Spesialistutdanning i lungesykdommer

Denne siden er laget for leger i spesialisering i lungesykdommer og omhandler spesialistutdanning. Her finner du informasjon om roller og ansvar for spesialistutdanningen, læringsmål, læringsaktivitetene som anbefales av Helsedirektoratet (nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer), kurspåmelding og relevante lenker for spesialistutdanning i lungesykdommer.

Du finner også kontaktinformasjon til Regionalt utdanningssenter for LIS HSØ, som har fagkontaktansvar for lungesykdommer, nederst på siden.

Send oss en tilbakemelding!

Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspilll til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.

 


Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

Helsedirektoratet

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter


Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.

De regionale helseforetakene

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen


 


Tredeling av spesialistutdanning i indremedisinske spesialiteter

Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer inndeles i tre.

Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for de ti spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet.

Det er ikke fastsatt noen varighet på tjenestetiden i utdanningens andre og tredje del. Samlet sett må likevel tjenestetiden etter første del ha en varighet på minst fem år for at tjenestetiden sammen med utdanningens første del skal utgjøre minst 6 år og 6 måneder. Kompetansen i del 2 og del 3 kan oppnås parallelt.



Læringsmål lungesykdommer og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter
KompetansenivåKunnskap​​Ferdigheter
Laveste kompetansenivå​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå​Ha kunnskap om​Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå​Ha god kunnskap om​Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?

Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (LIS2)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
  • Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

 

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i lungesykdommer, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:



Anbefalinger om læringsaktiviteter i lungesykdommer

Hva er en læringsaktivitet?

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

 

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i lungesykdommer:



Om nasjonalt anbefalte kurs i lungesykdommer

Klinisk respirasjonsfysiologi

Gi en grundig innføring i respirasjonsfysiologi og respirasjonsfysiologiske undersøkelsesmetoder (spirometri, pletysmografi, diff.kapasitet, provokasjonstester, blodgasser, ergospirometri mm). Oppnå god evne til å tolke respirasjonsfysiologiske funn (i relasjon til referanseverdier). Oppnå forståelse for kalibrering og feilkilder ved undersøkelsene. Oppnå at kursdeltakeren evner å implementere respirasjonsfysiologiske resonnementer inn i utredning, relatere undersøkelsesresultater til kliniske funn, og å ta konsekvens av funn med hensyn til å veilede pasienter vedrørende spesielle aktiviteter (dykking, flyreiser, bilkjøring …).

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Astma og allergiske luftveissykdommer
LUN-001 Vanlige luftveissymptomer -utredning
LUN-002 Farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling
LUN-005 Basal allergologisk utredning, anafylaksi
og allergenspesifikk immunterapi 
KOLS
LUN-007 KOLS i alle faser, farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling
Respirasjonssvikt
LUN-029 Oksygenterapi - langtids oksygenterapi (LTOT)
LUN-031 Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV)
Lungefunksjonsundersøkelser
LUN-052 Respirasjonsfysiologiske undersøkelser

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Kreft i respirasjonsorganene

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Thorakale tumorsykdommer
LUN-010 Invasiv og non-invasiv diagnostikk og klassifisering, ulike behandlingsalternativer
LUN-011 Lungekreft - medikamentell behandling
LUN-012 Mesoteliom - medikamentell behandling
LUN-013 Andre tumorsykdommer i thorax og mediastinum
LUN-014 Strålebehandling, kirurgisk behandling og intervensjonsendoskopi - tverrfaglig team
LUN-015 Maligne thorakale tumorsykdommer
LUN-016 Medikamentell og ikke-medikamentell palliativ behandling
Palliativ behandling
LUN-046 Maligne og ikke-maligne lungesykdommer - tverrfaglig tilnærming til palliasjon
Bildediagnostiske undersøkelser
LUN-051 Nukleærmedisinske undersøkelser (PET-CT, octreotidscintigrafi, SPECT)

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Praktiske prosedyrer i lungemedisin

