Utvalgte overskrifter

• Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten
• Læringsmål og felles kompetansemål
• Anbefalinger om læringsaktiviteter
• Om nasjonalt anbefalte kurs
• Planer for nasjonalt anbefalte kurs
• Lenker til annonserte kurs
• Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning
• Nyttige lenker og nyheter

Send oss en tilbakemelding!

Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

Hesedirektoratet

• skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
• kan fastsette endringer i læringsmål
• kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
• fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.

De regionale helseforetakene

• ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:

1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

• Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
• Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

• ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
• skal bli bedt om råd ved:

1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

• har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen

Tredeling av spesialistutdanning i indremedisinske spesialiteter 

Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer inndeles i tre.

Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for de ti spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet.

Det er ikke fastsatt noen varighet på tjenestetiden i utdanningens andre og tredje del. Samlet sett må likevel tjenestetiden etter første del ha en varighet på minst fem år for at tjenestetiden sammen med utdanningens første del skal utgjøre minst 6 år og 6 måneder. Kompetansen i del 2 og del 3 kan oppnås parallelt.

Læringsmål akutt- og mottaksmedisin og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?

Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

• Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
  (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
• Felles kompetansemål
  (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
• Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (LIS2)
  (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
• Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
  (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i akutt- og mottaksmedisin, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:

Anbefalinger om læringsaktiviteter i akutt- og mottaksmedisin

Hva er en læringsaktivitet?

​Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i akutt- og mottaksmedisin:  

Om nasjonalt anbefalte kurs i akutt- og mottaksmedisin

Klinisk toksikologi

​​Kurset anbefales for LIS i akutt- og mottaksmedisin og LIS i rus og avhengighetsmedisin.

Kurset er et klinisk rettet kurs som gir en grundig innføring i grunnleggende prinsipper innen klinisk toksikologi, med spesiell fokus på patofysiologisk forståelse, diagnostikk og behandling. Det legges spesielt vekt på de viktigste og vanligste forgiftningsformene.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk toksikologi
AMM-011 Forgiftninger
AMM-012 Akutte forgiftninger - eliminasjonsprosedyrer
AMM-013 Hjertearytimier ved forgiftninger
AMM-014 ECMO-behandling
AMM-015 Rhabdomyolyse
Rus, abstinens, psykiatri og utagerende atferd
AMM-019 Abstinenskomplikasjoner​
AMM-023 Bruk av tvang - lovverk, samhandling og innleggelse
Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-027 Syre-base og elektrolyttforstyrrelser

Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-032 Abstinenstilstander
RUS-034 Intoksikasjon

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Syre-base og elektrolyttforstyrrelser i akuttmedisin

Deltakere skal tilegne seg kunnskaper om årsaker til – og behandling av - syre-base og elektrolyttforstyrrelser med hovedvekt på akutte medisinske og kirurgiske tilstander. Undervisningen er interaktiv med kasuistikker og gruppearbeid.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-027 Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-028 Dysnatremier
AMM-029 Urinanalyser av elektrolytter - natriumbalansen og osmolalitet

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

CBRNE-medisin

Samarbeid med Forsvarets ABC-skole & Akuttmedisinsk avd OUS, arrangert årlig siste 10 år.

Seminaret tar for seg samfunnets roller, trusler, symptomer og behandling ved hendelser med kjemiske, radioaktive og biologiske trusselstoffer, inkludert beredskap, katastrofe- og terrorhåndtering. Håndtering av pasienter som er utsatt for eller blir syke pga sjeldne eller spesielt farlige forgiftninger, infeksjoner og radioaktivitet og stråling.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

CBRNE
AMM-016 Forgiftningsulykker og CBRNE-hendelser
AMM-017 Beredskap og beskyttelsestiltak ved CBRNE-medisin

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Ultralyd i akuttmedisin

Nytt kurs – eller påheng til eksisterende kurs.

