Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Tredeling av spesialistutdanning i indremedisinske spesialiteter
Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer inndeles i tre.
Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for de ti spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet.
Det er ikke fastsatt noen varighet på tjenestetiden i utdanningens andre og tredje del. Samlet sett må likevel tjenestetiden etter første del ha en varighet på minst fem år for at tjenestetiden sammen med utdanningens første del skal utgjøre minst 6 år og 6 måneder. Kompetansen i del 2 og del 3 kan oppnås parallelt.
Læringsmål blodsykdommer og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til
Kjenne til | Ha kjennskap til
Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (LIS2)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B) - Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i blodsykdommer, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i blodsykdommer
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i blodsykdommer:
Om nasjonalt anbefalte kurs i blodsykdommer
Morfologisk diagnostikk av blodsykdommer*
*Kurset er under utvikling
Dette kurset het tidligere "Hematologi med vekt på morfologisk diagnostikk".
Hemostase, blødningstilstander og tromboembolisk sykdom
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Benign hematologi
BLS-024 Trombocyttfunksjonsforstyrrelser - ervervede
Trombose og hemostase
BLS-118 Koagulasjon og trombocytter
BLS-119 Koagulasjonsinhibitorer
BLS-120 Forbrukskoagulopati (DIC)
BLS-121 Blødninger ved lever- og nyresykdom
BLS-122 Blødning - antikoagulantia og platehemmere, antidot
BLS-123 Ervervede blødningstilstander hos voksne
BLS-124 Blodprodukter og hemostatiske midler
BLS-125 Blødningstendens - utredning
BLS-126 Hemostase
BLS-127 Blødningstendens - anamnese og klinisk undersøkelse
BLS-128 Hemofili A og B
BLS-129 Von Willebrand sykdom
BLS-130 Andre blødningstilstander
BLS-131 Hemofili - svangerskap
BLS-132 Medfødte platedefekter
BLS-133 Heparinindusert trombocytopeni
BLS-134 Trombocytopeni - svangerskap
BLS-135 Venøs tromboembolisme
BLS-136 Arteriell og venøs tromboembolisme
BLS-137 Antikoagulantia - profylakse
BLS-138 Antikoagulantia - laboratorieovervåking
BLS-139 Trombotiske tilstander - komplikasjoner
BLS-140 Hereditære trombofilier - venøs trombose
BLS-141 Ervervet trombosetendens
BLS-142 Profylakse mot venøs trombose -svangerskap
BLS-143 Venøs tromboembolisme
BLS-144 Purpura fulminans
BLS-145 Bivirkninger av antikoagulantia, platehemmere og trombolytisk terapi
Transfusjonsmedisin
BLS-146 Immunhematologiske undersøkelser
BLS-148 Transfusjon av erytrocytter, trombocytter og plasma
BLS-149 Massive transfusjoner - kirurgi, traume og svangerskap
BLS-150 Transfusjon av trombocytter - antistoffbetinget refraktæritet
BLS-152 Immunglobulinbehandling, faktorkonsentrat og fibrinogenkonsentrat
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Maligne lymfomer
Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap om/ferdighet i utredning, behandling og oppfølging av pasienter med maligne lymfomer.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Lymfoide neoplasier og plasmacellesykdommer
BLS-044 Akutt lymfoblastisk leukemi -Lymfom av B-celle opprinnelse
BLS-045 Diffust storcellet B-cellelymfom
BLS-046 Burkitts lymfom
BLS-047 Aggressive B-cellelymfomer
BLS-048 Mantelcellelymfom
BLS-049 Follikulært lymfom
BLS-051 Marginalsonelymfomer
BLS-053 Akutt lymfoblastisk leukemi -Lymfom av T-celleopprinnelse
BLS-054 Perifert T-celle lymfom
BLS-055 Anaplastisk storcellet T/NK-celle lymfom
BLS-057 T- og NK-cellelymfomer
BLS-058 Nodulær lymfocyttrik og klassisk Hodgkin lymfom
BLS-061 Primært CNS lymfom
Diagnostikk av hematologiske sykdommer
BLS-100 Lympeknute finnålsaspirasjon og lymfeknutebiopsi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Medikamentell behandling av kreft og smerter del I
Medikamentell behandling av kreft og smerter del I arrangeres felles med onkologi.
