Send oss en tilbakemelding!
Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
Helsedirektoratet
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
De regionale helseforetakene
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
Utdanningsvirksomheter
Godkjente utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i
spesialistforskriftens § 22.
Registrerte utdanningsvirksomheter
For spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er en registrert utdanningsvirksomhet en kommune eller en annen offentlig virksomhet eller en privat virksomhet som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin. For at en bedriftshelsetjeneste skal kunne registrere seg som utdanningsvirksomhet for spesialiteten arbeidsmedisin, må bedriftshelsetjenesten være godkjent av Arbeidstilsynet, jf. forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område
kapittel 2. Kravene til registrerte utdanningsvirksomheter er beskrevet i
spesialistforskriftens § 23.
Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
Legeforeningens spesialitetskomiteer
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
Lege i spesialisering
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Læringsmål arbeidsmedisin og felles kompetansemål
Hva er et læringsmål?
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i arbeidsmedisin og felles kompetansemål som du finner her:
Anbefalinger om læringsaktiviteter i arbeidsmedisin
Hva er en læringsaktivitet?
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i arbeidsmedisin:
Om nasjonalt anbefalte kurs i arbeidsmedisin
Jus for arbeidsmedisinere
Deltakerne skal tilegne seg kunnskap om lover og regler i forhold til verne- og arbeidsmiljøarbeid.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring
ARB-003 Lover og forskrifter - HMS-forholdene i en virksomhet
ARB-007 Virksomheters rammevilkår, drift, organisasjon og ledelsesforhold - parter og avtaleverk
ARB-008 Sykefraværsoppfølging - nasjonale retningslinjer/regelverk
Holdninger og faglig etikk
ARB-015 Taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk
Informasjons-, rådgivnings- og bistandskompetanse
ARB-024 Lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet
Virksomhetsrettet arbeid
ARB-039 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - veiledning og rådgivning
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
Toksikologi
ARB-103 Biologisk overvåkning
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Ledelse og organisasjonsutvikling for arbeidsmedisinere
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring
ARB-007 Virksomheters rammevilkår, drift, organisasjon og ledelsesforhold - parter og avtaleverk
Organisasjon og ledelse
ARB-016 Lederrollen - linjeleders ansvar for arbeidsmiljøutvikling (systematisk HMS-arbeid)
ARB-018 Endrings- og omstillingsprosesser i arbeidslivet
ARB-019 Organisasjonspsykologi, gruppedynamikk og kommunikasjon
ARB-020 Administrative forhold - personalsaker, budsjett og regnskap
Virksomhetsrettet arbeid
ARB-039 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - veiledning og rådgivning
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Prosjektarbeid og forskningsmetoder i arbeidsmedisin
Etter endt kurs skal du:
- ha god kunnskap om bruk av prosjektarbeid og forskning i arbeidsmedisin
- ha kunnskap om regelverk og etiske krav ved datainnsamling og databehandling
- selvstendig kunne innhente relevant litteratur for å belyse faglige problemstillinger
- ha kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder som benyttes i arbeidsmedisinsk prosjektarbeid og forskning
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
Akademisk kompetanse
ARB-118 Epidemiologiske metoder
ARB-119 Juridiske og etiske krav/problemstillinger - forskningsarbeid i arbeidslivet
ARB-120 Prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Miljømedisin
Etter kurset skal deltagerne ha kjennskap til miljøproblemer i global, regional og lokal målestokk, samt hvordan miljøspørsmål og utviklingsspørsmål henger sammen. Kjennskap til metoder for å karakterisere miljøpåvirkninger og helseeffekter, samt for å studere sammenhengen mellom dem. Kjennskap til de forvaltningsmessige sidene av arbeidet for å sikre godt miljø, herunder miljørettet helsevern. Kunnskap om spesifikke miljøproblemer, med fokus på eksponering, helseeffekter og mulige tiltak. Økt bevissthet når det gjelder risikokommunikasjon og etikk relatert til miljømedisinske problemstillinger. Kjennskap til tilstander der personer rapporterer plager de oppfatter skyldes eksponeringer i miljøet, men der det i liten grad lar seg dokumentere at det foreligger årsakssammenheng, samt håndtering av/ bistand ved slike problemstillinger (f.eks. ""multiple chemical sensitivities"" og ""el-syke"").
