Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål fødselshjelp og kvinnesykdommer og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheterLaveste kompetansenivå | Ha kjennskap til Kjenne til | Ha kjennskap til Kjenne til |
Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i fødselshjelp og kvinnesykdommer og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i fødselshjelp og kvinnesykdommer:
Om nasjonalt anbefalte kurs i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Introduksjonskurs
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gynekologi
GYN-096 Kirurgiske komplikasjoner
Basale kirurgiske ferdigheter
GYN-097 Akutt abdomen - differensialdiagnoser
GYN-098 Pre- og post operativ utredning og behandling
GYN-099 Suturteknikk/-materiale, teknisk apparatur på operasjonsstuen
GYN-100 Laparotomi - løsning av adheranser, sutur av tarm- og blærerift
GYN-101 Absesser, sårrupturer og sårinfeksjoner
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Emnekurs i gynekologisk onkologi
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gynekologisk onkologi
GYN-102 Carcinogenese, cellulær biologi, risikofaktorer for kreftutvikling, genetisk disposisjon
GYN-104 Premaligne tilstander i vulva, cervix og uterus. HPV og vaksinasjonstilbud
GYN-105 Borderline tumores (BOT)
GYN-106 Trofoblastsykdom
GYN-107 Ovarialcancer, endometriecancer, cervixcancer, vulvacancer
GYN-110 Palliativ behandling - når avslutte behandlingen
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Emnekurs i generell gynekologi
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gynekologi
GYN-055 Selvbestemt svangerskapsavbrudd - medikamentell abort - lovverk
GYN-056 Prevensjon, prevensjonsveiledning - Lov om sterilisering
GYN-058 Ekstrem kvalme i tidlig svangerskap
GYN-059 Habituell abort
GYN-060 Overstimuleringssyndrom
GYN-061 Blødningsforstyrrelser
GYN-063 Bekkenabscess
GYN-064 Torkvert adnex
GYN-065 Urogynekologi
GYN-067 Operasjonsteknikker
GYN-068 Fistelutredning og behandling
GYN-069 Amenore og oligomenore
GYN-070 Hirsutisme, polycystisk ovariesyndrom (PCOS) - ovulasjonsforstyrrelse
GYN-071 Klimakteriet - klimakterielle plager
GYN-072 Abnormal pubertetsutvikling
GYN-073 Utviklingsanomalier
GYN-074 Genitale utviklingsavvik
GYN-075 Smertepasienter - endometriose, dysmenore, dyspareuni, vaginisme, vestibulitt, PMS
GYN-078 Omskjæring, deinfibulering
GYN-079 Vulvalidelser
GYN-080 Alvorlige infeksjonssykdommer
GYN-083 Cervixprøver
GYN-084 Biopsier
GYN-085 Lokalanestesi
GYN-086 Prevensjon
Reproduksjon og infertilitet
GYN-113 Reproduksjonsendokrinologi - prinsipper
GYN-114 Kvinnelig infertilitet - Bioteknologilovens bestemmelser
GYN-116 Medikamentell behandling/ovulasjonsinduksjon, ART-assistert befruktning
GYN-117 Resultater og kvalitetskontroll - Sunnhetsaspekter hos barn - Kort- og langtidseffekter
GYN-118 Etiske betraktninger knyttet til assistert befruktning
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Emnekurs i obstetrikk
Kurset omhandler fysiologi, patofysiologi , diagnostikk og behandling av sykdommer og tilstander innen svangerskaps, fødsel, barsel og ammeperioden.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Fødselshjelp
GYN-029 Normalt fødselsforløp, fødselsmekanikk og normale fødsler
GYN-030 Smertelindring under fødsel
GYN-031 Posisjon, stasjon og innstilling og ikke normalt forløp
GYN-032 Fødsel til termin - problemstillinger
GYN-035 Akutte fødselsproblemer
GYN-036 Avvikende leie
GYN-037 Flerlinger
GYN-038 Operativ forløsning ved tang/vakum