Kurset gir en oversikt over medikamenter som brukes i kreftbehandling under hovedkategoriene cytostatika, signalveishemmere og immunterapi. Det gis en generell introduksjon til virkningsmekanismer, administrasjonsmåter, bivirkninger, potensielle interaksjoner og individuelle faktorer knyttet til behandlingstoleranse. Gjennom kasuistikkbaserte forelesninger og gruppearbeid gir kurset en innføring i prinsipper som ligger til grunn for utarbeidelse av individuelle behandlingsplaner i onkologien. Kurset omtaler diagnostikk og håndtering av behandlingskomplikasjoner som kvalme, neutropen feber, tromboser og blødninger. Den spesifikke medikamentelle behandlingen av lymfomer, leukemier og myelomatose gjennomgås i forelesninger og gruppearbeid.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Medikamentell behandling av hematologiske sykdommer
BLS-079 Legemiddelterapi
BLS-080 Standard kjemoterapi
BLS-081 Kort- og langtidskomplikasjoner av kjemoterapi og strålebehandling
BLS-083 Intratekal kjemoterapi
Akutt- og støttebehandling ved maligne blodsykdommer
BLS-087 Komplikasjoner - hyperkalsemi, hyperleukocytose og hyperviskositet
BLS-088 Cellegiftsbehandling - komplikasjoner
BLS-089 Ryggmargkompresjon og vena cava superior syndrom
BLS-092 Smerter, kvalme og obstipasjon
BLS-094 Lindring ved livets sluttfase
Generell del
ONC-001 Dosering, bivirkninger, komorbiditet, polyfarmasi og behandlingsvalg
ONC-003 Palliativ behandling
ONC-006 Helserådgiver om vitenskapelig evidens, livsstil, kreftrisiko, etikk jus med mer
Mage- og tarmkreft
ONC-008 Utrede og behandle
Brystkreft
ONC-009 Utrede og behandle
Urologisk kreft
ONC-010 Utrede og behandle
Lungekreft
ONC-011 Utrede og behandle
Lymfekreft
ONC-012 Utrede og behandle
Føflekkreft og annen hudkreft
ONC-013 Utrede og behandle
Kreft med ukjent utgangspunkt
ONC-014 Utrede og behandle
Øre-, nese-, hals kreft
ONC-015 Utrede og behandle
Testikkelkreft
ONC-016 Utrede og behandle
Kreft i sentralnervesystemet (CNS)
ONC-017 Utrede og behandle
Nevroendokrine svulster
ONC-018 Utrede og behandle
Kreft i skjoldbruskkjertelen
ONC-019 Utrede og behandle
Sarkom
ONC-020 Utrede og behandle
Gynekologisk kreft
ONC-022 Utrede og behandle
Blodkreft
ONC-023 Myelomatose
ONC-024 Leukemi
Kreftbehandling
ONC-025 Dosering og administrering av relevant systembehandling
ONC-026 Høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS)
Akutte tilstander
ONC-028 Onkologisk ø-hjelp - diagnostisere, utrede og iverksette tiltak
Komplikasjoner og bivirkninger ved kreftbehandling
ONC-030 Systemisk onkologisk behandling
ONC-033 Pneumonitt og lungefibrose etter tumorrettet behandling
ONC-042 Nevropatier/medullopati etter tumorrettet behandling
ONC-044 Ekstravasasjon av vevstoksiske midler
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Kurset "Medikamentell behandling av kreft og smerter del I" erstatter kurset "Medikamentell behandling av kreft og smerter - Cytostatika" som er avviklet.
Maligne blodsykdommer, diagnostikk og behandling inkludert stamcelletransplantasjon
Etter kurset skal LIS kunne:
- Identifisere pasienter med maligne blodsykdommer
- Beskrive utredning og relevante funn for å kunne stille en spesifikk hematologisk malignitetsdiagnose
- Relatere kliniske funn til den spesifikke hematologiske malignitet
- Forstå utfordringer knyttet til diagnostikk av maligne blodsykdommer og redegjøre for de vanligste differensialdiagnosene.
