Kultursensitiv kommunikasjon og bruk av tolk

Når pasient og behandler har ulik kulturell bakgrunn, kan flere elementer forstyrre kommunikasjonen. Forskjeller i språk, kultur og nivå av helsekompetanse kan gjøre det vanskelig for deg å nå fram med det du ønsker å si, forstå hva pasienten mener og skape felles forståelse av sykdom og behandling.

Filmsnuttene under viser ulike situasjoner det kan være nyttig å tenke gjennom i din rolle som lege i et flerkulturelt samfunn. Spørsmålene er ment å bidra til refleksjon over egen kommunikasjon og praksis.

​Undervisningsopplegget er laget i samarbeid mellom Avdeling samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester og Avdeling for kompetanseutvikling ved OUS, på oppdrag fra Regionalt utdanningssenter Helse Sør-Øst.

Filmene tar for seg temaene kultursensitiv kommunikasjon og bruk av tolk og bidrar til oppnåelse av disse læringsmålene:

FKM LM-03 Etiske utfordringer i et multikulturelt samfunn og folkehelseperspektiv
FKM LM-04 Etiske utfordringer, refleksjon og veiledning
FKM LM-14 God kommunikasjon og grunnleggende kommunikasjonsteori
FKM LM-15 Bruke kommunikasjon for presis diagnostikk
FKM LM-22 Formidle informasjon og bli forstått
FKM LM-33 Samvalg

For best utbytte av opplegget kan det være nyttig å diskutere spørsmålene under i fellesskap, for eksempel i grupper på 3-6 personer. Vi anbefaler at dere først leser introduksjonen, så ser filmene i rekkefølgen de er satt i og deretter diskuterer refleksjonsspørsmålene.

Filmene er også laget som et e-læringskurs med introduksjon, fordypning og kilder. Du kan velge å ta hele e-læringen i lenken under eller se videoene (som er listet opp nedover på denne siden) enkeltvis.


Introduksjon

 


Pasientrolle og maktforhold

Filmen viser utfordringer i en samtale der pasienten har så stor respekt for legen at det er vanskelig å involvere vedkommende i samtalen.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvilke grep tok legen for å endre samtalen?
  • Hva kan du gjøre for å få en pasient mer aktivt med i samtalen? Hvilke spørsmål kan du stille for å aktivere pasienten?


Fordommer og stereotypier

Når vi møter nye mennesker er det ofte slik at vi setter hverandre i bås. Kategoriseringen vi gjør er gjerne basert på våre tidligere erfaringer, stereotypier eller fordommer.

Når helsepersonell møter pasienter med annen kulturell bakgrunn enn en selv, er det en risiko for at stereotypier bidrar til at helsepersonell fastfryser kulturelle trekk hos pasienter slik at man ikke ser individet.

Å gruppere etter «samiske pasienter», «pakistanske pasienter», «tyrkiske pasienter» osv. er et hinder både i kommunikasjon og med tanke på å tilpasse tjenestene etter pasientens individuelle behov.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Kjenner du deg igjen i at du noen ganger kan «sette folk i bås» eller ubevisst kategorisere?
  • I så fall, hvilke konsekvenser har det hatt i møte med pasienter og pårørende?
  • Har det hendt at du har blitt overrasket over at en pasient du møtte ikke stemte med det inntrykket du hadde dannet deg på forhånd etter å ha lest i journalen? Reflekter rundt en slik situasjon.

 

Smerter og smerteuttrykk i en flerkulturell kontekst

Det er forskjell på smerteterskel og smerteuttrykk. Vi lærer et smerteuttrykk i den kulturen vi vokser opp i. Smerteutrykk påvirkes også av for eksempel personlighet og hva man har med seg fra familien man vokste opp i. Å definere «norsk» smertespråk som «naturlig», og annet som kunstig eller avvik er svært uheldig og kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten. Samiske pasienter kan for eksempel være mer forsiktige med å uttrykke smerter og plager, og underrapportere symptomer.

Når man møter pasienter med lavt norsknivå, vil det være mer utfordrende å kartlegge smerten, effekt av smertestillende osv. Pasienten vil i mindre grad ha mulighet til å beskrive nyanser av det vedkommende opplever hvis man ikke har tolk tilstede.

Hvis pasienten heller ikke forstår hva helsepersonell sier, kan det bli en situasjon preget av redsel og frykt, noe som igjen kan gi mer smerte.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hva slags smerteuttrykk er akseptert i din familie og ditt miljø?
  • Hva er faren med å knytte smerteuttrykk til etnisitet eller kultur?
  • Hva kan være årsaker til at fødekvinner fra andre land mottar mindre smertestillende enn etnisk norske kvinner?


Språkbarrierer og bruk av tolk

Språkbarrierer mellom pasient og helsepersonell kan medføre misforståelser, økt risiko for feildiagnose og feilbehandling, mindre pasienttilfredshet og redusert kvalitet på helsetjenester.

Vanlige sikkerhetsrisikoer etter utskrivelse fra sykehus for minoritetsspråklige pasienter er feilmedisinering, reinnleggelser for samme helseproblem og forlenget sykehusopphold.

Tilrettelagt kommunikasjon gjennom tolk for pasienter med begrensede norskkunnskaper er helt nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Helsepersonell har plikt til å vurdere behovet og bestille kvalifisert tolk.

