We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Spesialisthelsetjenesten, felles nettløsning

Fagkurs

Pediatrikurs 2 - Introduksjonskurs 2 (PED)

Kurset inngår i Helsedirektoratets anbefalinger for spesialistutdanning i barnesykdommer. Se under om kursgodkjenning i gammel ordning.

12.
May
2025
5 dager
  1. 12. May 2025
  2. 13. May 2025
  3. 14. May 2025
  4. 15. May 2025
  5. 16. May 2025
Påmelding

Tid og sted

Når

  1. 12. May 2025
  2. 13. May 2025
  3. 14. May 2025
  4. 15. May 2025
  5. 16. May 2025

Type arrangement

Kurs LIS

Spesialitet

Barnesykdommer

Arrangør

Hvor

Meet Ullevaal Stadion

Påmelding

Dersom det ikke er publisert datoer på kurset vil det publiseres så snart tidspunkt er avklart med kursleder, som hovedregel seks måneder før kursstart.

Om kurset

Kurset varer i fem dager og går som hovedregel årlig på våren i Oslo. 

Planlagte gjennomføringer av kurset (langtidsplan)

Maks 50 deltakere. LIS er ansvarlig for å innhente aksept for kursdeltakelse fra arbeidsgiver før påmelding.

Det er obligatorisk oppmøte på alle kursdagene, og vi vil at alle møter til oppsatt tid også på mandag. Hvis man må fly til Oslo, innebærer det at man må fly inn dagen før kursstart. Det blir evaluering og obligatorisk kursprøve på kursets siste dag.

Vi veksler mellom undervisning i auditorium og undervisning i små grupper. Vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål og bidra i diskusjoner underveis.

Kurset vil gi god innsikt i diagnostikk og behandling av de vanligste tilstandene som LIS møter på en barnepoliklinikk og på en barnemedisinsk sengepost. Dette er et kurs som dekker generelle tilstander, i motsetning til «Pediatri kurs 1» som er akuttrettet.

«Hvordan gjøre kloke valg?» er en rød tråd gjennom kurset. LIS lærer allergologisk, nevrologisk og genetisk diagnostikk, samt vurdering av vekst og lengde. Ivaretakelse av kronisk syke barn med sammensatte problemstillinger og barnepalliasjon er andre fokusområder.

Hele torsdagen og halve fredagen vies til infeksjoner. Det har vært viktig for oss å samle flere infeksjonsemner i ett og samme kurs tidlig i kurspakken. Flere av de akutte infeksjonene (sepsis, meningitt, UVI) omtales i «Pediatri kurs 1».

​Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Grunnleggende pediatri
PED-001 Medisinsk vurdering av barn og ungdom, og informere barnet og foreldrene om vurderingen​
PED-002 Måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets, og beskrive avvik​
PED-003 Motorisk og kognitiv utvikling​
PED-004 Akutte og kroniske smerter​
PED-005 Omsorg for kronisk syke barn​
PED-006 Trygderettigheter - Lover og forskrifter som skal sikre barns rettigheter
Praktiske ferdigheter​
PED-031 Toppstrømshastighet (PEF) og spirometri
Allergologi og lungesykdommer​
PED-032 Allergiske sykdommer​
PED-033 Atopisk eksem​
PED-035 Astma
Barnepsykiatriske tilstander​
PED-049 Psykosomatiske lidelser
Endokrinologi​
PED-055 Vekstforstyrrelser​
Ernæring​
PED-063 Sykelig overvekt
Gastroenterologi og leversykdommer​
PED-066 Gulping, oppkast og refluks​
PED-067 Øsofageal pH-måling, pH-sonde og resultat av pH-måling.​
PED-068 Akutte og kroniske magesmerter​
PED-071 Obstipasjon og enkoprese​
Genetikk og metabolske sykdommer​
PED-074 Genetiske sykdommer og kromosomfeil​
PED-076 Genetisk veiledning og genetisk utredning - Bioteknologiloven
Hematologi​
PED-078 Anemi - Beinmargsundersøkelse​
Infeksjoner​
PED-087 Ukompliserte infeksjonssykdommer​
PED-088 Alvorlige infeksjonssykdommer​
PED-090 Importerte infeksjonssykdommer - isolasjon ved importerte infeksjonssykdommer​
PED-091 Tuberkulose​
PED-092 HIV, hepatitt B og C
Kardiologi​
PED-102 Brystsmerter, hjertebank og synkope​
Nefrologi​
PED-108 Inkontinens og enurese
Neonatologi​
PED-124 Nyfødte - infeksjon​
PED-125 Nyfødte - kongenitt infeksjon
Nevrologi​
PED-137 Nevrologisk undersøkelse - bedømmingsverktøy​
PED-138 Forsinket psykomotorisk utvikling og syndromer​
PED-143 Hodepine​
PED-145 Habilitering/rehabilitering - tverrfaglige arbeidsformer​
PED-147 Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) - oppfølgingsplan
Ungdomsmedisin​
PED-152 Ungdoms kognitive og psykososiale utvikling
Legemidler til barn​
PED-160 Administrere legemidler​
PED-161 Oppslagsverk, databaser og doseringsveiledere - god og trygg legemiddelhåndtering​
PED-162 Ikke-registrerte preparater, utskriving av legemidler med mer, samt refusjonsreglene​