Etter endt kurs skal deltakerne ha lært indikasjoner og praktisk gjennomføring, samt komplikasjoner ved endobronkiale og perkutane prosedyrer innenfor lungemedisinske problemstillinger.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Thorakale tumorsykdommer
LUN-010 Invasiv og non-invasiv diagnostikk og klassifisering, ulike behandlingsalternativer
LUN-014 Strålebehandling, kirurgisk behandling og intervensjonsendoskopi - tverrfaglig team
Ikke-mykobakterielle lungeinfeksjoner
LUN-021 Lungeinfeksjoner
Sykdommer i pleura
LUN-032 Maligne og ikke-maligne pleuraeffusjoner
LUN-034 Perkutane biopsier av lunge og pleura, samt thorakoskopi
LUN-035 Spontan pneumothorax 
LUN-036 Skleroserende intrapleural behandling (pleurodese)
Bronkoskopi
LUN-054 Fleksibel bronkoskopi 
LUN-055 Biopsier, finnålsprøver og bronkial skylling 
LUN-056 Endobronkial ultralydundersøkelse, kryobiopsitaking og bronkial lavage 
LUN-057 Bronkoskopiveiledet endotrakeal intubasjon - bronkoskopi med stivt skop
LUN-058 Slimsanering av luftveiene - bronkoskopisk
LUN-059 Intervensjonsbehandling - bronkoskopisk

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Intensivmedisin for lungeleger

Etter endt kurs skal deltakerne:

  • kunne velge optimal behandlingsmetode ved akutt og kronisk respirasjonssvikt
  • kunne tolke syre-base forstyrrelser ved respirasjonssvikt
  • kunne iverksette og justere behandling av akutt hypoksisk og hyperkapnisk respirasjonssvikt med noninvasive (NIV) metoder og ha grunnleggende kjennskap til de samme prinsipper for invasiv behandling(IV). Herunder:
    • praktisk kunnskap vedrørende valg av respiratorinnstillinger og utstyr ved NIV, inklusive tolkning og korreksjon av synkroniseringsproblemer.
    • Invasiv ventilasjonsstøtte (IV) – valg av modus og gjennomføring, oral intubasjon, trakeostomi og monitorering.
  • kunne diagnostisere og sette indikasjonsstilling for behandling av kronisk respirasjonssvikt søvn- og dagtidsrelaterte respirasjonsforstyrrelser OSAS og hypoventilasjon
  • ha praktisk kunnskap i bruk og tilpasning av respirasjonstekniske hjelpemidler med langtidsoksygen (LTOT), CPAP, langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) og sekretmobiliserende utstyr (mekanisk insufflasjon-eksufflasjon) for pasienter med sekretstagnasjon.

Dessuten skal kurset gi fundament for etisk refleksjon omkring vanskelige avgjørelser knyttet til håndtering av akutt og kronisk respirasjonssvikt og ha kjennskap til veileder for avgrensning av livsforlengende behandling.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Respirasjonssvikt
LUN-028 Non-invasiv ventilasjonsbehandling (NIV) ved akutt og kronisk respirasjonssvikt
LUN-030 Inhalasjonsskade
LUN-031 Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV)
Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
LUN-037 Sykdommer i brystvegg, respirasjonsmuskulatur og diafragma
Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
LUN-041 Søvnapnesyndrom og obesitas hypoventilasjonssyndrom