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Eksponeringsfaktorer
ARB-030 Termisk miljø, temperaturforhold
ARB-035 Biologiske arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-046 Inneklima og ventilasjon - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse
ARB-104 Miljøproblemer globalt og nasjonalt
ARB-105 Norske og internasjonale organer og regelverk
ARB-106 Klimaforandringer og helseeffekter
ARB-107 Miljømedisinske aspekter ved ressursforvaltning - energikilder og avfall
ARB-108 Kjemiske miljøgifter - helseeffektene
ARB-109 Biologiske agens for vann og mat - helsemessig betydning
ARB-111 Inneklima og helseeffekter
ARB-112 Risikovurdering . miljømedisinske problemstillinger
ARB-113 Risikokommunikasjon - miljømedisinske problemstillinger
ARB-114 Allergi - miljømessige forhold
ARB-116 Psykososiale sider ved eksterne trusler i miljøet
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Arbeidsrelaterte muskel/skjelettplager
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Eksponeringsfaktorer
ARB-031 Lys og lysforhold - helse, funksjon og sikkerhet
ARB-032 Skademekanismer - forebygging
ARB-033 Mekanisk-ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-048 Ergonomi - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
ARB-079 Spesielt utsatte bransjer/yrker og påvirkninger
ARB-080 Mekanismer for utvikling og forløp
ARB-081 Forebygging plager fra muskel- og skjelettapparatet
ARB-082 Forebyggende og helsefremmende (intervenerende) tiltak
ARB-084 Behandling
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer og helse
Kurset gir oppdatert kunnskap om helseeffekter ved eksponering for ulike psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer, om kartlegging og intervensjon på arbeidsplassen, samt individuell oppfølging av arbeidstakere. Kurset legger særlig vekt på risikofaktorer og primærforebyggende perspektiv på gruppe- og organisasjonsnivå.
Etter endt kurs skal du:
- Ha god kunnskap om psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer.
- Ha god kunnskap om helseeffekter ved eksponering for ulike psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer.
- Ha god kunnskap om kartlegging og intervensjon på arbeidsplassen.
- Ha kunnskap om individuell oppfølging og veiledning av arbeidstakere.
- Ha kunnskap til å kunne utføre utredning ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom eller skade.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring
ARB-010 Misbruk/avhengighet og rusmidlers effekter på helse, arbeidsevne og sikkerhet
Eksponeringsfaktorer
ARB-036 Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer
Virksomhetsrettet arbeid
ARB-039 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - veiledning og rådgivning
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-049 Psykososiale og organisatoriske forhold - prinsipper
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
Arbeidsrelaterte psykiske lidelser
ARB-092 Eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade psykisk helse
ARB-093 Klinikk, diagnostikk og oppfølging
ARB-094 Spesielle bransjer og påvirkninger
ARB-095 Sykelighet som følge av psykososiale og organisatoriske forhold
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Dette kurset het tidligere "Arbeidsrelatert psykisk sykdom og psykososiale forhold i arbeidslivet".
Toksikologi for arbeidsmedisinere
Overordnede temaer
- Utsatte grupper
- Toksikologiske prinsipper
- Eksponeringer og målinger
- Helseeffekter og mekanismer
- Risikovurdering
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om:
- Sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av partikler
- Sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av kjemikalier
- Muligheter og begrensninger ved risikovurderinger basert på toksikologiske data, og hvordan risiko kommuniseres overfor de som er eller kan bli berørt av potensielt helseskadelig eksponering.
- prinsippene for biologisk overvåkning, samt muligheter og begrensninger ved bruk i arbeidslivet
Studenten skal ha god kunnskap om:
- De mest sentrale kjemiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet
- Hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved mulig skadelige påvirkninger på øvre og nedre luftveier
- Hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger av huden, herunder huden som både opptaks- og målorgan.
- Hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade nervesystemet
- Hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan medføre økt risiko for utvikling av kreft.
- Toksikologiske mekanismer ved eksponering, opptak, distribusjon, deponering, biotransformasjon og utskillelse/eliminasjon av fremmede stoffer, samt betydningen av individuell følsomhet.
- De viktigste kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet
- Hovedtyper effekter som kan oppstå ved toksikologiske påvirkninger på ulike organsystemer, samt ikke-organspesifikke effekter
- God kunnskap om grunnleggende prinsipper for måling og karakterisering av eksponeringer, sikkerhetsdatablader, samt praktisk håndtering av kjemisk helsefare i arbeidslivet.
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Selvstendig planlegge og utføre målrettede helseundersøkelser på arbeidstakere utsatt for ulike eksponeringer.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Eksponeringsfaktorer
ARB-034 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-044 Partikler - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
ARB-045 Kjemikalier - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte luftveissykdommer
ARB-061 Eksponering og virkningsmekanismer
Arbeidsrelaterte hudsykdommer
ARB-072 Eksponering og virkningsmekanismer
Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
ARB-085 Eksponering og virkningsmekanismer
Arbeidsrelatert kreftsykdom
ARB-096 Eksponering og virkningsmekanismer - økt risiko for utvikling av kreft
ARB-097 Kreftfremkallende stoffer
Toksikologi
ARB-099 Toksikologiske mekanismer
ARB-100 Effekter toksikologiske påvirkninger
ARB-101 Risikovurderinger basert på toksikologiske data
ARB-102 Måling og karakterisering av eksponeringer, sikkerhetsdatablader, samt praktisk håndtering
ARB-103 Biologisk overvåkning
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Arbeidsrelaterte lungesykdommer og arbeidsrelatert kreft
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Eksponeringsfaktorer
ARB-034 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
ARB-035 Biologiske arbeidsmiljøfaktorer
ARB-037 Livsstilsfaktorer/levevaner - samspill med arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-044 Partikler - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte luftveissykdommer
ARB-061 Eksponering og virkningsmekanismer
ARB-062 Klinikk, diagnostikk og oppfølging
ARB-063 Spirometri
ARB-064 Gassdiffusjon
ARB-065 Reversibiltetstest
ARB-066 Provokasjonstest
ARB-067 PEF-målinger
ARB-068 Eksponeringskammer
ARB-069 Allergisk luftveislidelser
ARB-070 Forebyggende tiltak
ARB-071 Spesielle bransjer, yrker og påvirkninger
Arbeidsrelatert kreftsykdom
ARB-096 Eksponering og virkningsmekanismer - økt risiko for utvikling av kreft
ARB-097 Kreftfremkallende stoffer
ARB-098 Kreftsykdommer
Toksikologi
ARB-100 Effekter toksikologiske påvirkninger
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Arbeidsrelaterte hudsykdommer
Arbeidsrelaterte hudsykdommer arrangeres felles med hud- og veneriske sykdommer (Yrkesdermatologi og allergologi).
