Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål generell kirurgi og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til
Kjenne til | Ha kjennskap til
Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (LIS2)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B) - Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i generell kirurgi, felles kirurgiske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i generell kirurgi
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i generell kirurgi:
Om nasjonalt anbefalte kurs i generell kirurgi
De anbefalte kursene i generell kirurgi utgjør til sammen 7 nasjonale kurs. Kursene arrangeres av flere ulike regionale utdanningssenter, har ulike lengde og antall deltakere. Flere av kursene har en praktisk vinkling.
Krigskirurgikurs
Se Kurs i traumatologi og krigskirurgi - Forsvaret
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe
KIR-032 Traumepasient (stabilisering og damage kontroll) - traumemottak som teamleder
KIR-034 Stumpe og penetrerende skader
KIR-036 "Damage control"
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
DSTC (Definitive Surgical Trauma Care)
Se NKT-Traume – Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi - Traume/Katastrofe
KIR-032 Traumepasient (stabilisering og damage kontroll) - traumemottak som teamleder
KIR-033 Traumepasienter (ATLS prinsippet). Teamleder ved akuttsykehus med traumefunksjon
KIR-034 Stumpe og penetrerende skader
KIR-035 Traumesenter og stabilisering før overflytting
KIR-036 "Damage control"
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Avansert laparoskopikurs
Etter kurset skal LIS ha kunnskap om indikasjoner, operasjonsmetoder, resultater og kvalitetssikring relatert til de vanligste inngrep og komplikasjoner ved laparoskopisk kirurgi i generell kirurgi.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi - Akuttkirurgi
KIR-024 Buksmerter, blødningstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen
KIR-029 Barn
Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum
KIR-038 Akutte og kroniske tilstander
KIR-041 Ulcus ventriculi/duodeni
KIR-044 Gastrostomi - percutan og åpen
Gastrokirurgi - Brokkbehandling
KIR-093 Bukveggsbrokk
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Akuttkirurgi for viderekommende med praktiske øvelser på dyremodell (bygger på basalkurs i akuttkirurgi som må være gjennomført)
Kurset arrangeres felles med gastroenterologisk kirurgi.
Kurset bygger på «Basalkurs i akuttkirurgi» og baseres på forelesninger og gruppeundervisning der klinisk relevante problemstillinger blir diskutert. I tillegg er det en dag med praktiske øvelser på levende dyremodell der man i smågrupper med egen instruktør gjennomgår viktige operative prosedyrer inkl. håndtering av blødning.
Etter gjennomført kurs vil deltakerne ha fått et godt teoretisk kunnskapsgrunnlag som bidrar til at de ved endt utdanning selvstendig vil kunne håndtere pasienter med akuttkirurgiske problemstillinger inkl utredning, diagnostikk og behandling. De vil også få praktisk trening på kirurgiske prosedyrer under supervisjon med fokus på komplikasjons- og blødningsstrategi. Kurset gir videre kunnskap om vurderinger rundt og håndtering av de akuttkirurgiske pasientene i pre-, per- og postoperativ perioden. Gruppeundervisningen vil i tillegg sette søkelys på differensialdiagnostisk tankegang og kliniske problemstillinger som kan være utfordrende, samt bevisstgjøre kursdeltagerne på viktigheten av å ha kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med kollega eller overføring til høyere kompetansenivå er nødvendig. Kurset bidrar til viktig kunnskap om diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved generellkirurgisk avdeling med akuttfunksjon.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi - Akuttkirurgi
KIR-024 Buksmerter, blødningstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen
KIR-025 Karkirurgi
KIR-026 Urologi
KIR-027 Thorax - thoraxdren
KIR-028 Bryst - Thyroidea og parathyreoidea
KIR-029 Barn
KIR-030 Infeksjoner i hud og underhud - abscesser, nekrotiserende fasciitt
Gastrokirurgi - Milt
KIR-088 Splenektomi - akutt og elektiv
Generell kirurgi
KIR-095 Kar - Hjertetamponade
KIR-096 Brannskader, kuldeskader og etseskader
KIR-097 Kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk
Basiskompetanse
GAK-006 Antibiotika - profylakse ved kirurgi, antibiotikaresistens
GAK-007 Tromboseprofylakse ved kirurgi
GAK-008 Anestesimetoder ved kirurgi og postoperativ smertelindring
GAK-009 Pre-, per- og postoperative rutiner
GAK-010 Væskebehandling og ernæringsstøtte
GAK-011 Komplikasjoner og organsvikt - postoperativt og hos akutt syk kirurgisk pasient
GAK-012 Barn, gravide og eldre fysiologi ved kirurgi
GAK-013 Intensivbehandling og organsviktbehandling - oppfølging på intensivavdeling
Akuttkirurgi
GAK-025 Karkirurgi
GAK-026 Urologi
GAK-027 Thorax - thoraxdren
GAK-028 Bryst - Thyreoidea og parathyreoidea
GAK-029 Barn
GAK-030 Infeksjoner i hud og underhud - abscesser, nekrotiserende fasciitt
GAK-031 Gynekologiske årsaker til buksmerter
Øsofagus/ventrikkel/duodenum
GAK-038 Akutte og kroniske tilstander
GAK-040 Fremmedlegeme - Hemostase ved øvre GI-blødninger
GAK-041 Strikkbehandling av øsofagusvaricer
GAK-043 Øsofagusperforasjon
GAK-046 Ulcus ventriculi/duodeni
GAK-047 Gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.
