Spesialistutdanning i barnesykdommer

Denne siden er laget for leger i spesialisering i barnesykdommer og omhandler spesialistutdanning. Her finner du informasjon om roller og ansvar for spesialistutdanningen, læringsmål, læringsaktivitetene som anbefales av Helsedirektoratet (nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer), kurspåmelding og relevante lenker for spesialistutdanning i barnesykdommer.

Du finner også kontaktinformasjon til Regionalt utdanningssenter for LIS HMN, som har fagkontaktansvar for barnesykdommer, nederst på siden.

Send oss en tilbakemelding!

Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspilll til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.

 


Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

Helsedirektoratet

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

De regionale helseforetakene

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen

 



Læringsmål barnesykdommer og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter
KompetansenivåKunnskap​​Ferdigheter
Laveste kompetansenivå​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå​Ha kunnskap om​Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå​Ha god kunnskap om​Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?

​Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del*
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)


 


Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i barnesykdommer og felles kompetansemål som du finner her:



Anbefalinger om læringsaktiviteter i barnesykdommer

Hva er en læringsaktivitet?

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

 

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i barnesykdommer:



Om nasjonalt anbefalte kurs i barnesykdommer

Pediatrikurs 1 - Introduksjonskurs 1

Læringsutbyttebeskrivelse:

Gi deltagerne konkrete råd om diagnostikk og behandling av vanlige sykdommer og tilstander i barnealderen. I forelesninger legges det vekt på praktiske råd. Det vil også være kasuistikkbasert gruppearbeid. Demonstrasjon av vanlige undersøkelser som spirometri og prikktest samt behandling av eksem.

Pediatrikurs 2 - Introduksjonskurs 2

Kurset vil gi god innsikt i diagnostikk og behandling av de vanligste tilstandene som LIS møter på en barnepoliklinikk og på en barnemedisinsk sengepost. Dette er et kurs som dekker generelle tilstander, i motsetning til «Pediatri kurs 1» som er akuttrettet.
«Hvordan gjøre kloke valg?» er en rød tråd gjennom kurset. LIS lærer allergologisk, nevrologisk og genetisk diagnostikk, samt vurdering av vekst og lengde. «Ivaretakelse av kronisk syke barn med sammensatte problemstillinger» og «Barnepalliasjon» er andre fokusområder. Kursets to siste dager dekker store deler av feltet «Infeksjoner hos barn».

Pediatrikurs 3 - Nefrologi, endokrinologi, immunologi og revmatologi

Revmatologi og immunologi: Ha kunnskap om diagnostikk, utredning og under supervisjon kunne behandle av akutte immunologiske sykdommer, som Henoch Schønlein purpura, Kawasaki sykdom, virale og reaktive artritter og periodisk feber syndrom (PED-094). Ha kunnskap om utredning og behandling av revmatiske og autoimmune sykdommer, inkludert juvenil idiopatisk artritt og kjenne til organiseringen av dette tilbudet nasjonalt og regionalt (PED-093). Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med medfødt og ervervet immunsvikt (PED-095). Ha kunnskap om og under supervisjon kunne følge opp transplanterte pasienter i samarbeid med spesialavdeling (PED-097). Ha kunnskap om vaksinasjon og infeksjonsbehandling av barn med medfødt og ervervet immunsvikt (PED-098, PED-096, dekkes delvis i Introduksjonskurs 2)

Nefrologi: Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hematuri, samt indikasjon for nyrebiopsi ved hematuri og vurdering av hematuri som ledd i systemsykdom (PED-109). Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med nefrotisk syndrom og glomerulonefritt, samt indikasjon for nyrebiopsi (PED-111). Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske akutt behandling av hemolytisk uremisk syndrom (PED-112). Ha god kunnskap om utredning og beherske initial behandling av kongenitt avløpshinder i urinveiene, samt kjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og postnatal oppfølging av barn med prenatalt påvist avløpshinder (PED-113). Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle proteinuri, samt indikasjoner for nyrebiopsi ved proteinuri (PED-114). Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle akutt og kronisk nyresvikt, inkludert behandling av tilgrunnliggende sykdom (PED-115).

