Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin

Denne siden er laget for leger i spesialisering i akutt- og mottaksmedisin og omhandler spesialistutdanning. Her finner du informasjon om roller og ansvar for spesialistutdanningen, læringsmål, læringsaktivitetene som anbefales av Helsedirektoratet (nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer), kurspåmelding og relevante lenker for spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin.

Du finner også kontaktinformasjon til Regionalt utdanningssenter for LIS HSØ, som har fagkontaktansvar for akutt- og mottaksmedisin, nederst på siden.

Send oss en tilbakemelding!

Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspilll til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.

 


Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

Hesedirektoratet

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

De regionale helseforetakene

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen


Tredeling av spesialistutdanning i indremedisinske spesialiteter 

Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer inndeles i tre.

Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for de ti spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet.

Det er ikke fastsatt noen varighet på tjenestetiden i utdanningens andre og tredje del. Samlet sett må likevel tjenestetiden etter første del ha en varighet på minst fem år for at tjenestetiden sammen med utdanningens første del skal utgjøre minst 6 år og 6 måneder. Kompetansen i del 2 og del 3 kan oppnås parallelt.



Læringsmål akutt- og mottaksmedisin og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter
KompetansenivåKunnskap​​Ferdigheter
Laveste kompetansenivå​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå​Ha kunnskap om​Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå​Ha god kunnskap om​Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?

Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (LIS2)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
  • Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

 
  

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i akutt- og mottaksmedisin, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:

 

 

Anbefalinger om læringsaktiviteter i akutt- og mottaksmedisin

Hva er en læringsaktivitet?

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

 


Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i akutt- og mottaksmedisin:  


 

Om nasjonalt anbefalte kurs i akutt- og mottaksmedisin

Klinisk toksikologi

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk toksikologi
AMM-011 Forgiftninger
AMM-012 Akutte forgiftninger - eliminasjonsprosedyrer
AMM-013 Hjertearytimier ved forgiftninger
AMM-014 ECMO-behandling
AMM-015 Rhabdomyolyse

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Syre-base og elektrolyttforstyrrelser i akuttmedisin

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-027 Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-028 Dysnatremier
AMM-029 Urinanalyser av elektrolytter - natriumbalansen og osmolalitet

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

CBRNE-medisin

Samarbeid med Forsvarets ABC-skole & Akuttmedisinsk avd OUS, arrangert årlig siste 10 år.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

CBRNE
AMM-016 Forgiftningsulykker og CBRNE-hendelser
AMM-017 Beredskap og beskyttelsestiltak ved CBRNE-medisin

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Ultralyd i akuttmedisin

Nytt kurs – eller påheng til eksisterende kurs.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Ultralydundersøkelse og annen bildediagnostikk
AMM-058 Ekko-dopplerundersøkelse -Hjertet, aorta og store kar
AMM-059 Abdomen - ultralydundersøkelse
AMM-060 Lunger/thorax - ultralydundersøkelse
AMM-061 Dopplerteknikk - perifer sirkulasjon
AMM-062 Ultralyd ved akutte prosedyrer
AMM-063 Pericardiocentese ved hjertetamponade
AMM-064 Diagnostisere vanlige akutte tilstander i mottak - røntgen, CT og MR

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

AMM - Introduksjonskurs

Nytt kurs

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk ledelse og triage i akuttmottak
AMM-001 Organisering og tverrfaglig klinisk ledelse - pasientforløp
AMM-002 Pasientflyt - dirigere til riktig kompetansenivå
AMM-003 Legevakt og prehospital tjeneste
AMM-004 Triagesystemer
Rus, abstinens, psykiatri og utagerende atferd
AMM-019 Abstinenskomplikasjoner
AMM-023 Bruk av tvang - lovverk, samhandling og innleggelse
AMM-024 Utagerende pasienter - bruk av fysisk overmakt, beherske kommunikasjon med pas.
AMM-025 Utagerende adferd
AMM-026 Suicidalitet
Nevrologi
AMM-030 Nevrologisk undersøkelse
AMM-031 Akutte nevrologiske tilstander
AMM-032 Truende tverrsnittslesjon
AMM-033 Henvise til radiologisk modalitet - CT, MR og EEG ved nevrologisk sykdom
Kirurgi
AMM-034 Buksmerter - akutte
AMM-035 Karkirurgiske tilstander - akutte
AMM-037 Nevrokirurgiske tilstander - akutte
Ortopedi
AMM-038 Skader - relevant kompetanse og overflytning
Øyesykdommer
AMM-039 Øyetilstander - akutt rødt øye
Øye/Øre-nese-hals
AMM-040 Fremmedlegemer
Gynekologi
AMM-043 Gynekologisk undersøkelse
AMM-044 Gynekologiske og obstetriske tilstander - akutte
Traumepasienter
AMM-045 Nasjonal traumeplan - ABCDE-prinsippet