GYN-039 Keisersnitt - indikasjon og utføring
GYN-040 Rolig og trygg, formidle informasjon i stressede/ akutte situasjoner på fødestua
GYN-041 Postpartumblødning
GYN-042 Alvorlige, akutte hendelser under fødsel
GYN-043 Skader i fødselskanalen - forebygging og behandling
GYN-044 Resuscitering av nyfødte
GYN-045 Kompliserte forløsninger og perinatale dødsfall - oppfølging av foreldrene
GYN-046 Vaginal seteforløsning
GYN-047 Forløse flerlingesvangerskap
GYN-048 Keisersnitt
GYN-049 Skader etter fødsel
GYN-050 Postpartumblødninger
GYN-051 Postpartumhysterektomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Ultralydkurs
Kurset omhandler:
- Basal kunnskap, apparatlære, medisinsk genetikk
- Gynekologi og tidlig graviditet
- Sikkerhet, biometri, utviklingsavvik
- Doppler, vekstavvik
- Fostermedisin og etikk
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Svangerskapsomsorg
GYN-003 Ultralyddiagnostikk og blodstrømsundersøkelser - utviklingsavvik hos fosteret
GYN-022 Utviklingsavvik - ultralyddiagnostikk
Gynekologi
GYN-062 Svulster i bekkenet - RMI, tumormarkører, vaginal og abdominal ultralyd
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Kurs i kirurgisk teknikk*
*Kurs i Kiurgiske teknikker er søkt delt i to - trinn I og trinn II
Gynekologisk kururgi trinn l
Etter kurset skal LIS:
- Ha god kunnskap om:
- trygg kirurgi
- sjekklister
- operasjonsatlas
- kvalitetsregistre
- Ha god kunnskap om kirurgiske instrumenter ved åpen kirurgi og endoskopi. Ha god kunnskap om suturmateriale, nålestørrelse og apparatur, herunder diatermi og andre energiformer.
- Selvstendig kunne utføre intrauterine inngrep, herunder:
- kirurgisk abort
- evacuatio/revisio
- blokke cervix og utføre fraksjonert abrasio
- diagnostisk hysteroskopi
- Ha god kunnskap om terapeutisk hysteroskopi og kjenne til inngrep som:
- TCPR
- TCMR
- TCER
- ulike ablasjonsteknikker
- Selvstendig kunne vurdere grad av prolaps. Kunne legge inn og tilpasse ringpessar.
- Selvstendig kunne marsupialisere og ekstirpere Bartolinikjertel/ vaginalcyster.
- Selvstendig kunne laparoskopere, herunder:
- anvende og kunne basale kirurgiske prinsipper og instrumenter
- kunne utføre diagnostisk laparoskopi
- kunne kjenne igjen og behandle overflatisk endometriose
- kunne operere en ekstrauterin graviditet
- kunne utføre detorkvering av adnex
- kunne fjerne adnex
- kunne utføre cysteekstirpasjon
- Kunne assistere ved laparoskopiske hysterektomier
- Selvstendig kunne:
- åpne og lukke bukhulen (laparotomi)
- sy serosarifter
- utføre adheranseløsning
- sy blærelesjon
- Ha god kunnskap om:
- informasjon og rådgiving før hysterektomi
- Ha god kunnskap om kirurgiske komplikasjoner, herunder:
- sårinfeksjon
- fascieruptur
- blære og tarmperforasjon
- blødning
- ileus
- tromboemboliske komplikasjoner
- Selvstendig kunne utføre sårrevisjon, sy peroperative blære- og tarmperforasjoner
- Ha god kunnskap om og beherske pre- og post operativ utredning og behandling, herunder væskebehandling, smertebehandling og mobilisering
Gynekologisk kirurgi trinn II
I løpet av kurset skal deltakerne ha ervervet teoretisk kunnskap om bekkenbunnens anatomi, indikasjon, teknikk og komplikasjoner ved laparoskopisk behandling av torkvert adnex, dermoidcyster, endometriomer og cyster med ukjent malignitetspotensiale. I tillegg skal deltagerne via kasuistikk basert undervisning få demonstrert hvordan man kan behandle peritoneal bekkenendometriose og store cyster laparoskopisk. Teoretisk kunnskap om og praktiske råd angående trygg ureterdisseksjon skal være i fokus på dette kurset.