Etter dette kurset skal deltakerne ha kunnskap om:

• Basal bruk av fokusert akuttmedisinsk ultralyd
• Gjenkjenne åpenbar patologi ved målrettet ultralyd av hjertet
• Bruk av ultralyd ved traume eller sjokktilstander
• Relevante bruksområder for fokusert ultralyd i den akutte settingen

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Ultralydundersøkelse og annen bildediagnostikk
AMM-058 Ekko-dopplerundersøkelse -Hjertet, aorta og store kar
AMM-059 Abdomen - ultralydundersøkelse
AMM-060 Lunger/thorax - ultralydundersøkelse
AMM-061 Dopplerteknikk - perifer sirkulasjon
AMM-062 Ultralyd ved akutte prosedyrer
AMM-063 Pericardiocentese ved hjertetamponade
AMM-064 Diagnostisere vanlige akutte tilstander i mottak - røntgen, CT og MR

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

AMM - Introduksjonskurs

​​Kurset er beregnet på LIS under utdanning i akutt- og mottaksmedisin. Kurset er hovedsakelig teoretisk og basert på forelesninger, men inneholder også demonstrasjon av noen praktiske prosedyrer. Forelesningene tar utgangspunkt i læringsmålene for LIS 3 AMM. Hovedfokus er på håndtering av akutte tilstander innen en rekke ulike fagområder som er relevant for arbeid innen akutt- og mottaksmedisin.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Klinisk ledelse og triage i akuttmottak
AMM-001 Organisering og tverrfaglig klinisk ledelse - pasientforløp
AMM-002 Pasientflyt - dirigere til riktig kompetansenivå
AMM-003 Legevakt og prehospital tjeneste
AMM-004 Triagesystemer
Rus, abstinens, psykiatri og utagerende atferd
AMM-019 Abstinenskomplikasjoner
AMM-023 Bruk av tvang - lovverk, samhandling og innleggelse
AMM-024 Utagerende pasienter - bruk av fysisk overmakt, beherske kommunikasjon med pas.
AMM-025 Utagerende adferd
AMM-026 Suicidalitet
Nevrologi
AMM-030 Nevrologisk undersøkelse
AMM-031 Akutte nevrologiske tilstander
AMM-032 Truende tverrsnittslesjon
AMM-033 Henvise til radiologisk modalitet - CT, MR og EEG ved nevrologisk sykdom
Kirurgi
AMM-034 Buksmerter - akutte
AMM-035 Karkirurgiske tilstander - akutte
AMM-037 Nevrokirurgiske tilstander - akutte
Ortopedi
AMM-038 Skader - relevant kompetanse og overflytning
Øyesykdommer
AMM-039 Øyetilstander - akutt rødt øye
Øye/Øre-nese-hals
AMM-040 Fremmedlegemer
Gynekologi
AMM-043 Gynekologisk undersøkelse
AMM-044 Gynekologiske og obstetriske tilstander - akutte
Traumepasienter
AMM-045 Nasjonal traumeplan - ABCDE-prinsippet

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

​​Advanced Trauma Life Support (ATLS-kurs)

Se beskrivelse av kurset her: ATLS og ATLS-kursene (nkt-traume.no)​

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

​Traumepasienter
​AMM-045 Nasjonal traumeplan - ABCDE-prinsippet

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.​

​​Nettkurs i vold- og overgrepshåndtering

Kurset er utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og er tilgjengelig her: Kurs i volds- og overgrepshåndtering​​ (Hdir)​​​

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Generelle kliniske læringsmål​
​AMM-008 Overgrep, mishandling, voldtekt og vold hos voksne og barn

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.​

Om nasjonalt anbefalte kurs i felles indremedisinske læringsmål

Akuttmedisin

Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:

Helse Sør-Øst: Deltakere skal tilegne seg kunnskaper om behandling av akutte indremedisinske tilstander - med hovedvekt på behandling i sykehus. Interaktiv undervisning vektlegges via flere kasuistikker. Etiske forhold diskuteres.

Helse Nord: Kursdeltakerne skal tilegne seg kunnskap om diagnostikk og behandling av akutte indremedisinske tilstander, med hovedvekt på håndteringen i sykehus. Kurset vil vektlegge distriktsmedisinske utfordringer og i første rekke presentere problemstillinger sett fra småsykehusperspektiv. Kurset vil fokusere på kasuistikkbasert og interaktiv læring og det legges opp til praktiske demonstrasjoner innen utvalgte tema.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Basiskompetanse
FIM-001 Klinisk somatisk undersøkelse, tolke funn, prioritere, samarbeide og ivareta pas./pårørende
FIM-002 Faglig ledelse - Pasientflyt - Triage
Akutt indremedisin
FIM-005 Hjertestans - Hjertestansteam
FIM-006 Sirkulasjonssvikt (sjokk)
FIM-007 Respirasjonssvikt - akutt
FIM-008 Koronarsyndrom - akutt
FIM-009 Lungeødem - akutt
FIM-010 Brystsmerter - dyspne
FIM-011 Arytmier
FIM-012 Forgiftninger - akutte
FIM-014 Allergi - anafylaksi, angioødem
FIM-015 Hjerneslag - Trombolysebehandling - viderehenvisning
FIM-016 Forhøyet intrakranielt trykk
FIM-017 Komatøse pasienter
FIM-018 Krampeanfall/epilepsi
FIM-019 Rusmisbruk - komplikasjoner ved rusmisbruk, akuttbehandling
FIM-020 Væske- og elektrolyttbalanse
FIM-021 Syre-/baseforstyrrelser
FIM-022 Alvorlig syke - intravenøs væskebehandling, parenteral ernæring 