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.


 

Om nasjonalt anbefalte kurs i felles indremedisinske læringsmål

Akuttmedisin

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Basiskompetanse
FIM-001 Klinisk somatisk undersøkelse, tolke funn, prioritere, samarbeide og ivareta pas./pårørende
FIM-002 Faglig ledelse - Pasientflyt - Triage
Akutt indremedisin
FIM-005 Hjertestans - Hjertestansteam
FIM-006 Sirkulasjonssvikt (sjokk)
FIM-007 Respirasjonssvikt - akutt
FIM-008 Koronarsyndrom - akutt
FIM-009 Lungeødem - akutt
FIM-010 Brystsmerter - dyspne
FIM-011 Arytmier
FIM-012 Forgiftninger - akutte
FIM-014 Allergi - anafylaksi, angioødem
FIM-015 Hjerneslag - Trombolysebehandling - viderehenvisning
FIM-016 Forhøyet intrakranielt trykk
FIM-017 Komatøse pasienter
FIM-018 Krampeanfall/epilepsi
FIM-019 Rusmisbruk - komplikasjoner ved rusmisbruk, akuttbehandling
FIM-020 Væske- og elektrolyttbalanse
FIM-021 Syre-/baseforstyrrelser
FIM-022 Alvorlig syke - intravenøs væskebehandling, parenteral ernæring 

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi

Helsedirektoratet gir anbefalinger om kurs i "Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi" for felles del II indremedisinske fag.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Hjertesykdommer
FIM-028 EKG 
FIM-030 Koronarsykdom - patogenese, presentasjonsform
FIM-031 Koronarsyndrom - akutt - kunnskap
FIM-032 Koronarsyndrom - akutt - utredning og behandling
FIM-034 Synkope
FIM-035 Kronotrop medisinering - Ektern pacing - Pacemakersvikt - inaktivering av ICD
FIM-036 Atrieflimmer - Atrieflutter
FIM-037 Takykardier
FIM-038 Klaffelidelser
FIM-039 Endokarditt
FIM-040 Perikarditt - akutt
FIM-041 Hjertesvikt - patogenese, patofysiologi og årsaksforhold - initial diagnostikk
FIM-046 Medfødte hjertefeil
FIM-047 Pulmonal hypertensjon
FIM-048 Aortasykdom - akutt

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Dette har tradisjonelt vært tre kurs, hvorav grunnkurset var obligatorisk for indremedisin i gammel ordning, mens kurs i EKG og kurs i basal ekko var godkjent som tellende valgfrie timer for flere spesialiteter. I påvente av endelig avklaring av anbefalingene, arrangeres alle tre kursene.

«Elektrokardiologi» og «Ekkokardiografi I – grunnkurs» arrangeres av RegUt.
«Hjertesykdommer» arrangeres av Legeforeningen.

Mål for «Hjertesykdommer»

Se her for mer informasjon: DNLF – Hjertesykdommer

Mål for «Elektrokardiologi»

Fungere selvstendig på indremedisiners nivå i klinisk, elektrokardiologisk problemløsning.
Etter- og videreutdanning i anvendt elektrokardiologisk teori og praktisk EKG-tolkning med vekt på øvelsesoppgaver. Arytmidiagnostikk utgjør en stor del. Litt om pacemaker-EKG og ICD.

Mål for «Ekkokardiografi I grunnkurs»

Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:

Helse Nord: Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne fremstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.

Helse Vest:Etter endt kurs skal deltakerne ha teoretisk og praktisk grunnlag om ekkokardiografisk teknikk, normalverdier, og standardundersøkelse ved vanlige hjertesykdommer hos voksne.

