Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin

Denne siden er laget for leger i spesialisering i akutt- og mottaksmedisin og omhandler spesialistutdanning. Her finner du informasjon om roller og ansvar for spesialistutdanningen, læringsmål, læringsaktivitetene som anbefales av Helsedirektoratet (nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer), kurspåmelding og relevante lenker for spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin.

Du finner også kontaktinformasjon til Regionalt utdanningssenter for LIS HSØ, som har fagkontaktansvar for akutt- og mottaksmedisin, nederst på siden.

Roller og ansvar for spesialistutdanning i spesialisthelsetjenesten

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

Hesedirektoratet

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

De regionale helseforetakene

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

Legeforeningens spesialitetskomiteer

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

Lege i spesialisering

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen



Læringsmål akutt- og mottaksmedisin og felles kompetansemål

Hva er et læringsmål?

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter
KompetansenivåKunnskap​​Ferdigheter
Laveste kompetansenivå​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå​Ha kunnskap om​Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå​Ha god kunnskap om​Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Hva sier forskriften om læringsmålene i din spesialitet?

Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (LIS2)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
  • Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

 
  

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i akutt- og mottaksmedisin, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:

 

 

Anbefalinger om læringsaktiviteter i akutt- og mottaksmedisin

Hva er en læringsaktivitet?

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

Hva menes med lokale, regionale og nasjonale læringsaktiviteter?

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

Hva innebærer det at en læringsaktivitet er anbefalt av Helsedirektoratet?

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

Læringsaktiviteter i individuell utdanningsplan

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

Hva er de regionale utdanningssentrenes ansvar for nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter?

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

Hvilke læringsaktiviteter anbefales av Helsedirektoratet for å oppnå spesialistkompetanse i akutt- og mottaksmedisin?

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for LIS i akutt- og mottaksmedisin:

Nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter for akutt- og mottaksmedisin

Nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter i fellesdelen for indremedisin
 

 


 

Om nasjonalt anbefalte kurs i akutt- og mottaksmedisin

Klinisk toksikologi

Læringsmål klinisk toksikologi*
​AMM-011​Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle forgiftninger i mottak og i intensiv- og overvåkningsavdeling.
​AMM-012​Kjenne indikasjoner for bruk av eliminasjonsprosedyrer (ulike dialysemodaliteter) ved akutte forgiftninger.
​AMM-013​Selvstendig kunne behandle hjertearytmier ved forgiftninger.
​AMM-014​Selvstendig kunne identifisere pasienter for eventuell ECMO-behandling.
​AMM-015

​Selvstendig kunne forebygge og behandle rhabdomyolyse.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss beskjed.

Syre-base og elektrolyttforstyrrelser i akuttmedisin

Læringsmål syre-base og elektrolyttforstyrrelser i akuttmedisin*
​AMM-027​Ha god kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser. Beherske beregninger av «osmolalt gap» og «anion gap» i utredningen av metabolsk acidose av ukjent årsak.
​AMM-028​Selvstendig kunne differensiere mellom akutte og kroniske dysnatremier og forestå deres behandling.
​AMM-029​Beherske urinanalyser («spot-urin») av elektrolytter i diagnostikken. Ha god kunnskap om hvordan forstyrrelser i natriumbalansen og osmolalitet henger sammen.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss beskjed.

CBRNE-medisin

Samarbeid med Forsvarets ABC-skole & Akuttmedisinsk avd OUS, arrangert årlig siste 10 år.

Læringsmål CBRNE-medisin*
​AMM-016​Ha god kunnskap om forgiftningsulykker og CBRNE-hendelser og selvstendig kunne håndtere pasientlogistikk ved eventuell massetilstrømning av pasienter til akuttmottaket.
​AMM-017​Ha god kunnskap om beredskap og beskyttelsestiltak ved CBRNE-medisin.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss beskjed.

Ultralyd i akuttmedisin

Nytt kurs – eller påheng til eksisterende kurs.