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi

Helsedirektoratet gir anbefalinger om kurs i "Hjertesykdommer, inkl EKG og ekkokardiografi" for felles del II indremedisinske fag.

Dette har tradisjonelt vært tre kurs, hvorav grunnkurset var obligatorisk for indremedisin i gammel ordning, mens kurs i EKG og kurs i basal ekko var godkjent som tellende valgfrie timer for flere spesialiteter. I påvente av endelig avklaring av anbefalingene, arrangeres alle tre kursene. Her finner du informasjon om kursene:

«Elektrokardiologi» og «Ekkokardiografi I – grunnkurs» arrangeres av RegUt.
«Hjertesykdommer» arrangeres av Legeforeningen.

Mål for «Hjertesykdommer»

Se her for mer informasjon: DNLF – Hjertesykdommer

Mål for «Elektrokardiologi»

Fungere selvstendig på indremedisiners nivå i klinisk, elektrokardiologisk problemløsning.
Etter- og videreutdanning i anvendt elektrokardiologisk teori og praktisk EKG-tolkning med vekt på øvelsesoppgaver. Arytmidiagnostikk utgjør en stor del. Litt om pacemaker-EKG og ICD.

Mål for «Ekkokardiografi I grunnkurs»

Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:

Helse Nord: Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne fremstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.

Helse Vest: ​Etter endt kurs skal deltakerne ha teoretisk og praktisk grunnlag om ekkokardiografisk teknikk, normalverdier, og standardundersøkelse ved vanlige hjertesykdommer hos voksne.

Helse Sør-Øst: Å få noe praktisk erfaring med bruk av de vanligste ekkokardiografiske teknikkene (M-mode, 2D, Farge-Doppler og CW+PW Doppler), samt kunne anvende disse i diagnostikk av de vanligste hjertesykdommene.

Helse Midt: Kurset skal gi innblikk i grunnlag, praktisk utførelse, klinisk bruk og metodebegrensinger for klinisk ekkokardiografi. Etter endt kurs skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om hjertets anatomi ved ekkokardiografi, kunne framstille standard projeksjoner til hjertet. Systolisk og diastolisk funksjon bør kunne bedømmes, de viktigste klaffefeil, pericardvæske, tamponade og grunnleggende patologi i det lille kretsløpet.

I Kompetanseportalen er de tre kursene knyttet til følgende læringsmål*:

Hjertesykdommer
FIM-028 EKG 
FIM-030 Koronarsykdom - patogenese, presentasjonsform
FIM-031 Koronarsyndrom - akutt - kunnskap
FIM-032 Koronarsyndrom - akutt - utredning og behandling
FIM-034 Synkope
FIM-035 Kronotrop medisinering - Ektern pacing - Pacemakersvikt - inaktivering av ICD
FIM-036 Atrieflimmer - Atrieflutter
FIM-037 Takykardier
FIM-038 Klaffelidelser
FIM-039 Endokarditt
FIM-040 Perikarditt - akutt
FIM-041 Hjertesvikt - patogenese, patofysiologi og årsaksforhold - initial diagnostikk
FIM-046 Medfødte hjertefeil
FIM-047 Pulmonal hypertensjon
FIM-048 Aortasykdom - akutt

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Lungesykdommer

Innføring i diagnostikk, behandling, oppfølging og forebyggelse av sykdommer i respirasjonsorganene hos pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Lungesykdommer
FIM-049 Respirasjonsforstyrrelser - respirasjonssvikt
FIM-050 PEF-måling og spirometri
FIM-051 KOLS og astma
FIM-054 ILD, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon
FIM-057 Oksygenlevering - non-invasiv ventilasjonsstøtte
FIM-058 Respirasjonssvikt - hyperkapni, hypoksi, blodgasser og oksygenbehandling 
FIM-059 Pneumothorax og pleuravæske - ultralydundersøkelse 

