Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål barnekirurgi og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til
Kjenne til | Ha kjennskap til
Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (LIS2)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B) - Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i barnekirurgi, felles kirurgiske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i barnekirurgi
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i barnekirurgi:
Om nasjonalt anbefalte kurs i barnekirurgi
Barnekirurgi er en av spesialitetene som skal innom felles kirurgiske læringsmål (del 2), og skal ta de fem kursene som er anbefalte læringsaktiviteter for del 2 i tillegg til de fem spesialitetsspesifikke kursene for barnekirurgi. Av de fem spesialitetsspesifikke kursene arrangeres tre av dem i hovedsak i HSØ, mens to av dem arrangeres av British Association of Pediatric surgeons.
Kurs i nyfødtkirurgi – Oxford kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons
Se nettsiden
British Association of Pediatric surgeons
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Nyfødtkirurgi
BAK-001 Urogenitale tilstander hos nyfødte
BAK-002 Lyskebrokk hos nyfødte
BAK-003 Vaskulære malformasjoner
BAK-004 Endokrinologi
BAK-005 Akutt abdomen hos nyfødte
BAK-006 Medfødte misdannelser i toraks
BAK-007 Diafragmahernie
BAK-008 Bukveggsdefekter
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i urologi – Cambridge kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons eller European Association of Pediatric Surgeons
Se nettsiden
British Association of Pediatric surgeons eller European Association of Pediatric Surgeons
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Urologi
BAK-026 Testisretensjon
BAK-027 Forhudssykdommer
BAK-028 Hydrocele
BAK-029 Hypospadi
BAK-031 Nyre
BAK-032 Urachus
BAK-033 Nyresvikt
BAK-034 Urethraklaffer
BAK-035 Akutt skrotum
BAK-036 Blæredysfunksjon
BAK-037 Komplekse urogenitale tilstander
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kasuistikkbasert nyfødtkirurgi kurs
LIS skal etter endt kurs ha god kunnskap om sentrale emner innenfor nyfødtkirurgi.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Nyfødtkirurgi
BAK-001 Urogenitale tilstander hos nyfødte
BAK-002 Lyskebrokk hos nyfødte
BAK-003 Vaskulære malformasjoner
BAK-004 Endokrinologi
BAK-005 Akutt abdomen hos nyfødte
BAK-006 Medfødte misdannelser i toraks
BAK-007 Diafragmahernie
BAK-008 Bukveggsdefekter
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kasuistikkbasert urologikurs
Deltagere på kurset får innsikt og kunnskap i de vanligste barneurologiske tilstandene. Videre aktiveres deltagerne med egne presentasjoner av kasuistikker og med kursprøve på slutten av kurset. Kursprøven blir gjennomgått på slutten av kurset for å øke læringsutbyttet.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Urologi
BAK-026 Testisretensjon
BAK-027 Forhudssykdommer
BAK-028 Hydrocele
BAK-029 Hypospadi
BAK-030 Urinleder og urinblære
BAK-031 Nyre
BAK-032 Urachus
BAK-033 Nyresvikt
BAK-034 Urethraklaffer
BAK-035 Akutt skrotum
BAK-036 Blæredysfunksjon
BAK-037 Komplekse urogenitale tilstander
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kasuistikkbasert gastrokurs
LIS skal etter endt kurs ha god kunnskap om sentrale emner innenfor gastrokirurgi hos barn.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Gastrokirurgi
BAK-016 Brokk
BAK-018 Ervervede tilstander i anorektalregionen
BAK-019 Inflammatorisk tarmsykdom
BAK-020 Akutt abdomen
BAK-021 Stomier
BAK-022 Pylorusstenose
BAK-024 Medfødte og ervervede tilstander i lever, galleveier, pankreas og milt
BAK-025 Ernæringsproblemer
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Praktisk kurs i gastrointestinal kirurgi (eller tilsvarende kurs)
Kurset arrangeres felles med generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi.
Kurset er beregnet på LIS under utdanning i gastroenterologisk kirurgi (GAK), generell kirurgi (KIR) og barnekirurgi (BAK) i del 3. Kurset forutsetter at man har gjennomført kurset i basale kirurgiske ferdigheter (BSS). Kurset er basert på forelesninger og praktiske øvelser der det vil bli undervist i operative teknikker og prosedyrer knyttet til anleggelse av ulike typer anastomoser og stomier samt lukking av bukveggen. LIS legene vil trene på praktiske ferdigheter i smågrupper med egen instruktør. Etter gjennomført kurs vil deltakerne ha fått et godt teoretisk og praktisk kunnskapsgrunnlag rundt temaene primær bukveggslukking, anleggelse av ulike typer anastomoser samt anleggelse av stomier.