Det er ikke alltid lett å vurdere når det er behov for tolk. I film 1 får du se en lege som strever med pasientinvolvering, der det etter hvert blir tydelig at det er behov for tolk. I film 2 ser du et intervju med samme lege og får innblikk i hennes refleksjoner rundt viktigheten av å bruke kvalifisert tolk.

Tolk film 1: Når er det behov for tolk?

 

Tolk film 2: En leges refleksjoner om bruk av tolk

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvordan vurderer du når det er behov for tolk?
  • Kan samiske pasienter som snakker norsk ha behov for tolk?
  • Hvordan kan du samarbeide med tolken på best mulig måte under en tolket samtale?
  • Hvilke konsekvenser kan bruk av pårørende istedenfor tolk ha for pasienten og videre behandling? Hvilke utfordringer kan det skape både for deg som behandler og pårørende?

Fordypning: Hjertespråk

​​I denne filmen snakker Amund Peder Teigmo, klinikksjef i Sámi Klinihkka om viktigheten av kultursensitivitet i møte med samiske pasienter. Endel av en kultursensitiv tilnærming er å være obs på behovet for tolk, også når en pasient kan utrykke seg greit på norsk. Det å få snakke hjertespråket sitt i møte med helsevesenet kan være helt avgjørende for pasienten trygghet. Hjertespråket er det språket man automatisk føler og tenker på. 

 


Fra komplisert fagspråk til forståelig helseinformasjon

En rapport om befolkingens helsekompetanse viser at:

  • En tredjedel av befolkningen har mangelfull helsekompetanse og dårlige digitale ferdigheter
  • Over halvparten kan ikke nok om å finne frem i helsevesenet
  • Fire av ti synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger
  • En av fire vet for lite om hvordan de skal forebygge sykdom

Samtidig er det mange pasienter som ikke tør å stille spørsmål!

I helsetjenesten bruker vi mange kompliserte begreper, derfor er det spesielt viktig å sikre at det du sier er forståelig for pasienten.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvilke medisinske begreper bruker du ofte, men som kan være vanskelig for pasienten å forstå? Hvordan kan du forklare disse begrepene på en enklere måte?
  • Hvilke tegn ser du på at pasienten ikke forstår deg? Hva gjør du når du oppdager slike tegn?
  • Hvordan kan du forsikre deg om at pasienten har forstått det du sier?


Kommunikasjonsstil

Vi mennesker har ulike måter å kommunisere på. Vår kommunikasjonsstil er også preget av kultur. Det kan av og til gjøre det vanskelig å forstå pasientperspektivet og få en felles forståelse av hva som er riktig å gjøre.

 


Under ser du en film som viser en samtale med et samisk ektepar og en lege der de snakker om sønnens utfordringer. Filmen viser hvordan det i samisk kultur kan være mer utbredt med historiefortelling, og at det kan være vanskelig å fortelle om egne utfordringer. Samtidig er samiske pasienter like forskjellige som mennesker i andre kulturer, så det kan være viktig å spørre «Er det noe med din bakgrunn som er viktig at jeg vet?». Her kan man også åpne opp for temaer relatert til tro- og livssyn.

På Sámi klinihkka SANKS e-læringsportal om samisk helse, kultur, språk og pasientmøter, vil du finne fordypning og flere filmer og veiledningshefter. Ta gjerne elæringskurset og les heftene samtidig.

 

Refleksjonsspørsmål:


Ivaretakelse av tro og livssyn på sykehus

Pasienter kan ha med seg en tro eller et livssyn som er viktig for dem. Du kan også møte pasienter som ikke har en bestemt tilknytning til et tro- eller livssynssamfunn, men der åndelige og eksistensielle spørsmål aktualiseres i møte med sykdom.

Det å være troende trenger ikke å ha noe å si for den medisinske behandlingen, men kan være en ressurs for pasienten og pårørende.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvordan gir du plass til tro og livssyn i en innkomstsamtale eller andre samtaler med pasienter?
  • I hvilke situasjoner opplever du at tro og livssyn er en ressurs for pasienten?
  • Finnes det tro- og livssynsbetjening (f.eks. prestetjeneste eller samtalepartnere fra andre tro- og livssynssamfunn) eller andre ressurser på dette feltet der du jobber?


Rasisme og etnisk diskriminering

Rasisme og etnisk diskriminering kan skje både direkte og indirekte, men har uansett negative konsekvenser for de som rammes. Som helsepersonell på sykehus skal vi gi medisinsk behandling, uavhengig av om pasienten kommer med rasistiske ytringer. Men – det er lov å si ifra til pasienten at dette ikke er akseptabel oppførsel. For ansatte som gjentatte ganger får rasistiske kommentarer er dette en stor byrde, spesielt hvis man opplever å bli stående alene om hvordan å takle det eller at det bare blir oversett.

Det er viktig å snakke om rasisme på arbeidsplassen, slik at alle ansatte kan føle seg trygg på støtte fra både kollegaer og leder dersom slike situasjoner oppstår. Alle må vite hvordan slike situasjoner skal håndteres.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hva kan du som kollega gjøre i denne situasjonen?
  • Har du opplevd rasisme eller vært vitne til at en kollega har vært utsatt for det? Hvis ja; Hvordan reagerte du?
  • Har din arbeidsplass rutiner for hvordan dere skal håndtere slike situasjoner?


Avslutning

 

 

Fant du det du lette etter?