Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål karkirurgi og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til
Kjenne til | Ha kjennskap til
Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (LIS2)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B) - Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i karkirurgi, felles kirurgiske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i karkirurgi
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i karkirurgi:
Om nasjonalt anbefalte kurs i karkirurgi
Totalt utgjør kursporteføljen til karkirurgi ni nasjonalt anbefalte kurs. De ni kursene har barierer i utforming og kan ha en praktisk og/eller teoretisk karakter. Kursene arrangeres av ulike Regionale utdanningssenter og med ulik varighet.
Sirkulasjonsfysiologi, nettkurs(teori) [må gjennomføres før deltagelse på praktisk kurs i sirkulasjonsfysiologi ]
Se Nettkurs: Logg inn på portalen (legeforeningen.no)
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS)
KAK-001 Hemodynamiske prinsipper og patofysiologiske mekanismer
KAK-002 Risikofaktorer for perifer karsykdom
Utredning og behandling av perifer karsykdom
KAK-012 Epidemiologi, patofysiologi, manifestasjoner, symptomer og naturlig forløp ved PAS
Aneurismer
KAK-026 Aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar
Akutt iskemi og karskade
KAK-044 Patofysiologi, initial traumebehandling, anestesi/intensivbeh., bildediagnostikk med mer
Venesykdommer
KAK-053 Venøs insuffisiens - anatomi, fysiologi, patofysiologi og risikofaktorer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Praktisk kurs i sirkulasjonsfysiologi (ul arterier/vener/ sirk. Lab.)
Etter endt kurs skal LIS ha bedret kunnskap om patofysiologi ved arteriesykdommer, og oppnådd basisferdigheter i sirkulasjonsfysiologisk utredning av pasienter med underekstremitetsaterosklerose og forandringer i precerebrale blodkar.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS)
KAK-001 Hemodynamiske prinsipper og patofysiologiske mekanismer
Utredning og behandling av perifer karsykdom
KAK-012 Epidemiologi, patofysiologi, manifestasjoner, symptomer og naturlig forløp ved PAS
Aneurismer
KAK-026 Aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar
Akutt iskemi og karskade
KAK-044 Patofysiologi, initial traumebehandling, anestesi/intensivbeh., bildediagnostikk med mer
Venesykdommer
KAK-053 Venøs insuffisiens - anatomi, fysiologi, patofysiologi og risikofaktorer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Operativ karkirurgi (praktisk kurs med operasjon på gris/karkirurgisk teknikk, anastomoser, karskader)
Etter endt kurs skal LIS ha tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk ferdigheter i basale karkirurgiske prinsipper, kirurgisk tilgang og rekonstruksjoner.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akutt iskemi og karskade
KAK-044 Patofysiologi, initial traumebehandling, anestesi/intensivbeh., bildediagnostikk med mer
KAK-045 Akutt ekstremitetsiskemi
KAK-049 Viscerale kar
KAK-051 Hals, aorta, bekkenkar og ekstremitet - definitiv behandling
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Carotiskirurgi
Etter endt kurs skal LIS ha fått oppdatering vedr. diagnostikk, behandlingsindikasjoner, ulike behandlingsmodaliteter og resultater ved behandling av cerebrovaskulærsykdom i a.carotis interna og andre precerebrale kar. Målgruppe er leger under utdanning, og spesialister i kirurgi, karkirurgi, nevrologi, nevrokirurgi, radiologi, og andre med interesse for cerebrovaskulær sykdom relatert til sykdom i precerebrale kar. Foreleserne representerer flere spesialiteter, og målet med et tverrfaglig kurs er også å stimulere til økt tverrfaglig samarbeid i klinisk praksis.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Supraaortal sykdom
KAK-038 Karotisstenose
KAK-039 Karotisendarterektomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Aneurismer og aortoiliakal kirurgi
LIS skal etter endt kurs ha tilegnet seg kunnskap om utredning og behandling av pasienter med aneurismer og okklusiv sykdom i liaorta/bekkenkar: konservativ behandling, beste medisinske behandling, åpen kirurgisk behandling og endovaskulær behandling
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Aneurismer
KAK-026 Aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar
KAK-027 Ultralyd og EVAR-planlegging
KAK-028 CT/MR angiografi
KAK-029 Infrarenale aortaaneurismer
KAK-032 Perifere aneurismer, pseudoaneurismer, ekstremitetsarterier, viscerale aneurismer
KAK-036 Aortadisseksjoner