​​Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi RegUt HSØ ​beskjed.

Anbefalt forkunnskap/erfaring

Fra kursleder: Vi har et håp om at deltakerne kan sette seg inn i læringsressursene i forkant av kurset. Da vil vi kunne få enda bedre diskusjoner og et optimalt læringsutbytte. Se på intro2pediatri som et program som går over et halvt år, med et pensum som studeres, en samling midt i halvåret før en avsluttende MCQ-eksamen.

Her finner du en oversikt over anbefalte læringsressurser. Utvid hvert enkelt læringsmål for å se beskrivelse og lenke til relevante kilder.

Dersom en lenke ikke fungerer, si ifra til kursleder under kurset eller på mail til intro2pediatri@gmail.com.

Ha god kunnskap om trygderettigheter for barn og deres familie, lover og forskrifter som skal sikre barns rettigheter, herunder forskrift om barn i sykehus.

En barnelege må ha kunnskap om barnet i et større perspektiv. Hvilke rettigheter har barn? Hvor er dette nedfelt? Kursleder Marius Skram gir en innføring i barns rettigheter og understreker hva en barnelege må kunne av lovverk. Ta barneombudets elæringskurs, og se på FNs barnekonvensjon og forskrift om barn i sykehus før kurset.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjøre en medisinsk vurdering av barn og ungdom, og informere barnet og foreldrene om vurderingen.

Det er ikke tilfeldig at dette temaet er først ut i intro2pediatri. Professor og overlege Ketil Størdal og barnelege og ph.d-stipendiat Joel Selvakumar gir en oversikt over klinisk beslutningslære innen pediatrien. Her får du praktiske tips fra «Kloke valg» – kampanjen. Mer er ikke alltid bedre!  

Kikk gjerne på disse artiklene (les abstract hvis tid):

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med akutte og kroniske magesmerter.

Hvilke røde flagg er det ved akutte magesmerter? Hvordan håndterer man kronisk residiverende magesmerter? Ketil Størdal gir en innføring i vurdering av magesmerter hos barn – fra spedbarn til tenåring.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med obstipasjon og enkoprese.  

I forlengelsen av innlegget om magesmerter tar Ketil Størdal for seg obstipasjon og enkoprese. Dette er av de hyppigste problemstillingene i møtet med barn på poliklinikken. Hvem skal utredes? Hvilken utredning skal i så fall gjøres? Hva er siste anbefalte behandling?

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med gulping, oppkast og refluks.

Kunne redegjøre for indikasjoner for øsofageal pH-måling, selvstendig kunne legge ned pH-sonde og kontrollere plassering av denne samt tolke resultat av pH-måling. (kun en smakebit).

Hvordan skal gulping og refluks utredes? Når skal man bestille pH-måling? Hva er riktig behandling? Hva går over av seg selv? Ketil Størdal gir en oversikt over årsaker til gulping og gastroøsofagal refluks hos barn.  

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hodepine.

Når haster det? Hvem skal ta MR? Når kan man se det an? Gro Anita Gauslå gir en praktisk og relevant gjennomgang av hodepine hos barn. Hun presenterer røde flagg ved alvorlige og akutte årsaker. Videre gir hun en oppskrift på en helhetlig biopsykososial tilnærming til problemet med praktiske eksempler på håndtering. Hør podcastepisoden, se forelesningen og møt Gro Anita i gruppeveiledning etter lunsj. 