Fedmekirurgi
GAK-050 Sykelig overvekt og multidisiplinært utrednings- og oppfølgingsprogram - fedmekirurgi
GAK-053 Akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner
Tynntarm/tykktarm
GAK-056 Tarmkreft, tarmobstruksjon, tarmperforasjon eller sirkulasjonsforstyrrelse
GAK-057 Akutt appendicitt og andre sykdomstilstander i appendix
GAK-058 Ileus - mekanisk og paralytisk
GAK-059 Inflammatorisk tarmsykdom - strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi
GAK-063 Bøylestomier og endestomier
GAK-068 Divertikkelsykdom
Proktologi
GAK-077 Anoproktologiske tilstander
GAK-080 Perianale absesser og fistler
Galleveier
GAK-084 Gallesteinssykdom
GAK-085 Cholecystektomi
GAK-086 Gallegangsstein og obstruerende tilstander - ERCP
Pancreas
GAK-095 Akutt pancreatitt
Milt
GAK-100 Splenektomi - akutt og elektiv
GAK-101 Splenektomi - kirurgisk prosedyre
Brokkbehandling
GAK-106 Åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Dette kurset het tidligere "Akuttkirurgi (med levende dyremodell)".
Brokkirurgi
Dette kurset arrangeres felles med gastroenterologisk kirurgi.
Kurset er tilpasset LIS-leger i generell/gastroenterologisk kirurgi. I en kombinasjon av teoretisk undervisning og praktiske øvelser vil de vanligste inngrepene innen brokkirurgi bli gjennomgått mht indikasjoner, operasjonsmetoder, resultater, komplikasjoner og kvalitetssikring.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi - Brokkbehandling
KIR-089 Brokksykdommer - brokkirurgi
KIR-090 Lyskebrokk - Femoralbrokk
KIR-091 Lyskebrokk - Femoralbrokk
KIR-092 Barnebrokk - elektiv behandling
KIR-093 Bukveggsbrokk
KIR-094 Åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking
Brokkbehandling
GAK-102 Brokksykdommer - brokkirurgi
GAK-103 Lyskebrokk - Femoralbrokk
GAK-104 Barnebrokk - akutt og elektivt
GAK-105 Bukveggsbrokk
GAK-106 Åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Anoproctologi
Etter kurset skal LIS ha kunnskap om utredning og behandling av anoproktologiske tilstander, herunder hemoroider, analfissur, analprolaps og perianale fistler. LIS skal kunne beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom. Oppnå god kunnskap om klassifikasjon, utredning og prinsipper for behandling av perianale absesser og fistler. Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens. Kjenne til behandlingsalternativ ved residiverende pilonidal sykdom. I tillegg vil kurset gjennomgå symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obsturert defaksjonssyndrom, herunder eksternt og internt reckumprolaps.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi - Proctologi
KIR-065 Anoproktologiske tilstander
KIR-066 Hemoroider og analprolaps - anorektoskopi og strikkligatur
KIR-067 Hemoroidesykdom og hemoroideoperasjoner
KIR-068 Perianala absesser og fistler
KIR-069 Analinkontinens
KIR-070 Obstruert defekasjonsyndrom - eksternt og internt rectumprolaps
KIR-071 Recidiverende pilonidal sykdom
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i elektiv generell kirurgi fra andre kirurgiske fag (urologi, karkirurgi, mamma/endokrinkirurgi, barnekirurgi, thoraxkirurgi, plastikkirurgi)
Kurset er under utarbeidelse – beskrivelse kommer
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Barnekirurgi
KIR-116 Ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn
