​Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
 

Helsedirektoratet

• skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
• kan fastsette endringer i læringsmål
• kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
• fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

De regionale helseforetakene

• ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:

1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

• Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
• Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

• ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
• skal bli bedt om råd ved:

1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

• har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen

Læringsmål blodsykdommer og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i blodsykdommer, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Anbefalinger om læringsaktiviteter i blodsykdommer

Hva er en læringsaktivitet?

​Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

Hvilke læringsaktiviteter anbefales av Helsedirektoratet for å oppnå spesialistkompetanse i blodsykdommer?

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for LIS i blodsykdommer:

Nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter for blodsykdommer

Plan for nasjonalt anbefalte kurs i blodsykdommer

Gjeldende langtidsplan for nasjonalt anbefalte kurs i blodsykdommer

PDF-en under viser gjeldende plan for gjennomføring av Helsedirektoratets anbefalte kurs i blodsykdommer for de kommende årene:

Her finner du praktisk informasjon om deltakelse på kurs.

Gjeldende langtidsplan for kurs anbefalt av Helsedirektoratet for felles indremedisinske læringsmål (del 2)

PDF-en under viser gjeldende plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i felles indremedisinske læringsmål:

Annonserte kurs i kurskatalogen for LIS i blodsykdommer

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist. Avvik kan forekomme, og dessverre gjelder det oftere nå under pandemien enn ellers. Det beklager vi.

Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning

For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider:

Regler for gammel spesialistutdanning – blodsykdommer

Spesialistforskriftens §37 beskriver gjeldende overgangsregler. Denne paragrafen finner du her:

Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger

Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i blodsykdommer

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

• hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
• hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
• hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
• hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
• hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
• hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
• hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
• hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
• hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for blodsykdommer finner du i lenken under:

Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for blodsykdommer. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
RegUt Helse Sør-Øst
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
Bygg 30, inngang C (fra Andre tverrvei) - Kart

Postadresse
Regionalt utdanningssenter (Regut)
Oslo universitetssykehus
Postboks 4953 Nydalen,
0424 Oslo

Postmottak og kursadministrasjon:

E-post: regutpost@ous-hf.no  / regutkurs@ous-hf.no