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Sjeldne lungesykdommer

Gi deltakerne teoretisk kunnskap om årsaksforhold, mekanismer, diagnostikk og behandling av sjeldne lungsykdommer samt kunnskapsbasert informasjon og veiledning i nyere behandlingsprinsipper for spesielt kompliserte lungetilstander.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Astma og allergiske luftveissykdommer
LUN-006 Allergisk bronkopulmonal aspergillose, andre eosinofile lungesyndromer
Bronkiektasier og andre luftveissykdommer
LUN-008 Bronkiektasier
LUN-009 Andre luftveissykdommer
Ikke-mykobakterielle lungeinfeksjoner
LUN-022 Medfødt og ervervet immunsvikt
Pulmonal vaskulær sykdom
LUN-023 Lungeemboli og andre pulmonale vaskulære sykdommer
Interstitielle lungesykdommer (ILS)
LUN-026 Sarkoidose 
LUN-027 Sjeldne interstitielle lungesykdommer 
Ekstrapulmonale restriktive tilstander
LUN-037 Sykdommer i brystvegg, respirasjonsmuskulatur og diafragma
Genetiske og medfødte lungesykdommer
LUN-038 Primær ciliær dyskinesi (PCD) og cystisk fibrose (CF)
LUN-039 Alfa-1-antitrypsinmangel
LUN-040 Utviklingsforstyrrelser i øvre og nedre luftveier
Lungetransplantasjon
LUN-042 Lungetransplantasjon - indikasjon og nasjonal henvisningspraksis
Bronkoskopi
LUN-059 Intervensjonsbehandling - bronkoskopisk
LUN-060 Fjerne fremmedlegemer

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.


 

Om nasjonalt anbefalte kurs i felles indremedisinske læringsmål

Akuttmedisin

Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:

Helse Sør-Øst: Deltakere skal tilegne seg kunnskaper om behandling av akutte indremedisinske tilstander - med hovedvekt på behandling i sykehus. Interaktiv undervisning vektlegges via flere kasuistikker. Etiske forhold diskuteres.

Helse Nord: Kursdeltakerne skal tilegne seg kunnskap om diagnostikk og behandling av akutte indremedisinske tilstander, med hovedvekt på håndteringen i sykehus. Kurset vil vektlegge distriktsmedisinske utfordringer og i første rekke presentere problemstillinger sett fra småsykehusperspektiv. Kurset vil fokusere på kasuistikkbasert og interaktiv læring og det legges opp til praktiske demonstrasjoner innen utvalgte tema.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Basiskompetanse
FIM-001 Klinisk somatisk undersøkelse, tolke funn, prioritere, samarbeide og ivareta pas./pårørende
FIM-002 Faglig ledelse - Pasientflyt - Triage
Akutt indremedisin
FIM-005 Hjertestans - Hjertestansteam
FIM-006 Sirkulasjonssvikt (sjokk)
FIM-007 Respirasjonssvikt - akutt
FIM-008 Koronarsyndrom - akutt
FIM-009 Lungeødem - akutt
FIM-010 Brystsmerter - dyspne
FIM-011 Arytmier
FIM-012 Forgiftninger - akutte
FIM-014 Allergi - anafylaksi, angioødem
FIM-015 Hjerneslag - Trombolysebehandling - viderehenvisning
FIM-016 Forhøyet intrakranielt trykk
FIM-017 Komatøse pasienter
FIM-018 Krampeanfall/epilepsi
FIM-019 Rusmisbruk - komplikasjoner ved rusmisbruk, akuttbehandling
FIM-020 Væske- og elektrolyttbalanse
FIM-021 Syre-/baseforstyrrelser
FIM-022 Alvorlig syke - intravenøs væskebehandling, parenteral ernæring 

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi

Helsedirektoratet gir anbefalinger om kurs i "Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi" for felles del II indremedisinske fag.

Dette har tradisjonelt vært tre kurs, hvorav grunnkurset var obligatorisk for indremedisin i gammel ordning, mens kurs i EKG og kurs i basal ekko var godkjent som tellende valgfrie timer for flere spesialiteter. I påvente av endelig avklaring av anbefalingene, arrangeres alle tre kursene. Her finner du informasjon om kursene:

«Elektrokardiologi» og «Ekkokardiografi I – grunnkurs» arrangeres av RegUt.
«Hjertesykdommer» arrangeres av Legeforeningen.