- Kjenne prinsippene for behandling av maligne blodsykdommer og å være i stand til å starte behandling, eller videre henvise til adekvat behandlingsnivå.
- Kjenne komplikasjonene knyttet til behandling av maligne blodsykdommer og hvordan disse bør håndteres.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Myeloide maligniteter
BLS-032 Kronisk myelogen leukemi
BLS-033 Polycytemia vera
BLS-034 Prefibrotisk og fibrotisk primær myelofibrose
BLS-035 Essensiell trombocytose
BLS-037 Systemisk mastocytose
BLS-039 Kronisk myelomonocyttleukemi
BLS-040 Myelodysplastiske syndromer
BLS-041 Akutt myelogen leukemi - unntatt akutt promyelocyttleukemi
BLS-042 Akutt promyelocyttleukemi
Lymfoide neoplasier og plasmacellesykdommer
BLS-044 Akutt lymfoblastisk leukemi -Lymfom av B-celle opprinnelse
BLS-050 Indolente B-celle lymfomer
BLS-052 KLL, småcellet lymfocyttært lymfom og monoklonal B-cellelymfocytose
BLS-056 T-prolymfocyttleukemi, LGL-leukemi og NK-celleleukemi
BLS-063 Monoklonal gammopati av ukjent betydning (MGUS)
BLS-064 Plasmocytom
BLS-065 Myelomatose
BLS-066 AL amyloidose
Hematopoietisk stamcelletransplantasjon
BLS-067 Autolog og allogen stamcelletransplantasjon
BLS-068 Høydose kjemoterapi
BLS-070 Akutt graft versus host sykdom
BLS-071 Kronisk graft versus host sykdom
BLS-072 Lungekomplikasjoner, veno-okklusiv sykdom og hemorragisk cystitt
BLS-074 Mobilisering, høsting og videre håndtering av hematopoetiske stamceller
Celle- og genterapi
BLS-075 Embryonale og adulte stamceller
BLS-077 Mesenkymale celler, NK-celler og kimeriske antigenreseptor T-celler
Medikamentell behandling av hematologiske sykdommer
BLS-079 Legemiddelterapi
BLS-081 Kort- og langtidskomplikasjoner av kjemoterapi og strålebehandling
BLS-082 Immunsupprimerende midler og vekstfaktorer
BLS-083 Intratekal kjemoterapi
BLS-084 Hematologiske maligniteter i svangerskapet
Infeksjonskomplikasjoner ved hematologiske sykdommer
BLS-085 Nøytropen feber
BLS-086 Infeksjoner - bakterier, sopp og virus
Akutt- og støttebehandling ved maligne blodsykdommer
BLS-087 Komplikasjoner - hyperkalsemi, hyperleukocytose og hyperviskositet
BLS-088 Cellegiftsbehandling - komplikasjoner
BLS-089 Ryggmargkompresjon og vena cava superior syndrom
BLS-090 Nevrologiske og psykiatriske forstyrrelser
BLS-091 Ernæring
BLS-092 Smerter, kvalme og obstipasjon
BLS-094 Lindring ved livets sluttfase
Diagnostikk av hematologiske sykdommer
BLS-095 Laboratorieundersøkelser - klinisk bilde og diagnose
BLS-112 Cellulære FCM markører
BLS-113 Restsykdom med FCM
BLS-114 Karyotyping - konvensjonell cytogenetikk og FISH
BLS-117 Cytogenetiske og molekylærgenetiske avvik
Transfusjonsmedisin
BLS-151 Indikasjon for å gi blodprodukter
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Benigne blodsykdommer
Nytt kurs
Etter dette kurset skal LIS kunne
- identifisere pasienter med benigne blodsykdommer
- beskrive utredning og relevante funn ved de vanligste benigne blodsykdommer