Helse Sør-Øst: Å få noe praktisk erfaring med bruk av de vanligste ekkokardiografiske teknikkene (M-mode, 2D, Farge-Doppler og CW+PW Doppler), samt kunne anvende disse i diagnostikk av de vanligste hjertesykdommene.

Helse Midt: Kurset skal gi innblikk i grunnlag, praktisk utførelse, klinisk bruk og metodebegrensinger for klinisk ekkokardiografi. Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne framstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.

Lungesykdommer

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Lungesykdommer
FIM-049 Respirasjonsforstyrrelser - respirasjonssvikt
FIM-050 PEF-måling og spirometri
FIM-051 KOLS og astma
FIM-054 ILD, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon
FIM-057 Oksygenlevering - non-invasiv ventilasjonsstøtte
FIM-058 Respirasjonssvikt - hyperkapni, hypoksi, blodgasser og oksygenbehandling 
FIM-059 Pneumothorax og pleuravæske - ultralydundersøkelse 

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Fordøyelsessykdommer

Legeforeningen arrangerer kurset «Fordøyelsessykdommer». Se her for mer informasjon: DNLF – Fordøyelsessykdommer
 
Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:
 
Fordøyelsessykdommer
FIM-079 Gastrointestinal blødning
FIM-080 Kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon
FIM-083 Ernæringssvikt
FIM-084 Øsofagus - fremmedlegeme
FIM-085 Øsofagus - sykdommer, tilstander som krever videre utredning av spesialist
FIM-086 Ventrikkel og duodenum - sykdommer
FIM-087 Tynntarm - sykdommer
FIM-088 Tykktarm - sykdommer
FIM-089 Lever - sykdommer
FIM-092 Gastrointestinaltraktus - kreftsykdommer
FIM-093 Mage og tarm - medikamentbivirkninger
 
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
 

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Nyresykdommer

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Nyresykdommer
FIM-063 Tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom
FIM-064 Nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt
FIM-065 Nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer
FIM-066 Kronisk nyresykdom - identifisere og klassifisere grad
FIM-067 Kronisk nyresykdom - progresjon og komplikasjoner
FIM-068 Nyresykdom - metabolske komplikasjoner
FIM-069 Nyresykdommer - henvisning til spesialist og hastegrad
FIM-070 Akutt nyreskade - påvise og reversere pre- og postrenale årsaker
FIM-071 Akutt nyresvikt - livstruende metabolske forstyrrelser
FIM-072 Nyresykdom - akutt på kronisk
FIM-073 Hypertensjon - Hypertensive kriser
FIM-074 Nyreerstattende behandling - indikasjon, nytte og risiko
FIM-075 Plasmaferese
FIM-076 Nyreerstattende behandling - identifisere og stabilisere pasienter
FIM-077 Nyresykdom - farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Infeksjonssykdommer

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Infeksjonssykdommer
FIM-108 Infeksjonssykdom - scoringsverktøy
FIM-109 Infeksjonsmedisinske tilstander
FIM-110 Truende septisk sjokk
FIM-111 Pneumoni
FIM-112 Lungetuberkulose
FIM-113 Lungeinfeksjoner (særlig smittsomme) - smitteverntiltak
FIM-114 UVI
FIM-115 Blærekateter og pyelostomikateter
FIM-116 Akutt gastroenteritt
FIM-117 Clostridium difficileenterokolitt
FIM-118 Kolecystitt - akutt
FIM-119 Hepatitter - virale
FIM-120 Erysipelas/cellulitt
FIM-121 Nekrotiserende fasciitt
FIM-124 Feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende
FIM-125 Importsmitte av resistente mikrober
FIM-126 Infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme - Biofilm.
FIM-127 Ervervet immunsvikt

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Endokrinologi

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Endokrinologi
FIM-094 Diabetes type 1
FIM-096 Diabetes type 2 - Komplikasjoner ved diabetes mellitus
FIM-098 Hypotyreose
FIM-099 Myxødemkoma
FIM-100 Hypertyreose
FIM-101 Tyreotoksisk krise
FIM-102 Akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
FIM-103 Feokromocytom
FIM-104 Osteoporose
FIM-105 Hypofyseadenomer og hypofysesvikt
FIM-106 Hypogonadisme (mannlig)
FIM-107 Binyreincidentalomer