Mål for «Hjertesykdommer»

Se her for mer informasjon: DNLF – Hjertesykdommer

Mål for «Elektrokardiologi»

Fungere selvstendig på indremedisiners nivå i klinisk, elektrokardiologisk problemløsning.
Etter- og videreutdanning i anvendt elektrokardiologisk teori og praktisk EKG-tolkning med vekt på øvelsesoppgaver. Arytmidiagnostikk utgjør en stor del. Litt om pacemaker-EKG og ICD.

Mål for «Ekkokardiografi I grunnkurs»

Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:

Helse Nord: Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne fremstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.

Helse Vest:Etter endt kurs skal deltakerne ha teoretisk og praktisk grunnlag om ekkokardiografisk teknikk, normalverdier, og standardundersøkelse ved vanlige hjertesykdommer hos voksne.

Helse Sør-Øst: Å få noe praktisk erfaring med bruk av de vanligste ekkokardiografiske teknikkene (M-mode, 2D, Farge-Doppler og CW+PW Doppler), samt kunne anvende disse i diagnostikk av de vanligste hjertesykdommene.

Helse Midt: Kurset skal gi innblikk i grunnlag, praktisk utførelse, klinisk bruk og metodebegrensinger for klinisk ekkokardiografi. Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne framstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.

I Kompetanseportalen er de tre kursene knyttet til følgende læringsmål*:

Hjertesykdommer
FIM-028 EKG 
FIM-030 Koronarsykdom - patogenese, presentasjonsform
FIM-031 Koronarsyndrom - akutt - kunnskap
FIM-032 Koronarsyndrom - akutt - utredning og behandling
FIM-034 Synkope
FIM-035 Kronotrop medisinering - Ektern pacing - Pacemakersvikt - inaktivering av ICD
FIM-036 Atrieflimmer - Atrieflutter
FIM-037 Takykardier
FIM-038 Klaffelidelser
FIM-039 Endokarditt
FIM-040 Perikarditt - akutt
FIM-041 Hjertesvikt - patogenese, patofysiologi og årsaksforhold - initial diagnostikk
FIM-046 Medfødte hjertefeil
FIM-047 Pulmonal hypertensjon
FIM-048 Aortasykdom - akutt

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Lungesykdommer

Innføring i diagnostikk, behandling, oppfølging og forebyggelse av sykdommer i respirasjonsorganene hos pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Lungesykdommer
FIM-049 Respirasjonsforstyrrelser - respirasjonssvikt
FIM-050 PEF-måling og spirometri
FIM-051 KOLS og astma
FIM-054 ILD, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon
FIM-057 Oksygenlevering - non-invasiv ventilasjonsstøtte
FIM-058 Respirasjonssvikt - hyperkapni, hypoksi, blodgasser og oksygenbehandling 
FIM-059 Pneumothorax og pleuravæske - ultralydundersøkelse 

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Fordøyelsessykdommer

Legeforeningen arrangerer kurset «Fordøyelsessykdommer». Se her for mer informasjon: DNLF – Fordøyelsessykdommer
 
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
 
Fordøyelsessykdommer
FIM-079 Gastrointestinal blødning
FIM-080 Kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon
FIM-083 Ernæringssvikt
FIM-084 Øsofagus - fremmedlegeme
FIM-085 Øsofagus - sykdommer, tilstander som krever videre utredning av spesialist
FIM-086 Ventrikkel og duodenum - sykdommer
FIM-087 Tynntarm - sykdommer
FIM-088 Tykktarm - sykdommer
FIM-089 Lever - sykdommer
FIM-092 Gastrointestinaltraktus - kreftsykdommer
FIM-093 Mage og tarm - medikamentbivirkninger
 