Endokrinologi: Ha god kunnskap om diabetes, både symptomer og tegn samt initial behandling. Kjenne til prinsipper for behandling og bruk av kontinuerlig glukosemåler samt programmet for oppfølging av barn med diabetes, her under symptomer for kroniske komplikasjoner (PED 052) (KURS 1 og 6 vil ha fokus på behandling av ketoacidose). Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og initialbehandle kongenitte og ervervede thyreoideasykdommer hos barn og unge. Kjenne prinsippene for videre behandling og oppfølging (PED 053). Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved forstyrrelser i kalsium/fosfat-stoffskiftet hos barn. Ha kunnskap om prinsippene for videre behandling og oppfølging (PED 054). Ha god kunnskap om symptomer og tegn på binyrebarksykdom hos barn og unge. Selvstendig kunne starte initial behandling ved binyrebarksvikt, også hos nyfødte, og ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling (PED 056). Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og tegn på unormal pubertetsutvikling hos barn og unge. Selvstendig kunne klassifisere pubertetsstadium hos jenter. Ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling. (PED 058). Kjenne symptomer og tegn på feil i somatisk kjønnsutvikling og kunne henvise til videre utredning og behandling (PED 059). Kjenne symptomer og tegn på de ulike former for hypofysesvikt hos barn og unge, herunder nyfødte, og ha kunnskap om videre utredning og behandling (PED 060).

Pediatrikurs 4 - Allergi og lungesykdommer, gastroenterologi

Informasjon kommer

Pediatrikurs 5 - Hematologi og onkologi

Etter dette kurset skal LIS:

  • Kunne vurdere perifert blodutstryk som ledd i utredning av anemi. Kunne utrede et barn med anemi i forhold til aktuelle differensialdiagnoser og starte adekvat behandling
  • Kjenne til bruk av perifert blodutstryk som ledd i utredning av malign blodsykdom og kjenne til indikasjonen for benmargsundersøkelse ved mistenkt leukemi/malign sykdom
  • Kunne utrede og behandle barn med trombose, koagulopati eller blødersykdom
  • Kunne utrede barn med infeksiøs eller malignt forstørrede lymfeknuter
  • Kunne gjenkjenne tidlige symptomer hos barn med kreftsykdom og initial utredning før overflytting til barneonkologisk enhet. Kunne starte initial stabiliserende behandling av akutte onkologiske situasjoner før overflytting til barneonkologisk enhet
  • Kunne grunnprinsippene behandlingen av de vanligste maligne sykdommer hos barn
  • Kjenne til støttebehandling som transfusjoner og kvalmestillende ved malign sykdom hos barn
  • Identifisere og sikre adekvat prøvetaking og oppstart av behandling av barn med nøytropen feber

Pediatrikurs 6 - Akuttpediatri

Informasjon kommer

Pediatrikurs 7 - Sosialpediatri, ungdomsmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, nevrologi og metabolske sykdommer

  • Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse og vurdere barnets utvikling vha vanlige bedømmingsverktøy (PED-137)
  • Han god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med forsinket motorisk utvikling og syndromer, kjenne aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder. Kjenne indikasjon for henvisning til spesialavdeling, inkludert indikasjon for henvisning til genetisk utredning og veiledning (PED-138)
  • Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av barn med nevrokirurgiske sykdommer, både medfødte og ervervede, herunder tumor cerebri. Kunne samarbeide med nevrokirurgisk avdeling om videre behandling og oppfølging (PED-139)
  • Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av vaskulære og inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet (PED-140)
  • Ha kunnskap om risikofaktorer for, utredning og behandling av barn med cerebral parese (PED-141)
  • Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med epilepsi, herunder behandling av status epilepticus (PED-142)
  • Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hodepine (PED-143)
  • Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberøs sklerose og nevrofibromatose (PED-144)
  • Ha kunnskap om prinsipper for habilitering/rehabilitering av barn. Ha kunnskap om og kunne medvirke i aktuelle tverrfaglige arbeidsformer som ledd i oppfølging (PED-145)
  • Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede barn med nevromuskulære sykdommer (PED-146)
  • Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne lage oppfølgingsplan for barn med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) (PED-147)
  • Foreldre-barn- forhold, tilknytningsforstyrrelser og sosiale funksjonsforstyrrelser (PED-044)
  • Psykiske belastningsreaksjoner, tilknytningsforstyrrelser og sosiale funksjonsforstyrrelser PED-045)
  • Sosialpediatri Fysisk, psykisk eller seksuelt overgrep eller omsorgssvikt (PED-148)
  • Sosialpediatri Påført hodeskade (filleristingsskade - abusive head trauma) (PED-149
  • Sosialpediatri Fabrikert eller påført sykdom (Factitious disorder by proxy - Münchhausen by proxy (PED-150)
  • Sosialpediatri Mishandlings- og overgrepssaker (PED-151)
  • Ungdoms kognitive og psykososiale utvikling (PED-152)
  • Ungdomsårene – spesifikke sykdommer og problemområder (PED-153)
  • Ungdomsårene - oppfølging av kroniske sykdommer (PED-154)
  • Overføring fra barnemedisinsk til voksenmedisinsk oppfølging (PED-155)

