Kjernevirksomhet

Disse kapabilitetene er spesifikke for sektorens evne til å yte helsehjelp. Dette omhandler helsefremmende og forebyggende helsehjelp, utredning, diagnostisering og behandling av pasienter, opplæring av pasienter og pårørende, forskning, utdanning av helsepersonell, beredskap samt andre helse og omsorgstjenester som f.eks. hjelp i hjemmet og personlig assistanse.

2021-10-15_16-19-02.png

Folkehelsearbeid


 

Vurdering av helsetilstand


 

Behandling

Evne til å gjennomføre tiltak for å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem med bakgrunn i medisinsk vitenskap og kunnskap. Behandlingen kan foregå på sykehus, i institusjon eller i hjemmet.

Medikamentell behandling

Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem med legemidler. Evnen forutsetter en legemiddelsløyfe som er en prosess som løper fra en rekvirent ordinerer et legemiddel, via produksjon og forsyning, klargjøring og administrering av legemiddelet, frem til evaluering av effekt.

Invasiv behandling

Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem ved hjelp av kirurgi, på andre måter perforere hud, eller benytte spesielle prosedyrer som kateterisering, endoskopi, laparoskopi.

Psykoterapi

Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem med psykologiske metoder. Eksempler på psykologiske metoder er rådgivning, kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, atferdsterapi, psykoterapi med barn, gruppeterapi, familieterapi m.m.

Annen behandling

Evnen til å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre et helseproblem gjennom behandling som ikke er medikamentell eller invasiv behandling eller psykoterapi. Eksempler på annen behandling er miljøterapi, stråleterapi, fysikalsk terapi, ernæringsfysiologi og ergoterapi.


 

Pleie og omsorg

Evnen til å ta vare på og støtte pasienter og familier slik at de kan oppnå, opprettholde eller gjenopprette optimal helse og livskvalitet. Dette betyr å støtte pasienter og familier som mangler ferdigheter, styrke, kunnskap eller vilje til å ivareta sine egne grunnleggende behov. Det mellommenneskelige aspektet er en viktig del av dette, og omsorg til fødende og omsorg til etterlatte ved dødsfall er også inkludert her.

Medisinsk og helsefaglig forskning

Evnen til å frembringe ny kunnskap om helse og sykdom gjennom vitenskapelig metodikk som grunnlag for forbedring av diagnostisering, behandling og pleie av pasienter. Denne evnen danner en viktig basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, herunder etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, sikring av biologisk materiale (bio-banker), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorer, samt innføring av kunnskapsbasert praksis.

Utdanning av helsepersonell

Evnen til å sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes. I tillegg skal ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.

Samhandling

Evnen til å få helsepersonell til å samhandle på tvers av virksomheter samt samhandling generelt med aktører utenfor sektoren. Samhandlingen kan foregå manuelt eller med systemstøtte.

Samhandling mellom helseaktører

Evnen til å kunne samhandle med helsepersonell i forbindelse med å gi helsehjelp til en individuell pasient. Dette omfatter både samhandling internt i en virksomhet og samhandling i forbindelse med overføring mellom omsorgsnivåene.

Samhandling med aktører utenfor sektoren

Evnen til aktører med plikt å yte øyeblikkelig hjelp til å kunne motta, utrede, behandle eller yte omsorg til de innbyggere som har behov for dette.


 

Beredskap og respons

Evnen til å kunne opprette beredskapsplaner og respondere på akutte hendelser.

Dimensjonering av beredskap

Evnen til å kunne utarbeide nødvendige beredskapsplaner, samt å kunne dimensjonere beredskapsteam. Dette omfatter både de nasjonale beredskapsplanene og virksomhetenes egne beredskapsplaner. I tillegg omfatter dette dimensjonering av den løpende beredskapen for situasjoner som er avhengig av øyeblikkelig hjelp.

Akuttmedisinsk kjede

Evnen til aktører med plikt å yte øyeblikkelig hjelp til å kunne motta, utrede, behandle eller yte omsorg til de innbyggere som har behov for dette.