- relatere kliniske funn til spesifikke diagnoser
- forstå utfordringer knyttet til diagnostikk av benigne blodsykdommer og redegjøre for de vanligste differensialdiagnosene
- kjenne prinsippene for behandling av benigne blodsykdommer og være i stand til å starte behandling, eller videre henvise til adekvat behandlingsnivå
- kjenne komplikasjoner knyttet til behandling av benigne blodsykdommer og hvordan disse bør håndteres
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Benign hematologi
BLS-001 Anemi - mangel på jern, vitamin B12 og folat
BLS-002 Anemi - kronisk sykdom
BLS-003 Anemi - toksiske stoffer
BLS-004 Pure red cell aplasia
BLS-005 Thalassemier
BLS-006 Sigdcellesykdom og andre hemoglobinopatier
BLS-007 Patologi i cellemembranen
BLS-008 Ervervede immunologiske hemolytiske anemier
BLS-009 Ervervede ikke-immunologiske hemolytiske anemier
BLS-010 Medfødte anemier
BLS-011 Erytrocytose utenom polycythemia vera
BLS-012 Primær hemokromatose
BLS-013 Sekundær hemokromatose
BLS-015 Aplastisk anemi - ervervet
BLS-016 Paroxysmal nattlig hemoglobinuri
BLS-017 Benmargssvikt - ervervede og medfødte sykdommer
BLS-019 Nøytropeni og agranulocytose
BLS-022 Hemofagocytisk lymfohistiocytose
BLS-023 Sekundær leukocytose
BLS-025 Immun trombocytopeni
BLS-026 Trombotisk mikroangiopati
BLS-029 Hematologiske manifestasjoner - andre sykdommer
BLS-030 Hematologiske manifestasjoner - svangerskap
BLS-031 Hematologiske manifestasjoner- virusinfeksjoner
Diagnostikk av hematologiske sykdommer
BLS-095 Laboratorieundersøkelser - klinisk bilde og diagnose
BLS-097 Tolkning av automatisert celletelling
BLS-106 Hemoglobinanalyser
BLS-107 Cellulære erytrocyttanalyser
BLS-108 Jernmetabolismen og vitaminmangel
BLS-109 Immunglobulin patologi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Avansert hematologisk diagnostikk inkl blant annet væskestrømscytometri, molekylærpatologi og cytogenetikk. Persontilpasset medisin
Etter kurset skal kursdeltagere ha basiskunnskap om hematologisk metode, for væskestrømscytometri, molekylærpatologi og cytogenetikk.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Diagnostikk av hematologiske sykdommer
BLS-110 Væskestrømcytometriske undersøkelser (FCM)
BLS-111 FCM av blod, benmarg og kroppsvæsker
BLS-112 Cellulære FCM markører
BLS-113 Restsykdom med FCM
BLS-114 Karyotyping - konvensjonell cytogenetikk og FISH
BLS-115 PCR - påvise genmutasjoner, nukleotid polymorfisme med mer
BLS-116 Sykdomsrelevante genetiske avvik
BLS-117 Cytogenetiske og molekylærgenetiske avvik
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Om nasjonalt anbefalte kurs i felles indremedisinske læringsmål
Akuttmedisin
Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:
Helse Sør-Øst: Deltakere skal tilegne seg kunnskaper om behandling av akutte indremedisinske tilstander - med hovedvekt på behandling i sykehus. Interaktiv undervisning vektlegges via flere kasuistikker. Etiske forhold diskuteres.