Pediatrikurs 8 - Nyfødtmedisin og kardiologi

Neonatologi:
Etter endt kurs skal deltakerne på kurset:

  • Kunne identifisere nyfødte med kongenitte misdannelser, både ortopedisk/kirurgiske og medisinske (bla lunge), og ha kjennskap til diagnostisering, behandling og prognose vedr de forskjellige tilstandene.
  • Ha kunnskap om kompliserte medfødte hjertefeil, symptomer, diagnostisering, behandling og prognose.
  • Ha kjennskap til veiledning av foreldre mtp prenatale samtaler ved truende prematuritet, samt vedr screeningprogrammet.
  • Kunne sette opp adekvat ernæring av nyfødte og premature, med kunnskap om adekvat tilførsel av næringsstoffer og kalorier, samt vitaminer og sporstoffer.
  • Kunne gjøre en allmenn undersøkelse av en nyfødt med fokus på medfødte misdannelser, samt kunne ta imot et moderat prematurt barn, og ha kjennskap til mottak av ekstremt premature barn.
  • Ha kunnskap om oppfølging av premature barn og andre risikobarn.
  • Ha kunnskap om kriteriene for terapeutisk kjølebehandling av nyfødte med asfyxi, samt kunne redegjøre for behandling og prognose.
  • Ha kunnskap om respiratorbehandling, prinsipper og praktisk gjennomføring.
  • Kunne håndtere barn med abstinenser, både iatrogene og medfødte.
  • Ha kunnskap om NEC, patofysiologi, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose.
  • Kunne behandle barn med pulmonal adaptasjonsforstyrrelse, RDS og BPD.
  • Vite hvordan man doserer og gir surfactant, samt vite indikasjonen for surfactant.
  • Kunne diagnostisere smerter hos nyfødte barn, og håndtere disse.
  • Ha kunnskap om ROP, patofysiologi, forløp, behandling og prognose.
  • Ha kunnskap om PDA, diagnostisering, behandling og prognose.

Kardiologi:
Etter endt kurs skal deltakerne på kurset:

  • Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, ved ovennevnte tilstander, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.
  • Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke elektrokardiogram (EKG), herunder gjenkjenne arytmier, ventrikkelhypertrofi og belastningstegn, beregne korrigert QT-tid.
  • Ha kunnskap om og under supervisjon kunne følge opp transplanterte pasienter i samarbeid med spesialavdeling.
  • Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske stabiliserende behandling og klargjøring for transport av pasienter med komplisert medfødt hjertesykdom, herunder cyanotiske hjertefeil, hjertefeil med svikt og medfødte rytmeforstyrrelser.
  • Ha kunnskap om symptomer og funn, og under supervisjon kunne starte utredning og initial behandling ved akutt hjertesykdom som oppstår etter nyfødtperioden, herunder kardiomyopatier, infeksjoner og inflammasjoner.
  • Ha god kunnskap om vanlige differensialdiagnoser og selvstendig kunne iverksette adekvat utredning hos barn og unge med brystsmerter, hjertebank og synkope.
  • Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med kronisk hjertesykdom og kronisk hjertesvikt.
  • Ha kunnskap om prinsipper for oppfølging av barn med hjertesykdom, herunder barn som venter på operasjon eller er operert for, kongenitt hjertefeil. Ha kunnskap om mulige postoperative komplikasjoner.
  • Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere ulike kardiale bilyder. Bestemme hvilke lyder som er fysiologiske og ikke krever videre utredning, bestemme aktuell utredning ved antatt ikke-fysiologiske bilyder.
  • Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av akutte arytmier. Kjenne prinsipper for videre utredning og endelig behandling.