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
 

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Nyresykdommer

I løpet av kurset skal deltagerne få kunnskap om omfanget, årsaker og initial utredning og behandling av akutt og kronisk nyresykdom. Man skal kjenne til diagnostikk og behandling av komplikasjoner til akutt og kronisk nyresykdom – og kunne vurdere behov for henvisning til spesialist i nyresykdommer. Behandling av alvorlig nyresvikt – dialyse og transplantasjon vil også bli omtalt.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Nyresykdommer
FIM-063 Tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom
FIM-064 Nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt
FIM-065 Nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer
FIM-066 Kronisk nyresykdom - identifisere og klassifisere grad
FIM-067 Kronisk nyresykdom - progresjon og komplikasjoner
FIM-068 Nyresykdom - metabolske komplikasjoner
FIM-069 Nyresykdommer - henvisning til spesialist og hastegrad
FIM-070 Akutt nyreskade - påvise og reversere pre- og postrenale årsaker
FIM-071 Akutt nyresvikt - livstruende metabolske forstyrrelser
FIM-072 Nyresykdom - akutt på kronisk
FIM-073 Hypertensjon - Hypertensive kriser
FIM-074 Nyreerstattende behandling - indikasjon, nytte og risiko
FIM-075 Plasmaferese
FIM-076 Nyreerstattende behandling - identifisere og stabilisere pasienter
FIM-077 Nyresykdom - farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Infeksjonssykdommer

Kjenne til epidemiologi, etiologi og patogenese ved infeksjonssykdommer generelt. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med de vanligste infeksjonssykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med akutte og kroniske infeksjonssykdommer og kunne vurdere når det er indisert med henvisning til infeksjonsspesialist. Kunne besvare spørsmål fra allmennpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere infeksjonssykdommer. Kunne de viktigste prinsippene for smittevern i sykehus og forebygging av sykdom.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Infeksjonssykdommer
FIM-108 Infeksjonssykdom - scoringsverktøy
FIM-109 Infeksjonsmedisinske tilstander
FIM-110 Truende septisk sjokk
FIM-111 Pneumoni
FIM-112 Lungetuberkulose
FIM-113 Lungeinfeksjoner (særlig smittsomme) - smitteverntiltak
FIM-114 UVI
FIM-115 Blærekateter og pyelostomikateter
FIM-116 Akutt gastroenteritt
FIM-117 Clostridium difficileenterokolitt
FIM-118 Kolecystitt - akutt
FIM-119 Hepatitter - virale
FIM-120 Erysipelas/cellulitt
FIM-121 Nekrotiserende fasciitt
FIM-124 Feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende
FIM-125 Importsmitte av resistente mikrober
FIM-126 Infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme - Biofilm.
FIM-127 Ervervet immunsvikt

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Endokrinologi

Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:

Helse Midt: Kunne besvare spørsmål fra allemnnpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere endokrinologiske sykdommer. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med vanlige endokrinologiske sykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med endokrinologisk grunnsykdom og de med akutte komplikasjoner knyttet til endokrinologiske tilstander. Kunne vurdere når det er indisert med henvisning til endokrinologi. HV: Grunnleggende kunnskap om klinisk endokrinologi.

Helse Sør-Øst: Dekker krav om kunnskap og ferdigheter etter gammel ordning: Kunne besvare spørsmål fra almennpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere endokrinologiske sykdommer. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med vanlige endokrinologiske sykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med en endokrinologisk grunnsykdom, og de med akutte komplikasjoner knyttet til endokrinologiske tilstander. Kunne vurdere når det er indisert med henvisning til endokrinolog.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Endokrinologi
FIM-094 Diabetes type 1
FIM-096 Diabetes type 2 - Komplikasjoner ved diabetes mellitus
FIM-098 Hypotyreose
FIM-099 Myxødemkoma
FIM-100 Hypertyreose
FIM-101 Tyreotoksisk krise
FIM-102 Akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
FIM-103 Feokromocytom
FIM-104 Osteoporose
FIM-105 Hypofyseadenomer og hypofysesvikt
FIM-106 Hypogonadisme (mannlig)
FIM-107 Binyreincidentalomer