Helse Nord: Kursdeltakerne skal tilegne seg kunnskap om diagnostikk og behandling av akutte indremedisinske tilstander, med hovedvekt på håndteringen i sykehus. Kurset vil vektlegge distriktsmedisinske utfordringer og i første rekke presentere problemstillinger sett fra småsykehusperspektiv. Kurset vil fokusere på kasuistikkbasert og interaktiv læring og det legges opp til praktiske demonstrasjoner innen utvalgte tema.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Basiskompetanse
FIM-001 Klinisk somatisk undersøkelse, tolke funn, prioritere, samarbeide og ivareta pas./pårørende
FIM-002 Faglig ledelse - Pasientflyt - Triage
Akutt indremedisin
FIM-005 Hjertestans - Hjertestansteam
FIM-006 Sirkulasjonssvikt (sjokk)
FIM-007 Respirasjonssvikt - akutt
FIM-008 Koronarsyndrom - akutt
FIM-009 Lungeødem - akutt
FIM-010 Brystsmerter - dyspne
FIM-011 Arytmier
FIM-012 Forgiftninger - akutte
FIM-014 Allergi - anafylaksi, angioødem
FIM-015 Hjerneslag - Trombolysebehandling - viderehenvisning
FIM-016 Forhøyet intrakranielt trykk
FIM-017 Komatøse pasienter
FIM-018 Krampeanfall/epilepsi
FIM-019 Rusmisbruk - komplikasjoner ved rusmisbruk, akuttbehandling
FIM-020 Væske- og elektrolyttbalanse
FIM-021 Syre-/baseforstyrrelser
FIM-022 Alvorlig syke - intravenøs væskebehandling, parenteral ernæring
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi
Helsedirektoratet gir anbefalinger om kurs i "Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi" for felles del II indremedisinske fag.
Dette har tradisjonelt vært tre kurs, hvorav grunnkurset var obligatorisk for indremedisin i gammel ordning, mens kurs i EKG og kurs i basal ekko var godkjent som tellende valgfrie timer for flere spesialiteter. I påvente av endelig avklaring av anbefalingene, arrangeres alle tre kursene. Her finner du informasjon om kursene:
«Elektrokardiologi» og «Ekkokardiografi I – grunnkurs» arrangeres av RegUt.
«Hjertesykdommer» arrangeres av Legeforeningen.
Mål for «Hjertesykdommer»
Se her for mer informasjon: DNLF – Hjertesykdommer
Mål for «Elektrokardiologi»
Fungere selvstendig på indremedisiners nivå i klinisk, elektrokardiologisk problemløsning.
Etter- og videreutdanning i anvendt elektrokardiologisk teori og praktisk EKG-tolkning med vekt på øvelsesoppgaver. Arytmidiagnostikk utgjør en stor del. Litt om pacemaker-EKG og ICD.
Mål for «Ekkokardiografi I grunnkurs»
Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:
Helse Nord: Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne fremstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.
Helse Vest: Etter endt kurs skal deltakerne ha teoretisk og praktisk grunnlag om ekkokardiografisk teknikk, normalverdier, og standardundersøkelse ved vanlige hjertesykdommer hos voksne.
Helse Sør-Øst: Å få noe praktisk erfaring med bruk av de vanligste ekkokardiografiske teknikkene (M-mode, 2D, Farge-Doppler og CW+PW Doppler), samt kunne anvende disse i diagnostikk av de vanligste hjertesykdommene.
Helse Midt: Kurset skal gi innblikk i grunnlag, praktisk utførelse, klinisk bruk og metodebegrensinger for klinisk ekkokardiografi. Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne framstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.