KAK-037 Postoperative og sene komplikasjoner ved behandling
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Infrainguinal karkirurgi og endovaskulær behandling
LIS skal etter endt kurs ha tilegnet seg kunnskap om utredning og behandling av pasienter med arteriell insuffisiens i underekstremitetene, konservativ behandling, beste medisinske behandling. Videre billeddiagnostisk utredning, samt endovaskulær behandling og åpen kirurgisk behandling. LIS skal tilegne seg basiskunnskaper for å kunne ta beslutninger vedrørende alvorlig syke karkirurgiske pasienter med og uten diabetes, hvem som bør tilbys ulike behandlingsalternativer og hvem som bør tilbys amputasjon og de etiske problemstillinger knyttet til dette. Kurset vil gi en ajourføring når det gjelder nye utredningsmetoder og behandlingsalternativer.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS)
KAK-004 Hjerte- og perifer aterosklerotisk karsykdom - Pasientveiledning om behandlingsvalg
Utredning og behandling av perifer karsykdom
KAK-018 Endovaskulær behandling ved PAS
KAK-020 Endovaskulære prosedyrer - komplekse
Supraaortal sykdom
KAK-043 Subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome - åpen kirurgisk rekonstruksjon
Akutt iskemi og karskade
KAK-044 Patofysiologi, initial traumebehandling, anestesi/intensivbeh., bildediagnostikk med mer
Venesykdommer
KAK-057 Kronisk dyp venøs insuffisiens og obstruksjon
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Access- kirurgi
Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap om:
- Hvilke utredningsmetoder som egner seg til pasienter med kronisk venøs insuffisiens, og dermed hvem som må henvises til spesiale enheter for ytterligere utredning.
- Hvilke behandlingsalternativer gir best langtidsresultater for varice og venøs legg-sår pasienter.
- Om bruk av CEAP klassifikasjonen hos pasienter med kronisk venøs insufficiens.
- Indikasjoner for rekonstruktiv dyp venekirurgi og endovaskulær behandling.
- Indikasjoner for kateter basert trombolyse i dyp venetrombose.
- Kompresjonsterapi og andre behandlingsalternativer for leggsår pasienter.
- Indikasjon for dialysebehandling hos nyresvikt pasienter og valg av teknikk/metode for å skaffe adekvat tilgang.
- Viktige aspekter med kirurgisk teknikk ved vaskulær tilgang, re-operasjon og komplikasjoner relatert til prosedyren.
- Generelle prinsipper rundt nyretransplantasjon pasienter.
Dette vil da gi en ajourføring innen flebologi, venekirurgi og vaskulær tilgang; spesielt når det gjelder utredningsmetoder og indikasjon til spesialiserte undersøkelser; behandlingsalternativer inkludert nye endovaskulære metoder.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Aksesskirurgi
KAK-060 Dialysemetoder ved terminal nyresvikt
KAK-061 Dialysetilgang
KAK-062 AV-fistel
KAK-063 Aksesskomplikasjoner
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Praktisk kurs i varicekirurgi
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Venesykdommer
KAK-055 Overfladisk venøs insuffisiens
KAK-056 Dyp venøs insuffisiens og posttrombotisk syndrom
KAK-057 Kronisk dyp venøs insuffisiens og obstruksjon
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Endovaskulær kirurgi med simulatortrening
Etter endt kurs skal LIS oppnå god kunnskap om metoder for endovaskulære behandlingsmetoder av PAD. Kurset er rettet mot å mestre basale endovaskulære teknikker.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS)
KAK-004 Hjerte- og perifer aterosklerotisk karsykdom - Pasientveiledning om behandlingsvalg
Utredning og behandling av perifer karsykdom
KAK-018 Endovaskulær behandling ved PAS
KAK-020 Endovaskulære prosedyrer - komplekse
Supraaortal sykdom
KAK-043 Subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome - åpen kirurgisk rekonstruksjon
Akutt iskemi og karskade
KAK-044 Patofysiologi, initial traumebehandling, anestesi/intensivbeh., bildediagnostikk med mer
Venesykdommer
KAK-057 Kronisk dyp venøs insuffisiens og obstruksjon
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Om nasjonalt anbefalte kurs i felles kirurgiske læringsmål
De åtte spesialitetene som skal innom felles del 2 kirurgi er barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, generell kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi. Disse spesialitetene skal ta de fem kursene som er anbefalt for felles del 2 kirurgi i tillegg til de spesialitetsspesifikke kursene for hver spesialitet. De fem kursene i felles del 2 kirurgi arrangeres av ulike RegUt-er og flere av dem har et praktisk preg.