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Blodsykdommer

Kurset vil gi en innføring i kliniske symptomer og tegn og diagnostiske metoder ved ulike blodsykdommer. Etter gjennomført kurs skal LIS kunne diagnostisere og behandle akutt venøs tromboembolisk sykdom inklusive dyp venetrombose, lungeembolier og tromboser med uvanlig lokalisasjon, identifisere og starte utredning og i noen tilfeller behandling av pasienter med blødningsproblematikk, disseminert intravaskulær koagulasjon, hemokromatose, anemier, leukemier og myelomatose.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Blodsykdommer
FIM-141 Anemier
FIM-142 Trombocytopeni og neutropeni
FIM-143 Venøse tromboser og lungeemboli
FIM-144 Blødningskomplikasjoner
FIM-145 Unormal blødningstendens
FIM-146 Leukemier, MGUS, myelomatose, lymfomer, myelofibrose, polycytemia vera og trombocytose
FIM-147 Indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi
FIM-148 Transfusjon av blodprodukter og transfusjonsreaksjoner.
FIM-149 Tolke blodutstryk 
FIM-151 Akutt og kronisk graft-versus-host sykdom etter allogen stamcelletransplantasjon

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Geriatri

Økt kunnskap om samspillet mellom biologisk aldring og sykdommer som rammer eldre, deres diagnostikk, behandling og praktiske håndtering. Det legges spesiell vekt på de kliniske problemer som indremedisineren møter i sin hverdag på sykehus. Læringsmål er anført i programmet.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*: 

Basiskompetanse
FIM-004 Tvang - Varsling - Samhandling med politiet
Akutt indremedisin​​​
FIM-015 Hjerneslag - Trombolysebehandling - viderehenvisning
Andre generelle læringsmål​
FIM-025 Ernæring - sondeernæring​
FIM-026 Ernæringsproblemer - screeningverktøy, reernæring
Hjertesykdommer​
FIM-034 Synkope
Fordøyelsessykdommer​
FIM-083 Ernæringssvikt
Endokrinologi​​
FIM-104 Osteoporose
Infeksjonssykdommer ​
FIM-127 Ervervet immunsvikt
Geriatri​
FIM-132 Akutt funksjonssvikt - diagnostikk og utredning
FIM-133 Skrøpelige eldre - symptompresentasjoner ved akutte tilstander
FIM-134 Skrøpelige eldre - riktig behandlingsnivå ved akutte tilstander​
FIM-135 Polyfarmasi hos eldre
FIM-136 Demensformer og delirium hos eldre
FIM-138 Hjerneslag og TIA
FIM-139 Andre nevrologiske tilstander
FIM-140 Multimorbide pasienter - henvisning til geriatrisk vurdering​​

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

 

Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:



Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i lungesykdommer (del 2 og del 3)

Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for del 2 og 3 av spesialistutdanning i lungesykdommer. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.

Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i lungesykdommer» lenger ned på siden.

Her finner du praktisk informasjon om deltakelse på kurs.

Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.

Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i lungesykdommer, ta kontakt med RegUt HSØ.


Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i lungesykdommer

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.


Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning

For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider:

Regler for gammel spesialistutdanning – lungesykdommer

​Har du flere spørsmål om gammel ordning? På lenken under finner du mer informasjon om regler for godkjenning etter gammel ordning, tellende timer på digitale kurs, overgangsregler og lignende:

Om gammel ordning og overgang til ny


Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i lungesykdommer

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

  • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
  • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
  • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
  • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
  • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
  • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
  • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
  • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
  • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for lungesykdommer finner du i lenken under:


 

Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for lungesykdommer. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
RegUt Helse Sør-Øst
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
Bygg 30, inngang C (fra Andre tverrvei) - Kart

Postadresse
Regionalt utdanningssenter (Regut)
Oslo universitetssykehus
Postboks 4953 Nydalen,
0424 Oslo

Postmottak og kursadministrasjon:

E-post: regutpost@ous-hf.no  / regutkurs@ous-hf.no  



Nyttige lenker

Som LIS i lungesykdommer vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i lungesykdommer.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.

Fant du det du lette etter?