050 Populasjonsgenetikk - allelfrekvens og bærerfrekvens
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Genetisk veiledning og kommunikasjon
Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskaper om ulike sentrale aspekter ved kommunikasjon mellom medisinsk genetiker og pasienter/familier, samt ha innsikt i viktige etiske problemstillinger.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-022 Genetisk veiledning - kommunikasjon
GEN-023 Etiske problemstillinger
GEN-024 Krisereaksjoner og krisehåndtering - genetisk veiledning
GEN-052 Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi
GEN-060 Kommunikasjon med kollegaer og gravide - prenatal diagnostikk
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Prenatal diagnostikk og fosterdiagnostisk ultralyd i 1. trimester
Kurset arrangeres felles med fødselshjelp og kvinnesykdommer.
Det anbefales erfaring fra ett års klinisk virksomhet innen medisinsk genetikk før kurset gjennomføres.
LIS skal etter endt kurs ha tilegnet seg kunnskap om:
- Lovverk som regulerer fosterdiagnostiske undersøkelser (Bioteknologiloven)
- Offentlig tilbud om fosterundersøkelser i svangerskap
- Basal embryologi og teratogene effekter i fosterlivet
- Non-invasiv prenatal diagnostikk /analyse av cellefritt DNA
- Fosterundersøkelser med ultralyd (med fokus på føtale strukturelle avvik, markører for kromosomavvik og sammenheng med genomiske avvik)
- Invasiv prøvetaking, prøvehåndtering og genetiske analysemetoder som anvendes for prenatal diagnostikk
- Preimplantasjonsgenetisk testing
- Kommunikasjon med gravide, pasientinformasjon og genetisk veiledning i svangerskap
- Lov om svangerskapsavbrudd og abortnemd
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål for LIS i medisinsk genetikk*:
Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-053 Lov om svangerskapsavbrudd
GEN-054 Prenatal genetisk veiledning - genetisk utredning i svangerskap, fosterdiagnostikk
GEN-055 Fosterutvikling, mutagenese og teratogenese
GEN-056 Fosterdiagnostikk - genetisk
GEN-057 Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD)
GEN-058 Prøvetakingstidspunkter, risikoaspekter og fosterdiagnostiske prosedyrer
GEN-059 Føtal ultralydundersøkelse -fostermisdannelser og genomiske avvik
GEN-060 Kommunikasjon med kollegaer og gravide - prenatal diagnostikk
Laboratorieferdigheter
GEN-082 Cellefritt DNA - analyse
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål for LIS i fødselshjelp og kvinnesykdommer*:
Svangerskapsomsorg
GYN-004 Pregestasjonell diagnostikk
GYN-010 Flerlingesvangerskap
GYN-011 Hypertensive svangerskapssykdommer
GYN-119 NIPT, tidlig ultralyd og bioteknologiloven (gyldig fra: 01. september 2023)
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Prenataldiagnostikk".
Syndromdiagnostikk
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-003 Medfødte utviklingsforstyrrelser - genetisk og klinisk syndromutredning
GEN-018 Personlig anamnese og familie anamnese
GEN-019 Klinisk dysmorfologiundersøkelse
GEN-025 Presentere genetisk forskning av internasjonal standard
GEN-030 Mosaikktilstander - arvegang -
GEN-035 X-bundet arvemønster - prinsippene bak X-inaktivering
GEN-055 Fosterutvikling, mutagenese og teratogenese
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Arvelig hjertesykdom
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-008 Arvelige hjerte-karsykdommer - genetisk utredning
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Andre kurs/konferanser
Er ikke nasjonale kurs anbefalt av Helsedirektoratet, men nyttige kurs som kan bidra til å oppnå læringingmål
Emnekurs
- Metabolske sykdommer
- Metabolsk fagdag
- Nevrogenetikk
- Øyegenetikk/retinopatier
- Skjelettdysplasi
- Blodsykdommer og leukemier
- Bindevevssykdommer
- Muskulære/nevromuskulære sykdommer
- Barnenevrologi
- Nevroendokrine svulster
- Genetiske nyresykdommer
Europeisk kurs- Clinical Genomics & NGS (grunnkurs)
Konferanser/møter
- Nasjonalt genetikkmøte (Fagmøte for NHSG/NFMG)
- Minst en ESHG-konferanse ( European Society for Human Genetics)
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk genetikk
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for spesialistutdanning i medisinsk genetikk. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i medisinsk genetikk» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i medisinsk genetikk, ta
kontakt med RegUt HSØ.
Annonserte kurs i kurskatalogen for LIS i medisinsk genetikk
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.