I Kompetanseportalen er de tre kursene knyttet til følgende læringsmål*:
Hjertesykdommer
FIM-028 EKG
FIM-030 Koronarsykdom - patogenese, presentasjonsform
FIM-031 Koronarsyndrom - akutt - kunnskap
FIM-032 Koronarsyndrom - akutt - utredning og behandling
FIM-034 Synkope
FIM-035 Kronotrop medisinering - Ektern pacing - Pacemakersvikt - inaktivering av ICD
FIM-036 Atrieflimmer - Atrieflutter
FIM-037 Takykardier
FIM-038 Klaffelidelser
FIM-039 Endokarditt
FIM-040 Perikarditt - akutt
FIM-041 Hjertesvikt - patogenese, patofysiologi og årsaksforhold - initial diagnostikk
FIM-046 Medfødte hjertefeil
FIM-047 Pulmonal hypertensjon
FIM-048 Aortasykdom - akutt
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Lungesykdommer
Innføring i diagnostikk, behandling, oppfølging og forebyggelse av sykdommer i respirasjonsorganene hos pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Lungesykdommer
FIM-049 Respirasjonsforstyrrelser - respirasjonssvikt
FIM-050 PEF-måling og spirometri
FIM-051 KOLS og astma
FIM-054 ILD, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon
FIM-057 Oksygenlevering - non-invasiv ventilasjonsstøtte
FIM-058 Respirasjonssvikt - hyperkapni, hypoksi, blodgasser og oksygenbehandling
FIM-059 Pneumothorax og pleuravæske - ultralydundersøkelse
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Fordøyelsessykdommer
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Fordøyelsessykdommer
FIM-079 Gastrointestinal blødning
FIM-080 Kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon
FIM-083 Ernæringssvikt
FIM-084 Øsofagus - fremmedlegeme
FIM-085 Øsofagus - sykdommer, tilstander som krever videre utredning av spesialist
FIM-086 Ventrikkel og duodenum - sykdommer
FIM-087 Tynntarm - sykdommer
FIM-088 Tykktarm - sykdommer
FIM-089 Lever - sykdommer
FIM-092 Gastrointestinaltraktus - kreftsykdommer
FIM-093 Mage og tarm - medikamentbivirkninger
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Nyresykdommer
I løpet av kurset skal deltagerne få kunnskap om omfanget, årsaker og initial utredning og behandling av akutt og kronisk nyresykdom. Man skal kjenne til diagnostikk og behandling av komplikasjoner til akutt og kronisk nyresykdom – og kunne vurdere behov for henvisning til spesialist i nyresykdommer. Behandling av alvorlig nyresvikt – dialyse og transplantasjon vil også bli omtalt.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Nyresykdommer
FIM-063 Tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom
FIM-064 Nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt
FIM-065 Nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer
FIM-066 Kronisk nyresykdom - identifisere og klassifisere grad
FIM-067 Kronisk nyresykdom - progresjon og komplikasjoner
FIM-068 Nyresykdom - metabolske komplikasjoner
FIM-069 Nyresykdommer - henvisning til spesialist og hastegrad
FIM-070 Akutt nyreskade - påvise og reversere pre- og postrenale årsaker
FIM-071 Akutt nyresvikt - livstruende metabolske forstyrrelser
FIM-072 Nyresykdom - akutt på kronisk
FIM-073 Hypertensjon - Hypertensive kriser
FIM-074 Nyreerstattende behandling - indikasjon, nytte og risiko
FIM-075 Plasmaferese
FIM-076 Nyreerstattende behandling - identifisere og stabilisere pasienter
FIM-077 Nyresykdom - farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Infeksjonssykdommer
Kjenne til epidemiologi, etiologi og patogenese ved infeksjonssykdommer generelt. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med de vanligste infeksjonssykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med akutte og kroniske infeksjonssykdommer og kunne vurdere når det er indisert med henvisning til infeksjonsspesialist. Kunne besvare spørsmål fra allmennpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere infeksjonssykdommer. Kunne de viktigste prinsippene for smittevern i sykehus og forebygging av sykdom.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Infeksjonssykdommer
FIM-108 Infeksjonssykdom - scoringsverktøy
FIM-109 Infeksjonsmedisinske tilstander
FIM-110 Truende septisk sjokk
FIM-111 Pneumoni
FIM-112 Lungetuberkulose
FIM-113 Lungeinfeksjoner (særlig smittsomme) - smitteverntiltak
FIM-114 UVI
FIM-115 Blærekateter og pyelostomikateter
FIM-116 Akutt gastroenteritt
FIM-117 Clostridium difficileenterokolitt
FIM-118 Kolecystitt - akutt
FIM-119 Hepatitter - virale
FIM-120 Erysipelas/cellulitt
FIM-121 Nekrotiserende fasciitt
FIM-124 Feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende
FIM-125 Importsmitte av resistente mikrober
FIM-126 Infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme - Biofilm.
FIM-127 Ervervet immunsvikt
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Endokrinologi
Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:
Helse Midt: Kunne besvare spørsmål fra allemnnpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere endokrinologiske sykdommer. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med vanlige endokrinologiske sykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med endokrinologisk grunnsykdom og de med akutte komplikasjoner knyttet til endokrinologiske tilstander. Kunne vurdere når det er indisert med henvisning til endokrinologi. HV: Grunnleggende kunnskap om klinisk endokrinologi.