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med inkontinens og enurese, herunder kjenne indikasjoner for og kunne tolke ulike radiologiske og urodynamiske undersøkelser.

Når er det fysiologisk og når er det patologisk? Katrine Engen gir en praktisk oversikt over vanlige vannlatningsforstyrrelser hos barn. Les gjerne artikkelserien fra tidsskriftet på forhånd.

Artikkelserie i tidsskriftet.no:

Ha god kunnskap om vanlige differensialdiagnoser og selvstendig kunne iverksette adekvat utredning hos barn og unge med brystsmerter, hjertebank og synkope.

Når er brystsmerter, hjertebank og synkope alvorlig og når kan det ses an? Når skal man ta EKG av barn? Ingebjørg Fagerli gir en praktisk gjennomgang av temaet i en forelesning, før pasienthistorier diskuteres i smågrupper.

Ha kjennskap til psykosomatiske lidelser hos barn og unge.

Er det psykosomatisk? Hvordan angripe situasjonen når du mistenker at det er en annen årsak enn det rent kroppslige. Professor Trond Diseth gir en engasjerende fremstilling av uforklarlige kroppslige fenomener i en biopsykososial sammenheng. 

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med allergiske sykdommer.

Hva definerer allergi? Hva er sensibilisering? Hvordan skal allergi utredes? Geir Håland gir en systematisk gjennomgang av basal allergologi, og en gjennomgang av inhalasjonsallergier.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med astma.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av toppstrømshastighet (PEF) og spirometri og tolke resultatet av disse.

Når er det astma? Når er det noe annet? Tonje Reier-Nilsen gir et engasjerende foredrag om astmadiagnostikk og differensialdiagnostikk, med praktiske eksempler i smågrupper etter lunsj.

Astma bronkiale - Generell veileder (helsebiblioteket.no)

Malaci, inflammasjon etc (artikkel ERS) (Ikke obligatorisk, men kan leses)

BMJ-artikkel om anstrengelsesutløst astma (Ikke obligatorisk, men kan leses)

Akutt astma - Pediatripodden (www.podbean.com)  

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med atopisk eksem.

Her gis en praktisk og systematisk gjennomgang av eksem hos barn. Det er et praktisk fokus på god eksembehandling. Urticarie nevnes summarisk. Det gis praktiske eksempler i smågrupper i etterkant.

Atopisk eksem

Urtikaria

Ha god kunnskap om ungdoms kognitive og psykososiale utvikling og selvstendig kunne utrede og behandle sykdommer hos ungdom. Ha kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.

Hvordan skal vi møte ungdom? Hvilke rettigheter har ungdom? Når skal foreldrene informeres? Karianne Tøsse gir en praktisk innføring til ungdomsmedisin med forelesning og gruppearbeid.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets, og beskrive avvik fra normal vekst.

Hvordan vurderer vi lengdevekst, vektutvikling og hodeomkrets? Karianne Tøsse gir en innføring i vurdering av vekskurver.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn og ungdom med sykelig overvekt, herunder kjenne årsaker til overvekt.

Her gis en oversikt over temaet overvekt med en praktisk tilnærming. Gjør deg kjent med ressursene i kostverktøyet.no før kurset.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse og vurdere barnets normale utvikling ved hjelp av vanlige bedømmingsverktøy.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere barnets motoriske og kognitive utvikling.

Metode

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil. 

Ha kunnskap om og kjenne henvisningsrutiner til genetisk veiledning og genetisk utredning, herunder for prenatal diagnostikk. Kjenne til Bioteknologiloven.

Når skal man gjøre genetisk utredning? Hvilke analyser skal rekvireres? Hvilke fallgruver er det ved genetisk utredning? Asbjørg Stray-Pedersen gir en god oversikt over feltet og presenterer eksempler i smågrupper.

Her er noen populærvitenskapelige artikler i tillegg:

Ha kunnskap om prinsipper for habilitering/rehabilitering av barn. Ha kunnskap om og kunne medvirke i aktuelle tverrfaglige arbeidsformer som ledd i oppfølging.

Her gis et innlegg om nevrohabilitering og tverrfaglig arbeid med kliniske eksempler.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn.