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Blodsykdommer

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Blodsykdommer
FIM-141 Anemier
FIM-142 Trombocytopeni og neutropeni
FIM-143 Venøse tromboser og lungeemboli
FIM-144 Blødningskomplikasjoner
FIM-145 Unormal blødningstendens
FIM-146 Leukemier, MGUS, myelomatose, lymfomer, myelofibrose, polycytemia vera og trombocytose
FIM-147 Indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi
FIM-148 Transfusjon av blodprodukter og transfusjonsreaksjoner.
FIM-149 Tolke blodutstryk 
FIM-151 Akutt og kronisk graft-versus-host sykdom etter allogen stamcelletransplantasjon

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Geriatri

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*: 

Geriatri
FIM-132 Akutt funksjonssvikt - diagnostikk og utredning
FIM-133 Skrøpelige eldre - symptompresentasjoner ved akutte tilstander
FIM-135 Polyfarmasi hos eldre
FIM-136 Demensformer og delirium hos eldre
FIM-137 Klinisk nevrologisk undersøkelse
FIM-138 Hjerneslag og TIA
FIM-139 Andre nevrologiske tilstander

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

 

Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:


 

Planer for nasjonalt anbefalte kurs i akutt- og mottaksmedisin (del 2 og del 3)

Her finner du gjeldende langtidsplaner for kursene som anbefales for del 2 og 3 av spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin. For hver kursrekke er det i tillegg utarbeidet et årshjul, som angir ønsket hyppighet og regionvis fordeling av kurs over en fem års periode. Fordi ulike hensyn kan medføre utsettelser eller ekstrakurs, vil gjeldende planer kunne avvike noe fra årshjulet. For å gi LIS, ledere, kursledere og andre involverte innsikt i både gjeldende langtidsplaner og årshjulet de utarbeides etter, publiserer vi begge.

Tidspunkt og påmelding til kommende kurs annonseres seks måneder før oppstart. Du finner disse under «Annonserte kurs for LIS i akutt- og mottaksmedisin» lenger ned på siden.


Gjeldende langtidsplaner – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for del 2 og del 3 av akutt- og mottaksmedisin

PDF-ene under viser gjeldende planer for gjennomføring av Helsedirektoratets anbefalte kurs i del 2 og 3 i akutt- og mottaksmedisin for de kommende årene:

Her finner du praktisk informasjon om deltakelse på kurs.


Årshjul – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for del 2 og del 3 av akutt- og mottaksmedisin

PDF-ene under viser årshjul for hvordan nasjonalt anbefalte kurs del 2 og 3 i akutt- og mottaksmedisin skal planlegges over en fem års periode. Hensikten med å publisere årshjulet, er å gi innsikt i hvordan kursplasser er planlagt og dimensjonert, for å gjøre det mulig å planlegge og komme med forslag til hensiktsmessige endringer. Årshjulet gjelder fra 2022, dvs. at syklusen starter med 2022 som første år, 2023 som andre år, osv.

Har du innspill til gjeldende langtidsplan eller årshjul for kurs i akutt- og mottaksmedisin, ta kontakt med RegUt HSØ.


Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i akutt- og mottaksmedisin

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist. Avvik kan forekomme, og dessverre gjelder det oftere nå under pandemien enn ellers. Det beklager vi.


Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

  • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
  • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
  • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
  • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
  • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
  • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
  • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
  • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
  • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for akutt- og mottaksmedisin finner du i lenken under:


 

Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for akutt- og mottaksmedisin. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
RegUt Helse Sør-Øst
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
Bygg 30, inngang C (fra Andre tverrvei) - Kart

Postadresse
Regionalt utdanningssenter (Regut)
Oslo universitetssykehus
Postboks 4953 Nydalen,
0424 Oslo

Postmottak og kursadministrasjon:

E-post: regutpost@ous-hf.no  / regutkurs@ous-hf.no   


 

Nyttige lenker

Som LIS i akutt- og mottaksmedisin vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i akutt- og mottaksmedisin.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.

Fant du det du lette etter?