Helse Sør-Øst: Dekker krav om kunnskap og ferdigheter etter gammel ordning: Kunne besvare spørsmål fra almennpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere endokrinologiske sykdommer. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med vanlige endokrinologiske sykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med en endokrinologisk grunnsykdom, og de med akutte komplikasjoner knyttet til endokrinologiske tilstander. Kunne vurdere når det er indisert med henvisning til endokrinolog.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Endokrinologi
FIM-073 Hypertensjon - Hypertensive kriser
FIM-094 Diabetes type 1
FIM-096 Diabetes type 2 - Komplikasjoner ved diabetes mellitus
FIM-098 Hypotyreose
FIM-099 Myxødemkoma
FIM-100 Hypertyreose
FIM-101 Tyreotoksisk krise
FIM-102 Akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
FIM-103 Feokromocytom
FIM-104 Osteoporose
FIM-105 Hypofyseadenomer og hypofysesvikt
FIM-106 Hypogonadisme (mannlig)
FIM-107 Binyreincidentalomer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Blodsykdommer
Kurset vil gi en innføring i kliniske symptomer og tegn og diagnostiske metoder ved ulike blodsykdommer. Etter gjennomført kurs skal LIS kunne diagnostisere og behandle akutt venøs tromboembolisk sykdom inklusive dyp venetrombose, lungeembolier og tromboser med uvanlig lokalisasjon, identifisere og starte utredning og i noen tilfeller behandling av pasienter med blødningsproblematikk, disseminert intravaskulær koagulasjon, hemokromatose, anemier, leukemier og myelomatose.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Blodsykdommer
FIM-141 Anemier
FIM-142 Trombocytopeni og neutropeni
FIM-143 Venøse tromboser og lungeemboli
FIM-144 Blødningskomplikasjoner
FIM-145 Unormal blødningstendens
FIM-146 Leukemier, MGUS, myelomatose, lymfomer, myelofibrose, polycytemia vera og trombocytose
FIM-147 Indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi
FIM-148 Transfusjon av blodprodukter og transfusjonsreaksjoner.
FIM-149 Tolke blodutstryk
FIM-151 Akutt og kronisk graft-versus-host sykdom etter allogen stamcelletransplantasjon
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Geriatri
Økt kunnskap om samspillet mellom biologisk aldring og sykdommer som rammer eldre, deres diagnostikk, behandling og praktiske håndtering. Det legges spesiell vekt på de kliniske problemer som indremedisineren møter i sin hverdag på sykehus. Læringsmål er anført i programmet.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Basiskompetanse
FIM-004 Tvang - Varsling - Samhandling med politiet
Akutt indremedisin
FIM-015 Hjerneslag - Trombolysebehandling - viderehenvisning
Andre generelle læringsmål
FIM-025 Ernæring - sondeernæring
FIM-026 Ernæringsproblemer - screeningverktøy, reernæring
Hjertesykdommer
FIM-034 Synkope
Fordøyelsessykdommer
FIM-083 Ernæringssvikt
Endokrinologi
FIM-104 Osteoporose
Infeksjonssykdommer
FIM-127 Ervervet immunsvikt
Geriatri
FIM-132 Akutt funksjonssvikt - diagnostikk og utredning
FIM-133 Skrøpelige eldre - symptompresentasjoner ved akutte tilstander
FIM-134 Skrøpelige eldre - riktig behandlingsnivå ved akutte tilstander
FIM-135 Polyfarmasi hos eldre
FIM-136 Demensformer og delirium hos eldre
FIM-138 Hjerneslag og TIA
FIM-139 Andre nevrologiske tilstander
FIM-140 Multimorbide pasienter - henvisning til geriatrisk vurdering
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i blodsykdommer (del 2 og del 3)
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for del 2 og 3 av spesialistutdanning i blodsykdommer. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i blodsykdommer» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i blodsykdommer, ta
kontakt med RegUt HSØ.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i blodsykdommer
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.