Læringsutbytte
- Ha kunnskap om klassifisering av mekanismer for bivirkninger
- Ha kunnskap om de viktigste prinsippene av mekanismer for bivirkninger
- Kunne gi en vurdering av sannsynligheten for at et symptom eller tegn er en bivirkning
- Ha kunnskap om de viktigste mekanismene bak legemiddelinteraksjoner
- Ha kunnskap om hva som kjennetegner og hva som er farene ved polyfarmasi
- Ha kunnskap om diagnostikk av de klinisk hyppigst forekommende forgiftninger
- Ha kunnskap om de fysiologiske mekanismene bak endret farmakokinetikk og farmakodynamikk ved endret organfunksjon
- Ha kunnskap om hvordan legemiddelbehandling bør tilpasses hos pasienter med endret organfunksjon
- Ha kunnskap om hvilke mekanismer som kan ligge bak fosterskadelige effekter av legemiddelbruk
- Ha kunnskap om prinsipper for vurdering av risiko for fosterskadelig effekt av legemidler
- Kjenne til relevante kilder til kunnskap om fosterskadelige effekter av legemidler
- Kjenne til noen av de mer relevante fosterskadelige legemidler og mekanismene for deres fosterskadelige effekt
- Kunne vurdere og diskutere epidemiologiske data på fosterskadelige effekter av legemidler
- Ha kunnskap om hvordan legemidler kan ha skadelige effekter på diebarn
- Ha kunnskap om prinsipper for vurdering av risiko for skadelig effekter av legemidler på diebarn
- Kjenne til relevante kilder til kunnskap om bruk av legemidler til ammende kvinner
- Ha kunnskap om de fysiologiske mekanismene bak anderledes farmakokinetikk og farmakodynamikk hos barn og eldre
- Ha kunnskap om hvordan legemiddelbehandling bør tilpasses hos barn og eldre
- Ha kjennskap til utfordringer knyttet til vurdering av nytte og risiko ved bruk av naturlegemidler og kosttilskudd
- Kunne bidra til å rådgi rekvirenter om indikasjon for legemiddelanalyser
- Kunne bidra til å rådgi rekvirenter om sikker og rasjonell legemiddelbehandling av pasienter
- Kunne bidra til å utforme produsentuavhengig legemiddelinformasjon muntlig og skriftlig
- Ha grunnleggende kunnskap om legemiddelsikkerhetsarbeid, herunder legemiddelhåndtering og legemiddeladministrasjon analogt og digitalt, både i og utenfor sykehus.
- Ha kunnskap om hvilke typer legemiddelavvik som er de vanligste, og hvordan de kan unngås/forebygges
- Ha kunnskap om eksisterende regelverk for rapportering av legemiddelavvik
- Ha kunnskap om hvordan avviksrapporter kan brukes for å lære av avvikene
- Ha grunnleggende kunnskap om legemiddelepidemiologi og bruk av denne kunnskapen i klinisk praksis
- Ha kunnskap om ulike epidemiologiske prinsipper som benyttes for å studere legemiddeleffekter, herunder bivirkninger
- Ha kunnskap om hvordan man kritisk kan gå gjennom publiserte legemiddelepidemiologiske studier for å vurdere om resultatene er til å stole på
Kurskomité
Ragnhild Bergene Skråstad (kursleder)
Ketil Arne Espnes
Olav Spigset
Frode Edvardsen
Målgruppe
Ny ordning: Anbefalt for leger i spesialisering i Klinisk farmakologi.
Allmennmedisin: 35 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i farmakologi til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst). Kurset bidrar til å dekke følgende læringsmål i ny spesialistordning: ALM-041, 053, 061, 062, 077 og 078.
Gammel ordning: Obligatorisk for leger i spesialisering i Klinisk farmakologi (35 t)
Kurset er godkjent med 35 timer som valgfritt kurs for følgende spesialiteter i gammel ordning:
Anestesiologi (v + e), Barnesykdommer (v), Barne- og ungdomspsykiatri (v), Blodsykdommer (V + e), Endokrinologi (v), Fordøyelsessykdommer (v), Fødselshjelp- og kvinnesykdommer (v), Generell kirurgi (v), Geriatri (v + e), Hjertesykdommer (v), Hud og veneriske sykdommer (v), Indremedisin (v), Infeksjonssykdommer (v), Lungesykdommer (v + e), Medisinsk biokjemi (v), Medisinsk genetikk (v), Nevrologi (v), Nevrokirurgi (v), Nyresykdommer (v), Onkologi (v), Ortopedisk kirurgi (v), Psykiatri (v), Revmatologi (v), Rus- og avhengighetsmedisin (V), Øre-nese-halssykdommer (V), Øyesykdommer (v)
Kursavgift
7300,-
Program
Kursprogram Klinisk farmakologi i praksis.pdf