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Eksponeringsfaktorer
ARB-034 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte hudsykdommer
ARB-072 Eksponering og virkningsmekanismer
ARB-073 Klinikk, diagnostikk og oppfølging
ARB-074 Epicutantester
ARB-075 Prikktester
ARB-076 ROAT (Repeated open application test)
ARB-077 Eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr - forebyggende tiltak
ARB-078 Hudproblemer - spesielle bransjer
Toksikologi
ARB-100 Effekter toksikologiske påvirkninger
Dermatologiske og venerologiske undersøkelsesteknikker, terminologi og relevant prøvetaking
HUD-004 Allergologisk utredning
HUD-007 Urtikaria
Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige hud- og venerologiske sykdommer
HUD-021 Yrkes- og miljødermatoser
Håndtering av yrkesdermatologiske sykdommer
HUD-074 Yrkes- og miljødermatoser
HUD-075 Forebyggende yrkesrelaterte tiltak
HUD-076 Melde mistenkt yrkesrelatert hudsykdom til arbeidstilsynet
HUD-077 Spesialisterklæring
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
Kurdeltakerne skal etter kurset være i stand til å identifisere mulige arbeidsbetingede nevrologiske tilstander og kjenne til verktøy for utredning og forebygging av slike tilstander. Man skal ha kjennskap til relevante risikofaktorer for arbeidsbetinget nevrologiske sykdom og kjenne hovedprinsipper for kartlegging av eksponering som kan gi skader i nervesystemet og for risikovurderinger ved slike eksponeringer. Man skal være i stand til å gjøre selvstendige vurderinger av sammenhengen mellom relevante eksponeringer og sykdom i nervesystemet.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Eksponeringsfaktorer
ARB-027 Støy
ARB-028 Vibrasjon
ARB-029 Trykkforhold
ARB-034 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
ARB-037 Livsstilsfaktorer/levevaner - samspill med arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-043 Støy - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
ARB-047 Vibrasjon - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
ARB-085 Eksponering og virkningsmekanismer
ARB-086 Risiko for skader i nervesystemet - spesielle bransjer og påvirkninger
ARB-087 Klinikk, diagnostikk og oppfølging
ARB-088 Rentoneaudiometri
ARB-089 Vibrametri
ARB-090 Undersøkelsesteknikk
ARB-091 Forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet
Toksikologi
ARB-100 Effekter toksikologiske påvirkninger
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Risiko og forebygging for arbeidsmedisinere
LIS skal etter kurset kunne bistå arbeidsgiver med risikovurdering av helserisiko knyttet til arbeidet i virksomheten og ha kunnskap til å bidra til helsefremme gjennom utvikling av gode arbeidsplasser.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring
ARB-001 Risikoanalyse/-vurdering og -kommunikasjon
ARB-004 Prinsipper for forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen
ARB-005 Helsefremmende faktorer på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
ARB-006 HMS-arbeid og internkontroll - rådgi ledere og medarbeidere
ARB-009 Rusforebyggende arbeid - ruspolicy, AKAN
ARB-011 Utsatte og sårbare grupper
Informasjons-, rådgivnings- og bistandskompetanse
ARB-022 Helsefremming og forebygging - arbeidsrelaterte sykdommer og skader
ARB-025 Reiser - helserisiko og forebyggende tiltak
ARB-026 Sårbare grupper - helsefremmende tiltak, helserisiko og tilrettelegging
Eksponeringsfaktorer
ARB-035 Biologiske arbeidsmiljøfaktorer
ARB-037 Livsstilsfaktorer/levevaner - samspill med arbeidsmiljøfaktorer
Virksomhetsrettet arbeid
ARB-038 Lovpålagte registre
ARB-040 Arbeidspsykologi - forebygge feilhandlinger og ulykker på arbeidsplassen
ARB-041 Akuttmedisinske og beredskapsmessige forhold
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
ARB-057 Krav til funksjon og sikkerhet - ulike arbeidsplasser
ARB-059 Rusmisbruk - individuell oppfølging
ARB-060 Sykefraværsoppfølging
Arbeidsrelaterte luftveissykdommer
ARB-070 Forebyggende tiltak
Arbeidsrelaterte hudsykdommer
ARB-077 Eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr - forebyggende tiltak
Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
ARB-091 Forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet
Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse
ARB-112 Risikovurdering . miljømedisinske problemstillinger
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Nettkurs i sakkyndigarbeid
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Holdninger og faglig etikk
ARB-015 Taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk
Se
Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i
RegUt HSØ beskjed.
Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i arbeidsmedisin
Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for spesialistutdanning i arbeidsmedisin. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i arbeidsmedisin» lenger ned på siden.
Her finner du informasjon til LIS om kurs.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i arbeidsmedisin, ta kontakt med RegUt HSØ.
Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i arbeidsmedisin
Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.