Læringsmål ultralyd i akuttmedisin*
​AMM-058

​Ha god kunnskap om og beherske målrettet og symptombasert ekko-dopplerundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:

  • vurdere hjertets pumpefunksjon (estimere EF) og påvise eventuell regional/global hypo-/akinesi
  • påvise moderate/store klaffefeil
  • vurdering av diameter og andre forhold ved store kar (aorta, vv cavae) inkludert å påvise aortaaneurismer/-disseksjon
  • påvise perikardvæske og hjertetamponade
  • påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier
  • vurdere volumstatus (hjerte/VCI) og relatere dette opp mot volumbehov
  • ha kunnskap om ultralyd som et redskap for hemodynamisk monitorering
  • påvise venøs trombose (DVT) også i mellomstore kar (legg/lår) via kompresjon og dopplerteknikk
​AMM-059

​Beherske målrettet ultralydundersøkelse av abdomen, herunder påvisning av:

  • cholecystitt
  • hydronefrose
  • acites
  • gallesten
  • hematomer
  • abcesser
​AMM-060​Ha god kunnskap om ultralydundersøkelse av lunger/thorax med tanke på tilstander som kan avdekkes ved hjelp av ultralyd, herunder pneumothorax, pleuravæske og lungeødem.
​AMM-061​Selvstendig kunne avgjøre om det foreligger perifer sirkulasjon ved hjelp av dopplerteknikk.
​AMM-062

​Selvstendig kunne bruke ultralyd ved enkelte akuttmedisinske prosedyrer, herunder:

  • pleuratapping
  • ascitestapping
  • diagnostisk leddpunksjon
  • diagnostisk abscessdrenasje/hudaspirat
​AMM-063​Ha god kunnskap om pericardiocentese ved hjertetamponade.
​AMM-064

​Ha god kunnskap om påvisning/diagnostisering av de vanligste akutte tilstander i mottaket ved hjelp av vanlige bildediagnostiske undersøkelser som konvensjonell røntgen, CT og MR, herunder påvisning/diagnostisering av:

  • pneumoni
  • pneumothorax
  • pleuravæske
  • hjerneblødning
  • fri luft i abdomen

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss beskjed.

AMM - Introduksjonskurs

Nytt kurs

Læringsmål AMM - Introduksjonskurs*
​AMM-001Ha god kunnskap om organisasjon og ledelse av akuttmottak. Selvstendig kunne forestå organiseringen og tverrfaglig klinisk ledelse av akuttmottaket. Ha god kunnskap om pasientforløp.
​AMM-002​Ha god kunnskap om lokal og regional pasientflyt og i samråd med AMK kunne dirigere pasienter til riktig kompetansenivå (annet sykehus) i aktuelle region.
​AMM-003​Ha god kunnskap om legevakt og prehospitale tjenester og deres håndtering av pasienter.
​AMM-004​Ha god kunnskap om og beherske inhospitale og prehospitale triagesystemer.
​AMM-019​Selvstendig kunne behandle de alvorligste abstinenskomplikasjoner, også på overvåkningsavsnitt.
​AMM-023​Ha kunnskap om bruk av tvang innen somatisk medisin og psykisk helsevern, særlig med hensyn til lovverk og samhandling med vektere og politi. Ha god kunnskap om innleggelse i henhold til aktuelt lovverk om tvungent psykisk helsevern.
​AMM-024​Ha god kunnskap om indikasjon for, og risiko ved, bruk av fysisk overmakt ved håndtering av utagerende pasienter. Beherske kommunikasjon med slike pasienter med fokus på å dempe konfliktnivå og grad av paranoia.
​AMM-025​Selvstendig kunne håndtere utagerende adferd og redusere risiko for ”restraint position asphyxia”.
​AMM-026​Selvstendig kunne vurdere suicidalitet og iverksette forebyggende tiltak, for eksempel ved akutte selvpåførte intoxikasjoner.
​AMM-030​Ha god kunnskap om og beherske god orienterende nevrologisk undersøkelse.
​AMM-031​Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere diagnostikk og behandling av de vanligste akutte nevrologiske tilstander.
​AMM-032​Selvstendig kunne diagnostisere truende tverrsnittslesjon. Selvstendig kunne starte initial behandling samt henvise til definitiv utredning og behandling.
​AMM-033​Ha god kunnskap om og selvstendig kunne henvise pasienter med vanlige nevrologiske sykdommer til riktig radiologisk modalitet med adekvat hastegrad. Selvstendig kunne grovtolke CT- og MR-undersøkelser av hjernen. Ha kunnskap om indikasjon for EEG ved akuttilstander.
​AMM-034

​Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, stabilisere og raskt kunne henvise til definitiv behandling av pasienter med akutte buksmerter, herunder:

  • appendicitt
  • cholecystitt
  • pankreatitt
  • peritonitt
  • subileus/ileus
  • vaskulære tilstander
  • ekstrauterin graviditet
  • salpingitt
​AMM-035

​Ha god kunnskap om vanlige akutte karkirurgiske problemstillinger, især tilstander i store kar. Selvstendig kunne henvise til definitiv diagnostikk og behandling, ved tilstandene:

  • aortadisseksjon
  • rumpert aortaaneurisme
  • akutt iskemisk ekstremitet
​AMM-037

​Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initialbehandle akutte nevrokirurgiske tilstander inntil definitiv kirurgisk avklaring, herunder:

  • kraniebrudd
  • hjernerystelse og hjernekontusjon
  • hjerneblødninger (intrakraniell blødning, subarachnoidal blødning, epidural blødning, subdural blødning)
  • tumores
​AMM-038​Ha kunnskap om initial diagnostikk og behandling ved de vanligste skader. Kunne innhente relevant kompetanse ved behov.Selvstendig kunne overflytte pasienten til annet sykehus når dette er nødvendig.
​AMM-039​Ha god kunnskap om akutte øyetilstander («rødt øye») og selvstendig kunne diagnostisere og initialbehandle. Ha kunnskap om systemsykdommer hvor iridocyclitt inngår.
​AMM-040​Selvstendig kunne fjerne overflatiske fremmedlegemer fra øye, samt fra øre, nese og munn.
​AMM-043​Ha god kunnskap om og beherske gynekologisk undersøkelse.
​AMM-044​Ha kunnskap om initial diagnostisering og stabilisering ved akutte gynekologiske og obstetriske tilstander.
​AMM-045​Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for organisering, mottak og behandling av traumepasienter iht. nasjonal traumeplan. Kjenne til systematisk tilnærming til traumepasienter ihht ABCDE-prinsippet.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss beskjed.

 

Om nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:


 

Planer for nasjonalt anbefalte kurs i akutt- og mottaksmedisin
(del 2 og del 3)

Her finner du gjeldende langtidsplaner for kursene som anbefales for del 2 og 3 av spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin. For hver kursrekke er det i tillegg utarbeidet et årshjul, som angir ønsket hyppighet og regionvis fordeling av kurs over en fem års periode. Fordi ulike hensyn kan medføre utsettelser eller ekstrakurs, vil gjeldende planer kunne avvike noe fra årshjulet. For å gi LIS, ledere, kursledere og andre involverte innsikt i både gjeldende langtidsplaner og årshjulet de utarbeides etter, publiserer vi begge.

Tidspunkt og påmelding til kommende kurs annonseres seks måneder før oppstart. Du finner disse under «Annonserte kurs for lis i akutt- og mottaksmedisin» lenger ned på siden.


Gjeldende langtidsplaner – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for del 2 og del 3 av akutt- og mottaksmedisin

PDF-ene under viser gjeldende planer for gjennomføring av Helsedirektoratets anbefalte kurs i del 2 og 3 i akutt- og mottaksmedisin for de kommende årene:

Her finner du praktisk informasjon om deltakelse på kurs.

   
Årshjul – kurs anbefalt av Helsedirektoratet for del 2 og del 3 av akutt- og mottaksmedisin

PDF-ene under viser årshjul for hvordan nasjonalt anbefalte kurs del 2 og 3 i akutt- og mottaksmedisin skal planlegges over en fem års periode. Hensikten med å publisere årshjulet, er å gi innsikt i hvordan kursplasser er planlagt og dimensjonert, for å gjøre det mulig å planlegge og komme med forslag til hensiktsmessige endringer. Årshjulet gjelder fra 2022, dvs. at syklusen starter med 2022 som første år, 2023 som andre år, osv.

Har du innspill til gjeldende langtidsplan eller årshjul for kurs i akutt- og mottaksmedisin, ta kontakt med RegUt HSØ.



Annonsering av kurs i kurskatalogen for LIS i akutt- og mottaksmedisin

​Målet er at kurs annonseres senest seks måneder før kursstart, med tre måneders påmeldingsfrist. Avvik kan forekomme, og dessverre gjelder det oftere nå under pandemien enn ellers. Det beklager vi.


Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for. Ifølge spesialistforskriften § 22, skal planen blant annet inneholde opplysninger om:

  • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
  • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
  • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
  • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
  • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
  • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
  • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
  • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
  • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Utdanningsvirksomhetenes planer for akutt- og mottaksmedisin finner du i lenken under:


 

Fordeling av de regionale utdanningssentrenes ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for akutt- og mottaksmedisin. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse
RegUt Helse Sør-Øst
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
Bygg 30, inngang C (fra Andre tverrvei) - Kart

Postadresse
Regionalt utdanningssenter (Regut)
Oslo universitetssykehus
Postboks 4953 Nydalen,
0424 Oslo

Postmottak og kursadministrasjon:

E-post: regutpost@ous-hf.no  / regutkurs@ous-hf.no   


 

Nyttige lenker

Som LIS i akutt- og mottaksmedisin vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i akutt- og mottaksmedisin.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.

 
Fant du det du lette etter?