Kurs i basale kirurgiske ferdigheter (Basic surgical skills (BSS) eller tilsvarende)
Kurset bør gjennomføres i løpet av de første 24 måneder av kirurgisk utdanning, senest innen 36. Det anbefales minst tre måneders erfaring ved kursstart.
Etter kurset skal LIS ha tilegnet seg kunnskap om og ferdigheter i generelle kirurgiske teknikker innen åpen kirurgi. Dette inkluderer påkledning på operasjonsstue, kirurgiske knuter, håndtering av kirurgiske instrumenter, suturteknikk, lokalbedøvelse, ligatur, tarmanastomosering, senesutur, elektrokirurgi/diatermi, lukking av buk, venepatching, abscessdrenasje, sårdebridement. Øvelser på simulatorer/bokser og grisevev.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-009 Hud og underhud - infeksjoner, bløtvevsabscesser, nekrotiserende fascitt
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-039 Anestesi - lokal, regional og generell
FKI-040 Sjekkliste ved kirurgi og annen informasjon til operasjonsteamet
FKI-041 Kirurgiske instrumenter og suturmateriale
FKI-042 Basale kirurgiske ferdigheter
FKI-043 Abscesser - overfladisk behandling med punksjon eller incisjon og drenasje
FKI-044 Hematom - evakuering
FKI-045 Serom - tapping
FKI-046 Overfladisk blødning - hemostase
FKI-047 Diatermi, ultralydforsegling og staplere. Strålevern ved radiologi
FKI-048 Vev og vevshåndtering - anatomikunnskap
FKI-049 Sårtilheling - akutte og kroniske sår
FKI-050 Infiserte og kroniske sår
FKI-052 Revisjon - akutte og kroniske sår
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i basal laparoskopi
Etter kurset skal LIS ha tilegnet seg kunnskap om og ferdigheter i basal laparoskopi (mer utfyllende beskrivelse av kurset kommer)
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-041 Kirurgiske instrumenter og suturmateriale
FKI-042 Basale kirurgiske ferdigheter
FKI-047 Diatermi, ultralydforsegling og staplere. Strålevern ved radiologi
FKI-048 Vev og vevshåndtering - anatomikunnskap
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i pre- per- og postoperativ behandling inkludert intensivmedisin (Care of the Critically Ill Surgical Patient (CCrISP) kan erstatte dagens PPP-kurs)
Kurset skal gi LIS kunnskap om grunnleggende prinsipper for pre- og postoperativ behandling av kirurgiske pasienter, samt intensivmedisin. Etter endt kurs skal LIS kunne redegjøre for, demonstrere, og i praksis kunne utføre preoperativ vurdering av kirurgiske pasienter i forhold til risikofaktorer og valg av anestesiform. Deltakerne skal ha kunnskap om hvilke metoder (kliniske og tekniske) man har for å overvåke nyopererte og kritisk syke pasienter. Man skal forstå og kunne tolke hva monitoreringsmetodene måler og iverksette behandling som optimaliserer pasienten respiratorisk og hemodynamisk. Man skal lære grunnprinsipper for intravenøs væskebehandling og kunne gi pasienten væske, elektrolytter og kolloider. Kurset gir detaljert oversikt over patofysiologi bak oksygenringsforstyrrelser og man forventes å kunne foreslå egnet behandling ved hypoksitilstander. Årsaker til og behandling av nyresvikt gjennomgås, likeså grunnprinsipper for enteral og parenteral ernæring. Kandidaten skal kunne sette opp forslag til ernæring basert på diagnose, metabolske forhold og kroppsmasse index. LIS får kunnskap om bruk av respirator, lungesvikt og patofysiologi ved sepsis, og forventes å kunne gi forslag til behandling. Kursdeltager lærer om indikasjoner for antibiotikabruk profylaktisk og kurativt. Håndtering av traumatiske hodeskader gjennomgås og kursdeltager skal kunne vurdere skadene basert på Gasgow coma scale, og vite når pasienten må observeres i sykehus. Kandidaten skal få kunnskap om behandling av lette og alvorlige brannskader. Traume skåre og injury severity skåre skal kursdeltager kunne bruke for å bedømme skadens omfang.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Pasientforløp
FKI-013 Pre-, per- og postoperativt og operative rutiner
FKI-014 Preoperativ pasientinformasjon - risikovurdering før kirurgi
FKI-016 Risiko ved kirurgi - komplikasjonsfare og nytte