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Fordøyelsessykdommer

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Nyresykdommer

I løpet av kurset skal deltagerne få kunnskap om omfanget, årsaker og initial utredning og behandling av akutt og kronisk nyresykdom. Man skal kjenne til diagnostikk og behandling av komplikasjoner til akutt og kronisk nyresykdom – og kunne vurdere behov for henvisning til spesialist i nyresykdommer. Behandling av alvorlig nyresvikt – dialyse og transplantasjon vil også bli omtalt.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Nyresykdommer
FIM-063 Tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom
FIM-064 Nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt
FIM-065 Nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer
FIM-066 Kronisk nyresykdom - identifisere og klassifisere grad
FIM-067 Kronisk nyresykdom - progresjon og komplikasjoner
FIM-068 Nyresykdom - metabolske komplikasjoner
FIM-069 Nyresykdommer - henvisning til spesialist og hastegrad
FIM-070 Akutt nyreskade - påvise og reversere pre- og postrenale årsaker
FIM-071 Akutt nyresvikt - livstruende metabolske forstyrrelser
FIM-072 Nyresykdom - akutt på kronisk
FIM-073 Hypertensjon - Hypertensive kriser
FIM-074 Nyreerstattende behandling - indikasjon, nytte og risiko
FIM-075 Plasmaferese
FIM-076 Nyreerstattende behandling - identifisere og stabilisere pasienter
FIM-077 Nyresykdom - farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Infeksjonssykdommer

Kjenne til epidemiologi, etiologi og patogenese ved infeksjonssykdommer generelt. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med de vanligste infeksjonssykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med akutte og kroniske infeksjonssykdommer og kunne vurdere når det er indisert med henvisning til infeksjonsspesialist. Kunne besvare spørsmål fra allmennpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere infeksjonssykdommer. Kunne de viktigste prinsippene for smittevern i sykehus og forebygging av sykdom.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Infeksjonssykdommer
FIM-108 Infeksjonssykdom - scoringsverktøy
FIM-109 Infeksjonsmedisinske tilstander
FIM-110 Truende septisk sjokk
FIM-111 Pneumoni
FIM-112 Lungetuberkulose
FIM-113 Lungeinfeksjoner (særlig smittsomme) - smitteverntiltak
FIM-114 UVI
FIM-115 Blærekateter og pyelostomikateter
FIM-116 Akutt gastroenteritt
FIM-117 Clostridium difficileenterokolitt
FIM-118 Kolecystitt - akutt
FIM-119 Hepatitter - virale
FIM-120 Erysipelas/cellulitt
FIM-121 Nekrotiserende fasciitt
FIM-124 Feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende
FIM-125 Importsmitte av resistente mikrober
FIM-126 Infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme - Biofilm.
FIM-127 Ervervet immunsvikt

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Endokrinologi

Kurskomiteene i de ulike regionene beskriver læringsutbytte slik:

Helse Midt: Kunne besvare spørsmål fra allemnnpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere endokrinologiske sykdommer. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med vanlige endokrinologiske sykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med endokrinologisk grunnsykdom og de med akutte komplikasjoner knyttet til endokrinologiske tilstander. Kunne vurdere når det er indisert med henvisning til endokrinologi. HV: Grunnleggende kunnskap om klinisk endokrinologi.

Helse Sør-Øst: Dekker krav om kunnskap og ferdigheter etter gammel ordning: Kunne besvare spørsmål fra almennpraktikere om kliniske presentasjoner som kan representere endokrinologiske sykdommer. Kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med vanlige endokrinologiske sykdommer. Ta hånd om pasienter innlagt i sykehus med en endokrinologisk grunnsykdom, og de med akutte komplikasjoner knyttet til endokrinologiske tilstander. Kunne vurdere når det er indisert med henvisning til endokrinolog.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Endokrinologi
FIM-073 ​​Hypertensjon - Hypertensive kriser​​
FIM-094 Diabetes type 1
FIM-096 Diabetes type 2 - Komplikasjoner ved diabetes mellitus
FIM-098 Hypotyreose
FIM-099 Myxødemkoma
FIM-100 Hypertyreose
FIM-101 Tyreotoksisk krise
FIM-102 Akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
FIM-103 Feokromocytom
FIM-104 Osteoporose
FIM-105 Hypofyseadenomer og hypofysesvikt
FIM-106 Hypogonadisme (mannlig)
FIM-107 Binyreincidentalomer