KIR-118 Testisretensjon
KIR-119 Forhudssykdommer
Karkirurgi
KIR-131 Diabetesfot
KIR-133 Aneurismer, diagnostikk og behandling
KIR-134 Aortadisseksjoner
Plastikkirurgi
KIR-139 Akutte sårskader og bittskader
KIR-142 Malignt melanom - etiologi, patogenese og epidemiologi
KIR-143 Malignt melanom - diagnostikk og utredning
KIR-144 Malignt melanom - Eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer
KIR-145 Malignt melanom - kontroll
KIR-146 Non melanoma hudcancer og andre tumores - Etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi
KIR-147 Non-melanom hudcancer og andre tumores - Diagnostisering
KIR-148 Non-melanom hudcancer - bildediagnostikk
Urologi
KIR-159 Testikkelkreft - utredning
KIR-160 Obstruksjonstilstander i øvre urinveier - utredning og vurdering
KIR-166 Fimose, parafimose og kort frenulum
KIR-167 Hydrocele
Bryst- og endokrinkirurgi
KIR-170 Bryst - Benigne forandringer
KIR-173 Klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Praktisk kurs i gastrointestinal kirurgi (eller tilsvarende kurs)
Kurset arrangeres felles med gastroenterologisk kirurgi og barnekirurgi.
Kurset er beregnet på LIS under utdanning i gastroenterologisk kirurgi (GAK), generell kirurgi (KIR) og barnekirurgi (BAK) i del 3. Kurset forutsetter at man har gjennomført kurset i basale kirurgiske ferdigheter (BSS). Kurset er basert på forelesninger og praktiske øvelser der det vil bli undervist i operative teknikker og prosedyrer knyttet til anleggelse av ulike typer anastomoser og stomier samt lukking av bukveggen. LIS legene vil trene på praktiske ferdigheter i smågrupper med egen instruktør. Etter gjennomført kurs vil deltakerne ha fått et godt teoretisk og praktisk kunnskapsgrunnlag rundt temaene primær bukveggslukking, anleggelse av ulike typer anastomoser samt anleggelse av stomier.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi
KIR-002 Anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder
Gastrokirurgi - Akuttkirurgi
KIR-024 Buksmerter, blødningstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen
Gastrokirurgi - Øsofagus/ventrikkel/duodenum
KIR-038 Akutte og kroniske tilstander
Gastrokirurgi - Tynntarm/tykktarm
KIR-048 Akutte og kroniske tarmsykdommer inkl behandling av tarmkreft
KIR-055 Bøylestomier og endestomier
Basiskompetanse
GAK-002 Anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder
Akuttkirurgi
GAK-024 Buksmerter, blødningstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen
Øsofagus/ventrikkel/duodenum
GAK-038 Akutte og kroniske tilstander
GAK-045 Gastroenterostomi
Tynntarm/tykktarm
GAK-056 Tarmkreft, tarmobstruksjon, tarmperforasjon eller sirkulasjonsforstyrrelse
GAK-063 Bøylestomier og endestomier
Læringsmål for BAK kommer.
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Om nasjonalt anbefalte kurs i felles kirurgiske læringsmål
De åtte spesialitetene som skal innom felles del 2 kirurgi er barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, generell kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi. Disse spesialitetene skal ta de fem kursene som er anbefalt for felles del 2 kirurgi i tillegg til de spesialitetsspesifikke kursene for hver spesialitet. De fem kursene i felles del 2 kirurgi arrangeres av ulike RegUt-er og flere av dem har et praktisk preg.