 

Pasient- og brukermedvirkning

Evnen til å tilby pasienter og deres pårørende informasjon og kunnskap for å kunne medvirke og ta eierskap til egen helse, samt for å kunne ha en forutsigbar og tilgjengelig relasjon med aktørene i helse- og omsorgstjenesten.

Generell kommunikasjon

Evnen til å gi innbyggerne tilgang til kvalitetssikret og oppdatert informasjon om ulike diagnoser, deres rettigheter og hvordan forholde seg til helse- og omsorgstjenesten.

Individuelt tilpasset kommunikasjon

Evnen til å gi innbyggere tilgang til kommunkasjonstjenester tilpassede innbyggerens egen situasjon. Dette omfatter også støtte til å ta egne beslutninger, samt å selv kunne registrere informasjon. Dette omfatter også muligheten til å kunne administrere sitt forhold til helse- og omsorgstjenesten (bestilling av timer, valg av behandlingssted mv.).

Pasient-/pårørendeopplæring

Evnen til å gi pasient og pårørende kunnskap og ferdigheter til mestring av langvarig sykdom og helseforandringer. Pasienten er medvirkende med sin erfaring og forståelse for egen situasjon og det skal brukes arbeidsformer som stimulerer til økt selvstendighet og fokus på ressursene hos pasienten/brukeren.

Klagemottak og -håndtering

Evnen til å gi innbyggerne mulighet til å klage på de tjenester helse- omsorgstjenesten yter i tråd med rettigheten nedfelt i lover og regler.


 

Administrasjon av helsehjelp

Evnen til å håndtere den administrative delen av å tilby helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer all form for kontakthåndtering, prioritering og planlegging av aktiviteter og ressurser knyttet til diagnostisering og behandling, samt forvaltning av helseinformasjon og ferdigstilling av grunnlag for økonomisk oppgjør og aktivitetsrapportering.

Prioritering

Evnen til å utføre prioritering ut fra hastegrad, rettigheter og kapasitet. Dette inkluderer også prioritering mellom pasienter og prioritering mellom ulike pasientgrupper (sykdomsgrupper). Denne kapabiliteten er en essensiell del av prosess for vurderinger av søknader, henvisninger og håndtering av ventelister.

Aktivitetsplanlegging

Evnen til å planlegge den individuelle pasient sine aktiviteter, inkludert

  • Avtaler: dato, tid, sted og helsepersonell, og pasient for kontakt/konsultasjon
  • Undersøkelser: dato, tid, sted, og nødvendige ressurser (mennesker, utstyr, kapasitet) for å gjennomføre en spesifikk undersøkelse
  • Innleggelse, overføring og utskrivning
  • Mottak av helse- og omsorgstjenester i hjemmet
  • Behandling: dato, tid, sted og nødvendige ressurser (mennesker, utstyr, rom, annet utstyr) som er nødvendig for å gjennomføre kirurgisk eller terapeutisk behandling

Monitorering av pasientflyt

Evnen til å kontinuerlig overvåke pasientrelaterte aktiviteter med formål å sørge for effektiv flyt av pasienter og optimal utnytting av ressurser

Ressursplanlegging

Evnen til å fordele personell, arealer og utstyr i forhold til planlagt aktivitetsnivå og tilgjengelig kapasitet.

Transportkoordinering

Evne til å tilby innbyggere som har rett til det, transport til og fra hjemmet og mellom behandlingssteder, enten ved å tilby dekning av utgifter eller ved å bistå med egnet transport. Kapabiliteten handler om å bestille transport av riktig type til riktig sted. Transporttjenestene som bestilles kan være både interne og eksterne, og det kan innebære til dels mye koordinering på tvers av ulike transportleverandører.

Koding og avstemming

Evnen til å sørge for riktig koding og relevant informasjon om diagnoser og utført helsehjelp. Informasjonen benyttes til rapportering og fakturering, og kapabiliteten dekker også evnen til å identifisere, analysere og håndtere avvik mellom planlagte og faktiske resultater.


Fant du det du lette etter?