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Blodsykdommer

Kurset vil gi en innføring i kliniske symptomer og tegn og diagnostiske metoder ved ulike blodsykdommer. Etter gjennomført kurs skal LIS kunne diagnostisere og behandle akutt venøs tromboembolisk sykdom inklusive dyp venetrombose, lungeembolier og tromboser med uvanlig lokalisasjon, identifisere og starte utredning og i noen tilfeller behandling av pasienter med blødningsproblematikk, disseminert intravaskulær koagulasjon, hemokromatose, anemier, leukemier og myelomatose.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*:

Blodsykdommer
FIM-141 Anemier
FIM-142 Trombocytopeni og neutropeni
FIM-143 Venøse tromboser og lungeemboli
FIM-144 Blødningskomplikasjoner
FIM-145 Unormal blødningstendens
FIM-146 Leukemier, MGUS, myelomatose, lymfomer, myelofibrose, polycytemia vera og trombocytose
FIM-147 Indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi
FIM-148 Transfusjon av blodprodukter og transfusjonsreaksjoner.
FIM-149 Tolke blodutstryk 
FIM-151 Akutt og kronisk graft-versus-host sykdom etter allogen stamcelletransplantasjon

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Geriatri

Økt kunnskap om samspillet mellom biologisk aldring og sykdommer som rammer eldre, deres diagnostikk, behandling og praktiske håndtering. Det legges spesiell vekt på de kliniske problemer som indremedisineren møter i sin hverdag på sykehus. Læringsmål er anført i programmet.

Kurset skal gi kompetanse i følgende læringsmål*: 

​Basiskompetanse
FIM-004 Tvang - Varsling - Samhandling med politiet
Akutt indremedisin​​​
FIM-015 Hjerneslag - Trombolysebehandling - viderehenvisning
​Andre generelle læringsmål​
FIM-025 Ernæring - sondeernæring​
FIM-026 Ernæringsproblemer - screeningverktøy, reernæring
​Hjertesykdommer​
FIM-034 Synkope
​Fordøyelsessykdommer​
FIM-083 Ernæringssvikt
​Endokrinologi​​
FIM-104 Osteoporose
​Infeksjonssykdommer ​
FIM-127 Ervervet immunsvikt
​Geriatri​
FIM-132 Akutt funksjonssvikt - diagnostikk og utredning
FIM-133 Skrøpelige eldre - symptompresentasjoner ved akutte tilstander
FIM-134 Skrøpelige eldre - riktig behandlingsnivå ved akutte tilstander​
FIM-135 Polyfarmasi hos eldre
FIM-136 Demensformer og delirium hos eldre
FIM-138 Hjerneslag og TIA
FIM-139 Andre nevrologiske tilstander
FIM-140 Multimorbide pasienter - henvisning til geriatrisk vurdering​​

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:

Plan for gjennomføring av nasjonalt anbefalte kurs i akutt- og mottaksmedisin (del 2 og del 3)

Her finner du langtidsplan/normalfrekvens for kursene som anbefales for del 2 og 3 av spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin. Oversikten viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.

Kurs som er klare til påmelding finner du under «Annonserte kurs for LIS i akutt- og mottaksmedisin» lenger ned på siden.

Her finner du informasjon til LIS om ​kurs.

Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.

Har du innspill til langtidsplan/normalfrekvens for kurs i akutt- og mottaksmedisin, ta kontakt med RegUt HSØ.

Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i akutt- og mottaksmedisin

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist.

Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

• hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
• hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
• hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
• hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
• hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
• hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
• hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
• hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
• hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for akutt- og mottaksmedisin finner du i lenken under:

Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for akutt- og mottaksmedisin. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
RegUt Helse Sør-Øst
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
Bygg 30, inngang C (fra Andre tverrvei) - Kart

Postadresse
Regionalt utdanningssenter (Regut)
Oslo universitetssykehus
Postboks 4953 Nydalen,
0424 Oslo

Postmottak og kursadministrasjon:

E-post: regutpost@ous-hf.no  / regutkurs@ous-hf.no   

Nyttige lenker

Som LIS i akutt- og mottaksmedisin vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i akutt- og mottaksmedisin.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.