Læringsmål kommer.
Om nasjonalt anbefalte kurs i felles kirurgiske læringsmål
De åtte spesialitetene som skal innom felles del 2 kirurgi er barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, generell kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi. Disse spesialitetene skal ta de fem kursene som er anbefalt for felles del 2 kirurgi i tillegg til de spesialitetsspesifikke kursene for hver spesialitet. De fem kursene i felles del 2 kirurgi arrangeres av ulike RegUt-er og flere av dem har et praktisk preg.
Kurs i basale kirurgiske ferdigheter (Basic surgical skills (BSS) eller tilsvarende)
Kurset bør gjennomføres i løpet av de første 24 måneder av kirurgisk utdanning, senest innen 36. Det anbefales minst tre måneders erfaring ved kursstart.
Etter kurset skal LIS ha tilegnet seg kunnskap om og ferdigheter i generelle kirurgiske teknikker innen åpen kirurgi. Dette inkluderer påkledning på operasjonsstue, kirurgiske knuter, håndtering av kirurgiske instrumenter, suturteknikk, lokalbedøvelse, ligatur, tarmanastomosering, senesutur, elektrokirurgi/diatermi, lukking av buk, venepatching, abscessdrenasje, sårdebridement. Øvelser på simulatorer/bokser og grisevev.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-009 Hud og underhud - infeksjoner, bløtvevsabscesser, nekrotiserende fascitt
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-039 Anestesi - lokal, regional og generell
FKI-040 Sjekkliste ved kirurgi og annen informasjon til operasjonsteamet
FKI-041 Kirurgiske instrumenter og suturmateriale
FKI-042 Basale kirurgiske ferdigheter
FKI-043 Abscesser - overfladisk behandling med punksjon eller incisjon og drenasje
FKI-044 Hematom - evakuering
FKI-045 Serom - tapping
FKI-046 Overfladisk blødning - hemostase
FKI-047 Diatermi, ultralydforsegling og staplere. Strålevern ved radiologi
FKI-048 Vev og vevshåndtering - anatomikunnskap
FKI-049 Sårtilheling - akutte og kroniske sår
FKI-050 Infiserte og kroniske sår
FKI-052 Revisjon - akutte og kroniske sår
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i basal laparoskopi
Etter kurset skal LIS ha tilegnet seg kunnskap om og ferdigheter i basal laparoskopi (mer utfyllende beskrivelse av kurset kommer)
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-041 Kirurgiske instrumenter og suturmateriale
FKI-042 Basale kirurgiske ferdigheter
FKI-047 Diatermi, ultralydforsegling og staplere. Strålevern ved radiologi
FKI-048 Vev og vevshåndtering - anatomikunnskap
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i pre- per- og postoperativ behandling inkludert intensivmedisin (Care of the Critically Ill Surgical Patient (CCrISP) kan erstatte dagens PPP-kurs)
Kurset skal gi LIS kunnskap om grunnleggende prinsipper for pre- og postoperativ behandling av kirurgiske pasienter, samt intensivmedisin. Etter endt kurs skal LIS kunne redegjøre for, demonstrere, og i praksis kunne utføre preoperativ vurdering av kirurgiske pasienter i forhold til risikofaktorer og valg av anestesiform. Deltakerne skal ha kunnskap om hvilke metoder (kliniske og tekniske) man har for å overvåke nyopererte og kritisk syke pasienter. Man skal forstå og kunne tolke hva monitoreringsmetodene måler og iverksette behandling som optimaliserer pasienten respiratorisk og hemodynamisk. Man skal lære grunnprinsipper for intravenøs væskebehandling og kunne gi pasienten væske, elektrolytter og kolloider. Kurset gir detaljert oversikt over patofysiologi bak oksygenringsforstyrrelser og man forventes å kunne foreslå egnet behandling ved hypoksitilstander. Årsaker til og behandling av nyresvikt gjennomgås, likeså grunnprinsipper for enteral og parenteral ernæring. Kandidaten skal kunne sette opp forslag til ernæring basert på diagnose, metabolske forhold og kroppsmasse index. LIS får kunnskap om bruk av respirator, lungesvikt og patofysiologi ved sepsis, og forventes å kunne gi forslag til behandling. Kursdeltager lærer om indikasjoner for antibiotikabruk profylaktisk og kurativt. Håndtering av traumatiske hodeskader gjennomgås og kursdeltager skal kunne vurdere skadene basert på Gasgow coma scale, og vite når pasienten må observeres i sykehus. Kandidaten skal få kunnskap om behandling av lette og alvorlige brannskader. Traume skåre og injury severity skåre skal kursdeltager kunne bruke for å bedømme skadens omfang.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Pasientforløp