Kurs i basale kirurgiske ferdigheter (Basic surgical skills (BSS) eller tilsvarende)
Kurset bør gjennomføres i løpet av de første 24 måneder av kirurgisk utdanning, senest innen 36. Det anbefales minst tre måneders erfaring ved kursstart.
Etter kurset skal LIS ha tilegnet seg kunnskap om og ferdigheter i generelle kirurgiske teknikker innen åpen kirurgi. Dette inkluderer påkledning på operasjonsstue, kirurgiske knuter, håndtering av kirurgiske instrumenter, suturteknikk, lokalbedøvelse, ligatur, tarmanastomosering, senesutur, elektrokirurgi/diatermi, lukking av buk, venepatching, abscessdrenasje, sårdebridement. Øvelser på simulatorer/bokser og grisevev.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-009 Hud og underhud - infeksjoner, bløtvevsabscesser, nekrotiserende fascitt
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-039 Anestesi - lokal, regional og generell
FKI-040 Sjekkliste ved kirurgi og annen informasjon til operasjonsteamet
FKI-041 Kirurgiske instrumenter og suturmateriale
FKI-042 Basale kirurgiske ferdigheter
FKI-043 Abscesser - overfladisk behandling med punksjon eller incisjon og drenasje
FKI-044 Hematom - evakuering
FKI-045 Serom - tapping
FKI-046 Overfladisk blødning - hemostase
FKI-047 Diatermi, ultralydforsegling og staplere. Strålevern ved radiologi
FKI-048 Vev og vevshåndtering - anatomikunnskap
FKI-049 Sårtilheling - akutte og kroniske sår
FKI-050 Infiserte og kroniske sår
FKI-052 Revisjon - akutte og kroniske sår
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i basal laparoskopi
Etter kurset skal LIS ha tilegnet seg kunnskap om og ferdigheter i basal laparoskopi (mer utfyllende beskrivelse av kurset kommer)
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-041 Kirurgiske instrumenter og suturmateriale
FKI-042 Basale kirurgiske ferdigheter
FKI-047 Diatermi, ultralydforsegling og staplere. Strålevern ved radiologi
FKI-048 Vev og vevshåndtering - anatomikunnskap
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i pre- per- og postoperativ behandling inkludert intensivmedisin (Care of the Critically Ill Surgical Patient (CCrISP) kan erstatte dagens PPP-kurs)
Kurset skal gi LIS kunnskap om grunnleggende prinsipper for pre- og postoperativ behandling av kirurgiske pasienter, samt intensivmedisin. Etter endt kurs skal LIS kunne redegjøre for, demonstrere, og i praksis kunne utføre preoperativ vurdering av kirurgiske pasienter i forhold til risikofaktorer og valg av anestesiform. Deltakerne skal ha kunnskap om hvilke metoder (kliniske og tekniske) man har for å overvåke nyopererte og kritisk syke pasienter. Man skal forstå og kunne tolke hva monitoreringsmetodene måler og iverksette behandling som optimaliserer pasienten respiratorisk og hemodynamisk. Man skal lære grunnprinsipper for intravenøs væskebehandling og kunne gi pasienten væske, elektrolytter og kolloider. Kurset gir detaljert oversikt over patofysiologi bak oksygenringsforstyrrelser og man forventes å kunne foreslå egnet behandling ved hypoksitilstander. Årsaker til og behandling av nyresvikt gjennomgås, likeså grunnprinsipper for enteral og parenteral ernæring. Kandidaten skal kunne sette opp forslag til ernæring basert på diagnose, metabolske forhold og kroppsmasse index. LIS får kunnskap om bruk av respirator, lungesvikt og patofysiologi ved sepsis, og forventes å kunne gi forslag til behandling. Kursdeltager lærer om indikasjoner for antibiotikabruk profylaktisk og kurativt. Håndtering av traumatiske hodeskader gjennomgås og kursdeltager skal kunne vurdere skadene basert på Gasgow coma scale, og vite når pasienten må observeres i sykehus. Kandidaten skal få kunnskap om behandling av lette og alvorlige brannskader. Traume skåre og injury severity skåre skal kursdeltager kunne bruke for å bedømme skadens omfang.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Pasientforløp
FKI-013 Pre-, per- og postoperativt og operative rutiner
FKI-014 Preoperativ pasientinformasjon - risikovurdering før kirurgi
FKI-016 Risiko ved kirurgi - komplikasjonsfare og nytte