Pediatrikurs 9 - Nyfødtmedisinske teknikker 

Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vanlige nyfødtmedisinske teknikker samt kjenne til prinsipper for god samhandling i akuttsituasjoner «crew resource management». Hoveddelen av kurset benyttes til å gi kursdeltagerne anledning til å øve praktiske ferdigheter på modell. Ferdighetstreningen inkluderer bl.a: etablering av intraossøs nål og intravenøs tilgang inklusive perkutan CVK (LM PED-015, PED-016 og PED-020), blærepunksjon (LM- PED-022), anleggelse av arteriekran (LM PED-021) og navlekateter (LM PED-019), intubasjon (LM-PED-025), anleggelse av thoraxdren (LM PED-023), spinalpunksjon (LM PED-017), bag/maske ventilasjon (LM PED-024) og avansert hjertelungeredning av nyfødte (LM-PED-122). Modellene som benyttes er dukke, human navlesnor samt levende (anestesert) rotte og spedgris. Etter endt kurs skal deltagerne ha god kunnskap om alle overnevnte prosedyrer og kunne utføre dem selvstendig, evt under supervisjon, på syke nyfødte.

 

Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:



Plan for nasjonalt anbefalte kurs i barnesykdommer

Her finner du gjeldende langtidsplan for kursene som anbefales for spesialistutdanning i barnesykdommer. For hver kursrekke er det i tillegg utarbeidet et årshjul, som angir ønsket hyppighet og regionvis fordeling av kurs over en fem års periode. Fordi ulike hensyn kan medføre utsettelser eller ekstrakurs, vil gjeldende plan kunne avvike noe fra årshjulet. For å gi LIS, ledere, kursledere og andre involverte innsikt i både gjeldende langtidsplan og årshjulet den utarbeides etter, publiserer vi begge.

Tidspunkt og påmelding til kommende kurs annonseres seks måneder før oppstart. Du finner disse under «Annonserte kurs for LIS i barnesykdommer» lenger ned på siden.


Gjeldende langtidsplan – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for barnesykdommer

PDF-en under viser gjeldende plan for gjennomføring av Helsedirektoratets anbefalte kurs i barnesykdommer for de kommende årene:

Her finner du praktisk informasjon om deltakelse på kurs.


Årshjul – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for barnesykdommer

PDF-en under viser årshjul for hvordan nasjonalt anbefalte kurs i barnesykdommer skal planlegges over en fem års periode. Hensikten med å publisere årshjulet, er å gi innsikt i hvordan kursplasser er planlagt og dimensjonert, for å gjøre det mulig å planlegge og komme med forslag til hensiktsmessige endringer. Årshjulet gjelder fra 2022, dvs. at syklusen starter med 2022 som første år, 2023 som andre år, osv.

Har du innspill til gjeldene langtidsplan eller årshjul for kurs i barnesykdommer, ta kontakt med RegUt HMN.


Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i barnesykdommer

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.


Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning


For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider:

Regler for gammel spesialistutdanning – barnesykdommer

​Har du flere spørsmål om gammel ordning? På lenken under finner du mer informasjon om regler for godkjenning etter gammel ordning, tellende timer på digitale kurs, overgangsregler og lignende:

Om gammel ordning og overgang til ny



Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i barnesykdommer

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

  • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
  • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
  • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
  • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
  • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
  • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
  • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
  • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
  • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for barnesykdommer finner du i lenken under:



Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Midt-Norge har ansvaret for barnesykdommer. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres i.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
St. Olavs hospital
Postboks 3250 Torgarden,
7006 Trondheim

Postadresse
St. Olavs hospital
Harald Hardrådesgate 14
7030 Trondheim

Postmottak:

E-post: regut.hmn@stolav.no


 

Nyttige lenker

Som LIS i barnesykdommer vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i barnesykdommer.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.

Nyheter om LIS-utdanning

Fant du det du lette etter?