FKI-013 Pre-, per- og postoperativt og operative rutiner
FKI-014 Preoperativ pasientinformasjon - risikovurdering før kirurgi
FKI-016 Risiko ved kirurgi - komplikasjonsfare og nytte
FKI-017 Postoperativ oppfølging
FKI-021 Respirasjonsfremmende tiltak, NIV og respirator
FKI-022 Blodgassanalyse
FKI-023 Hemodynamikk
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
FKI-025 Septisk sjokk
FKI-027 Væskebalanse, ernæringsstatus og ernæringsstøtte
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-039 Anestesi - lokal, regional og generell
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Kurs i akutt traumebehandling (Advanced Trauma Life Support (ATLS))
Se beskrivelse av kurset her: ATLS (nkt-traume.no)
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-008 Brannskader, kuldeskader og etseskader
FKI-010 Kompartmentsyndrom - ekstremiteter og buk
FKI-011 Hodeskader - bevissthetsnivå
FKI-012 Rygg og nakke - nerveskade
Pasientforløp
FKI-023 Hemodynamikk
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
Traumehåndtering og behandling
FKI-035 ATLS prinsippet - traumemottak
FKI-036 Vurdering før overflytting av pasient
FKI-037 Damage control-prinsippet
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-057 Pneumothorax, pleuravæske, thoraxdren
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Basalkurs i akuttkirurgi
Kurset er beregnet på LIS under utdanning til de kirurgiske fag (del 2). Kurset er hovedsakelig basert på forelesninger og gruppeundervisning der klinisk relevante problemstillinger blir diskutert. Etter gjennomført kurs vil deltakerne ha fått et teoretisk grunnlag for å kunne vurdere pasienter med akuttkirurgiske problemstillinger inkl. utredning, diagnostikk og behandling. Kurset gir også kunnskap om vurderinger rundt og håndtering av de akuttkirurgiske pasientene i pre-, per- og postoperativ perioden. Gruppeundervisningen vil i tillegg sette søkelys på differensialdiagnostisk tankegang og kliniske problemstillinger som kan være utfordrende, samt bevisstgjøre kursdeltagerne på viktigheten av å ha kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig.
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
Akuttkirurgiske tilstander
FKI-001 Akutte buksmerter - Peritonitt, GI-blødning og obstruksjonstilstander
FKI-002 Akutte buksmerter - barn
FKI-003 Akutte buksmerter - gynekologi
FKI-004 Kar - Hjertetamponade
FKI-005 Avlastning av nyrebekken
FKI-006 Blæretamponade
FKI-007 Scrotum og penis - akutt
FKI-008 Brannskader, kuldeskader og etseskader
FKI-009 Hud og underhud - infeksjoner, bløtvevsabscesser, nekrotiserende fascitt
FKI-010 Kompartmentsyndrom - ekstremiteter og buk
Pasientforløp
FKI-024 Blødningssjokk - transfusjon
FKI-025 Septisk sjokk
FKI-027 Væskebalanse, ernæringsstatus og ernæringsstøtte
Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-049 Sårtilheling - akutte og kroniske sår
FKI-050 Infiserte og kroniske sår
FKI-051 Trykksår
FKI-055 Akutt urinretensjon - suprapubisk kateter
FKI-056 Ischemi i ekstremitet - doppler
FKI-057 Pneumothorax, pleuravæske, thoraxdren
FKI-058 Kirurgiske tilganger, laparoskopi eller thorakoskopi, laparatomi eller thorakotomi
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HV beskjed.
Dette kurset het tidligere "Kurs i akuttkirurgi inkludert praktiske øvelser".
Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i barnekirurgi (del 2 og del 3)
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for del 2 og 3 av spesialistutdanning i barnekirurgi. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i barnekirurgi» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i barnekirurgi, ta
kontakt med RegUt HV.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i barnekirurgi
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.