Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Disse sidene er under avvikling
Kilden er en kopi av innhold fra Nasjonal IKT som ble nedlagt i 2019. Innholdet er ikke vedlikeholdt, men ligger som en referanse fra tidligere arbeid. Innholdet vil bli slettet i løpet av 2024.
Disse kapabilitetene er spesifikke for sektorens evne til å yte helsehjelp. Dette omhandler helsefremmende og forebyggende helsehjelp, utredning, diagnostisering og behandling av pasienter, opplæring av pasienter og pårørende, forskning, utdanning av helsepersonell, beredskap samt andre helse og omsorgstjenester som f.eks. hjelp i hjemmet og personlig assistanse.
Folkehelsearbeid
Evnen til å utvikle kunnskap, ferdigheter, forpliktelser, strukturer, systemer og lederskap for å muliggjøre eller støtte initiativer knyttet til folkehelse. Dette inkluderer evne til både å arbeide forebyggende og å håndtere folkesykdommer.
Evnen til å fremme tiltak som styrker helsen, eksempelvis en sunn livsstil, ved å øke kunnskap og ferdigheter blant befolkningen, støtte helsefremmende arbeide i organisasjoner, og utvikle samhørighet og samarbeid om helse i lokalsamfunn.
Evnen til å endre faktorer som truer helsen, eksempelvis gjennom tidlig diagnostisering, kartlegging og identifisering av risikogrupper for ulike sykdommer. Rådgivning og annen nødvendig intervensjon for å avverge et helseproblem er også virkemidler i dette arbeidet. Screening-undersøkelser, opplysningsarbeid om helse, og vaksineringsprogrammer er vanlige eksempler på forebyggende arbeid, men også kampanjer for mindre tobakksbruk. Forebygging deles ofte opp i tiltak som forhindrer sykdom å oppstå (primærforebygging), tiltak som begrenser allerede oppstått sykdom (sekundærforebygging) og rehabilitering (tertiærforebygging).
Evnen til å sette sammen et system av koordinerte helserettede tiltak og kommunikasjon mot befolkningsgrupper med tilstander der egenomsorg er vesentlig. Kunnskapsdeling, -bygging, og læringsfellesskap er viktige ingredienser for håndtering av folkesykdommer.
Vurdering av helsetilstand
Evnen til å innhente nødvendige informasjon om pasienten eller brukerens helsetilstand og totalsituasjon, vurdere denne, stille diagnose, planlegge og koordinere pleie, omsorg og behandling, samt evaluere effekter og resultat av igangsatte tiltak.
Evnen til å systematisk innhente informasjon om pasient eller bruker relevante til behandling, pleie og omsorg. Relevante opplysninger kan være pasientens oppfattelse av aktuell problemstilling og egen helse, sykehistorie, legemiddelbruk, livsstil, bosituasjon, pasientens egne målinger og observasjoner, spesielle behov, ønsker, ressurser og kunnskap. Inkludert er også evnen til å bestille og ev. utføre ulike typer diagnostiske undersøkelser, observasjoner, målinger (for eksempel blodtrykk, temperatur, blodsukker og EKG), tester eller tiltak, samt innhente vurderinger fra annet helsepersonell.
Evnen til å vurdere og sammenstille innhentede opplysninger om pasientens eller brukerens helsetilstand og totalsituasjon, beslutte eventuelle ytterligere diagnostiske tiltak, og fastsette foreløpig eller "endelig" diagnose eller beskrivelse av pasientens symptomer som grunnlag for å planlegge et behandlingsforløp i dialog med pasienten/brukeren. Evnen til å evaluere effekt og resultat av utførte tiltak vedrørende behandling, pleie og omsorg er også en del av dette.
Evnen til å utarbeide koordinerte planer for behandling, pleie og omsorg sammen med pasient eller bruker og eventuelt pårørende og andre samarbeidspartnere/omsorgsnivå. Dette inkluderer evnen til å prioritere mellom pasientens ulike sykdommer eller skader, vurdere ulike behandlingsalternativer, veilede pasient eller bruker i valg mellom disse, samt gi informasjon til, og skape en god dialog med, pasient og pårørende. Kapabiliteten er viktig i alle iterasjoner av behandlingsplanlegging, og inkluderer evne til utarbeiding av plan for det enkelte behandlingsforløp, og planlegging av oppfølging og egenomsorg etter behandlingsforløpet.
Behandling
Evne til å gjennomføre tiltak for å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem med bakgrunn i medisinsk vitenskap og kunnskap. Behandlingen kan foregå på sykehus, i institusjon eller i hjemmet.
Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem med legemidler. Evnen forutsetter en legemiddelsløyfe som er en prosess som løper fra en rekvirent ordinerer et legemiddel, via produksjon og forsyning, klargjøring og administrering av legemiddelet, frem til evaluering av effekt.
Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem ved hjelp av kirurgi, på andre måter perforere hud, eller benytte spesielle prosedyrer som kateterisering, endoskopi, laparoskopi.
Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem med psykologiske metoder. Eksempler på psykologiske metoder er rådgivning, kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, atferdsterapi, psykoterapi med barn, gruppeterapi, familieterapi m.m.
Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem gjennom behandling som ikke er medikamentell eller invasiv behandling eller psykoterapi. Eksempler på annen behandling er miljøterapi, stråleterapi, fysikalsk terapi, ernæringsfysiologi og ergoterapi.
Pleie og omsorg
Evnen til å ta vare på og støtte pasienter og familier slik at de kan oppnå, opprettholde eller gjenopprette optimal helse og livskvalitet. Dette betyr å støtte pasienter og familier som mangler ferdigheter, styrke, kunnskap eller vilje til å ivareta sine egne grunnleggende behov. Det mellommenneskelige aspektet er en viktig del av dette, og omsorg til fødende og omsorg til etterlatte ved dødsfall er også inkludert her.