På dag 2 skal deltagerne få praktisk laparoskopi-erfaring ved hjelp av VR-simulatortrening og box-trening, kombinert med målrettede prosedyrer og bruk av avansert laparoskopisk utstyr på levende anestesert gris.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål**:
Gynekologi
GYN-081 Trygg kirurgi, kirurgiske instrumenter, suturmateriale og apparatur
GYN-093 Laparoskopere
GYN-094 Laparotomi - serosarifter, adheranseløsning, blærelesjon, hysterektomi
Basale kirurgiske ferdigheter
GYN-099 Suturteknikk/-materiale, teknisk apparatur på operasjonsstuen
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
**Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Praktisk kurs i obstetrikk
Erverve praktiske ferdigheter innenfor vaginal forløsning med spesiell fokus på tangforløsning, vakuumforløsning, vaginal seteforløsning og forløsning av tvillinger. Vanskelig skulderforløsning. Diagnostisering og reparasjon av bekkenbunnskader. Deler av undervisningen vil foregå på engelsk.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Fødselshjelp
GYN-033 Formidle informasjon på en god måte til pasienter og resten av teamet
GYN-035 Akutte fødselsproblemer
GYN-036 Avvikende leie
GYN-037 Flerlinger
GYN-038 Operativ forløsning ved tang/vakum
GYN-039 Keisersnitt - indikasjon og utføring
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Øvrige relevante kurs
- Kolposkopikurs
- Fødselsovervåking (CTG/STAN) kurs
- Gynekologisk ultralyd trinn 2
- ALSO-Advanced Life Support in Obstetrics
- Infertilitet fra diagnose til behandling
- Basalkurs i laparoskopisk kirurgi
- Operativ obstetrikk for viderekomne
- Bekkenbunnskirurgi - teori og virkelighet
- Vekstkontroll og doppler ultralyd i svangerskapet
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for nasjonalt anbefalte kurs i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Her finner du gjeldende langtidsplan for kursene som anbefales for spesialistutdanning i fødselshjelp og kvinnesykdommer. For hver kursrekke er det i tillegg utarbeidet et årshjul, som angir ønsket hyppighet og regionvis fordeling av kurs over en fem års periode. Fordi ulike hensyn kan medføre utsettelser eller ekstrakurs, vil gjeldende plan kunne avvike noe fra årshjulet. For å gi LIS, ledere, kursledere og andre involverte innsikt i både gjeldende langtidsplan og årshjulet den utarbeides etter, publiserer vi begge.
Tidspunkt og påmelding til kommende kurs annonseres seks måneder før oppstart. Du finner disse under «Annonserte kurs for LIS i fødselshjelp og kvinnesykdommer» lenger ned på siden.
Gjeldende langtidsplan – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for fødselshjelp og kvinnesykdommer
PDF-en under viser gjeldende plan for gjennomføring av Helsedirektoratets anbefalte kurs i fødselshjelp og kvinnesykdommer for de kommende årene:
Her finner du
praktisk informasjon om deltakelse på kurs.
Årshjul – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for fødselshjelp og kvinnesykdommer
PDF-en under viser årshjul for hvordan nasjonalt anbefalte kurs i fødselshjelp og kvinnesykdommer skal planlegges over en fem års periode. Hensikten med å publisere årshjulet, er å gi innsikt i hvordan kursplasser er planlagt og dimensjonert, for å gjøre det mulig å planlegge og komme med forslag til hensiktsmessige endringer. Årshjulet gjelder fra 2022, dvs. at syklusen starter med 2022 som første år, 2023 som andre år, osv.
Har du innspill til gjeldene langtidsplan eller årshjul for kurs i fødselshjelp og kvinnesykdommer, ta
kontakt med RegUt HMN.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.