FKI-017 Postoperativ oppfølging
FKI-021 Respirasjonsfremmende tiltak, NIV og respirator
FKI-022 Blodgassanalyse
FKI-023 Hemodynamikk
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
FKI-025 Septisk sjokk
FKI-027 Væskebalanse, ernæringsstatus og ernæringsstøtte
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-039 Anestesi - lokal, regional og generell
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i akutt traumebehandling (Advanced Trauma Life Support (ATLS))
Se beskrivelse av kurset her: ATLS (nkt-traume.no)
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-008 Brannskader, kuldeskader og etseskader
FKI-010 Kompartmentsyndrom - ekstremiteter og buk
FKI-011 Hodeskader - bevissthetsnivå
FKI-012 Rygg og nakke - nerveskade
Pasientforløp
FKI-023 Hemodynamikk
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
Traumehåndtering og behandling
FKI-035 ATLS prinsippet - traumemottak
FKI-036 Vurdering før overflytting av pasient
FKI-037 Damage control-prinsippet
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-057 Pneumothorax, pleuravæske, thoraxdren
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Basalkurs i akuttkirurgi
Kurset er beregnet på LIS under utdanning til de kirurgiske fag (del 2). Kurset er hovedsakelig basert på forelesninger og gruppeundervisning der klinisk relevante problemstillinger blir diskutert. Etter gjennomført kurs vil deltakerne ha fått et teoretisk grunnlag for å kunne vurdere pasienter med akuttkirurgiske problemstillinger inkl. utredning, diagnostikk og behandling. Kurset gir også kunnskap om vurderinger rundt og håndtering av de akuttkirurgiske pasientene i pre-, per- og postoperativ perioden. Gruppeundervisningen vil i tillegg sette søkelys på differensialdiagnostisk tankegang og kliniske problemstillinger som kan være utfordrende, samt bevisstgjøre kursdeltagerne på viktigheten av å ha kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-001 Akutte buksmerter - Peritonitt, GI-blødning og obstruksjonstilstander
FKI-002 Akutte buksmerter - barn
FKI-003 Akutte buksmerter - gynekologi
FKI-004 Kar - Hjertetamponade
FKI-005 Avlastning av nyrebekken
FKI-006 Blæretamponade
FKI-007 Scrotum og penis - akutt
FKI-008 Brannskader, kuldeskader og etseskader
FKI-009 Hud og underhud - infeksjoner, bløtvevsabscesser, nekrotiserende fascitt
FKI-010 Kompartmentsyndrom - ekstremiteter og buk
Pasientforløp
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
FKI-025 Septisk sjokk
FKI-027 Væskebalanse, ernæringsstatus og ernæringsstøtte
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-049 Sårtilheling - akutte og kroniske sår
FKI-050 Infiserte og kroniske sår
FKI-051 Trykksår
FKI-055 Akutt urinretensjon - suprapubisk kateter
FKI-056 Ischemi i ekstremitet - doppler
FKI-057 Pneumothorax, pleuravæske, thoraxdren
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Dette kurset het tidligere "Kurs i akuttkirurgi inkludert praktiske øvelser".
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for nasjonalt anbefalte kurs i karkirurgi (del 2 og del 3)
Her finner du gjeldende langtidsplan og årshjul for kursene som anbefales for del 3 av spesialistutdanning i karkirurgi, samt langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for felles kirurgi del 2. Planene angir hyppighet og regionvis fordeling av kurs over en periode. Fordi ulike hensyn kan medføre utsettelser eller ekstrakurs, vil gjeldende langtidsplan kunne avvike noe fra årshjulet. For å gi LIS, ledere, kursledere og andre involverte innsikt i både gjeldende langtidsplaner og årshjulet de utarbeides etter, publiserer vi begge.
Tidspunkt og påmelding til kommende kurs annonseres seks måneder før oppstart. Du finner disse under «Annonserte kurs for LIS i karkirurgi» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til gjeldene langtidsplan eller årshjul for kurs i karkirurgi , ta
kontakt med RegUt HV.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i karkirurgi
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.