Medisinsk og helsefaglig forskning
Evnen til å frembringe ny kunnskap om helse og sykdom gjennom vitenskapelig metodikk som grunnlag for forbedring av diagnostisering, behandling og pleie av pasienter. Denne evnen danner en viktig basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, herunder etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, sikring av biologisk materiale (bio-banker), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorer, samt innføring av kunnskapsbasert praksis.
Utdanning av helsepersonell
Evnen til å sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes. I tillegg skal ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Samhandling
Evnen til å få helsepersonell til å samhandle på tvers av virksomheter samt samhandling generelt med aktører utenfor sektoren. Samhandlingen kan foregå manuelt eller med systemstøtte.
Evnen til å kunne samhandle med helsepersonell i forbindelse med å gi helsehjelp til en individuell pasient. Dette omfatter både samhandling internt i en virksomhet og samhandling i forbindelse med overføring mellom omsorgsnivåene.
Evnen til aktører med plikt å yte øyeblikkelig hjelp til å kunne motta, utrede, behandle eller yte omsorg til de innbyggere som har behov for dette.
Beredskap og respons
Evnen til å kunne opprette beredskapsplaner og respondere på akutte hendelser.
Evnen til å kunne utarbeide nødvendige beredskapsplaner, samt å kunne dimensjonere beredskapsteam. Dette omfatter både de nasjonale beredskapsplanene og virksomhetenes egne beredskapsplaner. I tillegg omfatter dette dimensjonering av den løpende beredskapen for situasjoner som er avhengig av øyeblikkelig hjelp.
Evnen til aktører med plikt å yte øyeblikkelig hjelp til å kunne motta, utrede, behandle eller yte omsorg til de innbyggere som har behov for dette.
Pasient- og brukermedvirkning
Evnen til å tilby pasienter og deres pårørende informasjon og kunnskap for å kunne medvirke og ta eierskap til egen helse, samt for å kunne ha en forutsigbar og tilgjengelig relasjon med aktørene i helse- og omsorgstjenesten.
Evnen til å gi innbyggerne tilgang til kvalitetssikret og oppdatert informasjon om ulike diagnoser, deres rettigheter og hvordan forholde seg til helse- og omsorgstjenesten.
Evnen til å gi innbyggere tilgang til kommunkasjonstjenester tilpassede innbyggerens egen situasjon. Dette omfatter også støtte til å ta egne beslutninger, samt å selv kunne registrere informasjon. Dette omfatter også muligheten til å kunne administrere sitt forhold til helse- og omsorgstjenesten (bestilling av timer, valg av behandlingssted mv.).
Evnen til å gi pasient og pårørende kunnskap og ferdigheter til mestring av langvarig sykdom og helseforandringer. Pasienten er medvirkende med sin erfaring og forståelse for egen situasjon og det skal brukes arbeidsformer som stimulerer til økt selvstendighet og fokus på ressursene hos pasienten/brukeren.
Evnen til å gi innbyggerne mulighet til å klage på de tjenester helse- omsorgstjenesten yter i tråd med rettigheten nedfelt i lover og regler.
Administrasjon av helsehjelp
Evnen til å håndtere den administrative delen av å tilby helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer all form for kontakthåndtering, prioritering og planlegging av aktiviteter og ressurser knyttet til diagnostisering og behandling, samt forvaltning av helseinformasjon og ferdigstilling av grunnlag for økonomisk oppgjør og aktivitetsrapportering.
Evnen til å utføre prioritering ut fra hastegrad, rettigheter og kapasitet. Dette inkluderer også prioritering mellom pasienter og prioritering mellom ulike pasientgrupper (sykdomsgrupper). Denne kapabiliteten er en essensiell del av prosess for vurderinger av søknader, henvisninger og håndtering av ventelister.
Evnen til å planlegge den individuelle pasient sine aktiviteter, inkludert
Avtaler: dato, tid, sted og helsepersonell, og pasient for kontakt/konsultasjon
Undersøkelser: dato, tid, sted, og nødvendige ressurser (mennesker, utstyr, kapasitet) for å gjennomføre en spesifikk undersøkelse
Innleggelse, overføring og utskrivning
Mottak av helse- og omsorgstjenester i hjemmet
Behandling: dato, tid, sted og nødvendige ressurser (mennesker, utstyr, rom, annet utstyr) som er nødvendig for å gjennomføre kirurgisk eller terapeutisk behandling
Evnen til å kontinuerlig overvåke pasientrelaterte aktiviteter med formål å sørge for effektiv flyt av pasienter og optimal utnytting av ressurser
Evnen til å fordele personell, arealer og utstyr i forhold til planlagt aktivitetsnivå og tilgjengelig kapasitet.
Evne til å tilby innbyggere som har rett til det, transport til og fra hjemmet og mellom behandlingssteder, enten ved å tilby dekning av utgifter eller ved å bistå med egnet transport. Kapabiliteten handler om å bestille transport av riktig type til riktig sted. Transporttjenestene som bestilles kan være både interne og eksterne, og det kan innebære til dels mye koordinering på tvers av ulike transportleverandører.
Evnen til å sørge for riktig koding og relevant informasjon om diagnoser og utført helsehjelp. Informasjonen benyttes til rapportering og fakturering, og kapabiliteten dekker også evnen til å identifisere, analysere og håndtere avvik mellom planlagte og faktiske resultater.
Evnen til å nedtegne, registrere, rette og slette opplysninger om pasienten og helsehjelpen, nærmere definert gjennom pasientjournalforskriften, i tråd med plikt gitt gjennom helsepersonelloven §39, §40, §42 og §43.»