FKI-017 Postoperativ oppfølging
FKI-021 Respirasjonsfremmende tiltak, NIV og respirator
FKI-022 Blodgassanalyse
FKI-023 Hemodynamikk
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
FKI-025 Septisk sjokk
FKI-027 Væskebalanse, ernæringsstatus og ernæringsstøtte
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-039 Anestesi - lokal, regional og generell
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i akutt traumebehandling (Advanced Trauma Life Support (ATLS))
Se beskrivelse av kurset her: ATLS (nkt-traume.no)
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-008 Brannskader, kuldeskader og etseskader
FKI-010 Kompartmentsyndrom - ekstremiteter og buk
FKI-011 Hodeskader - bevissthetsnivå
FKI-012 Rygg og nakke - nerveskade
Pasientforløp
FKI-023 Hemodynamikk
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
Traumehåndtering og behandling
FKI-035 ATLS prinsippet - traumemottak
FKI-036 Vurdering før overflytting av pasient
FKI-037 Damage control-prinsippet
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-057 Pneumothorax, pleuravæske, thoraxdren
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Basalkurs i akuttkirurgi
Kurset er beregnet på LIS under utdanning til de kirurgiske fag (del 2). Kurset er hovedsakelig basert på forelesninger og gruppeundervisning der klinisk relevante problemstillinger blir diskutert. Etter gjennomført kurs vil deltakerne ha fått et teoretisk grunnlag for å kunne vurdere pasienter med akuttkirurgiske problemstillinger inkl. utredning, diagnostikk og behandling. Kurset gir også kunnskap om vurderinger rundt og håndtering av de akuttkirurgiske pasientene i pre-, per- og postoperativ perioden. Gruppeundervisningen vil i tillegg sette søkelys på differensialdiagnostisk tankegang og kliniske problemstillinger som kan være utfordrende, samt bevisstgjøre kursdeltagerne på viktigheten av å ha kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-001 Akutte buksmerter - Peritonitt, GI-blødning og obstruksjonstilstander
FKI-002 Akutte buksmerter - barn
FKI-003 Akutte buksmerter - gynekologi
FKI-004 Kar - Hjertetamponade
FKI-005 Avlastning av nyrebekken
FKI-006 Blæretamponade
FKI-007 Scrotum og penis - akutt
FKI-008 Brannskader, kuldeskader og etseskader
FKI-009 Hud og underhud - infeksjoner, bløtvevsabscesser, nekrotiserende fascitt
FKI-010 Kompartmentsyndrom - ekstremiteter og buk
Pasientforløp
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
FKI-025 Septisk sjokk
FKI-027 Væskebalanse, ernæringsstatus og ernæringsstøtte
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-049 Sårtilheling - akutte og kroniske sår
FKI-050 Infiserte og kroniske sår
FKI-051 Trykksår
FKI-055 Akutt urinretensjon - suprapubisk kateter
FKI-056 Ischemi i ekstremitet - doppler
FKI-057 Pneumothorax, pleuravæske, thoraxdren
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Dette kurset het tidligere "Kurs i akuttkirurgi inkludert praktiske øvelser".
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Planer for nasjonalt anbefalte kurs i generell kirurgi (del 2 og del 3)
Her finner du gjeldende langtidsplan og årshjul for kursene som anbefales for del 3 av spesialistutdanning i generell kirurgi, samt langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for felles kirurgi del 2. Planene angir hyppighet og regionvis fordeling av kurs over en periode. Fordi ulike hensyn kan medføre utsettelser eller ekstrakurs, vil gjeldende langtidsplan kunne avvike noe fra årshjulet. For å gi LIS, ledere, kursledere og andre involverte innsikt i både gjeldende langtidsplaner og årshjulet de utarbeides etter, publiserer vi begge.
Tidspunkt og påmelding til kommende kurs annonseres seks måneder før oppstart. Du finner disse under «Annonserte kurs for LIS i generell kirurgi» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til gjeldene langtidsplan eller årshjul for kurs i generell kirurgi, ta
kontakt med RegUt HV.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i generell kirurgi
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.