Når skal man sette inn palliative tiltak? Hva er barnepalliasjon? Anje Lee gir en oversikt over barnepalliasjonsfeltet og kommer med eksempler fra virkeligheten.

Klikk dere gjerne litt rundt på disse lenkene:

Video til gruppearbeid: A family shares their pediatric hospice experience (youtube.com)

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle akutte og kroniske smerter hos barn.

Her gis en praktisk oversikt over smertebehandling til barn.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med alvorlige infeksjonssykdommer, herunder sepsis, meningitt og encefalitt, osteomyelitt og purulent artritt og alvorlige luftveis- og hudinfeksjoner.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.

På kurset vies en og en halv dag til infeksjonssykdommer. Akutte infeksjoner dekkes under pediatrikurs 1. Her dekker vi de øvrige av de vanligste infeksjonstemaene. Du vil lære om mikrobiologisk diagnostikk, antibiotikaresistens, korrekt antibiotikabruk, pleuraempyemer, tuberkulose, hud- og bløtdelsinfeksjoner, bein og leddinfeksjoner, borreliose og vaksinasjon. Det gis en innføring immunsvikttilstander tilpasset LIS med mindre erfaring. Merk at noen av tilstandene over har egne læringsmål og at du finner læringsressurser for disse under de respektive læringsmålene.

Antibiotikabruk:

Andre kilder (bruk når det passer, klikk og se):

Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med komplikasjoner til nedre luftveisinfeksjoner, herunder abscesser, pleuraeffusjoner og empyem.

Det gis en praktisk forelesning som dekker temaet.

Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med importerte infeksjonssykdommer samt kjenne prinsipper for isolasjon av pasienter med importerte infeksjonssykdommer.

Er det malaria? Er det tyfoidfeber eller dengue? Ingvild Ask leverer en svært matnyttig forelesning om håndtering av importfeber.

Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberkulose.

Når skal man ta IGRA? Hva gjør diagnosestasjonen og hva skal gjøres på barneavdelingen? Astrid Rojahn gir full oversikt med sin forelesning om tuberkulose hos barn.

Ha god kunnskap om oppfølging av barn født av mødre med HIV, hepatitt B og C. Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med disse sykdommene.

LIS må ha kunnskap om håndteringen av nyfødte der mor har påvist HIV eller hepatitt i svangerskapet. Dette må man kunne siden slikt må håndteres der og da i forbindelse med fødsel. LIS må videre ha kunnskap om utredning og behandling av større barn med mistanke om HIV eller hepatitt. Astrid Rojahn gir gode forelesninger om begge.

Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle infeksjoner hos barn med medfødt og ervervet immunsvikt.

På kurset får LIS en smakebit om immunsvikttilstander, og Hans Christian Erichsen gir en oversikt over røde flagg og trinnvis utredning ved mistanke om immunsvikt.

Ha god kunnskap om det norske vaksinasjonsprogrammet. Ha kunnskap om forhold som vil kunne redusere effekten av vaksinasjon.

Ha god kunnskap om andre vaksiner og immunprofylakse enn de som inngår i vaksinasjonsprogrammet, herunder immunprofylakse mot infeksjon med RS-virus og profylaktisk behandling etter varicellaeksponering hos immunkompromitterte barn.

Selv om det meste av vaksinasjonen foregår på helsestasjonen må en barnelege ha god kunnskap om vaksinasjoner. Her får du også lære om vaksiner som ikke inngår i vaksinasjonsprogrammet og om immunprofylakse ved spesifikke infeksjoner. Stoffet presenteres av ekspertisen ved Folkehelseinstituttet.

Følg med på folkehelsa sine nettsider ved utbrudd og særlige forhold. Her er ellers en oversikt:

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med infeksjon.

LIS må ha god kunnskap om infeksjoner hos nyfødte, med risikofaktorer, utredning og behandling. Anne Karin Brigtsen gir et evidensbasert foredrag om bakterielle infeksjoner hos nyfødte med relevante eksempler.

Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nyfødte med kongenitt infeksjon.

LIS må kunne fatte mistanke om at det foreligger en medfødt infeksjon. Herpes simplex, toxoplasmose, CMV, varicella og rubella er særlig relevant. Anne Karin Brigtsen gir en god oversikt over emnet.

Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne lage oppfølgingsplan for barn med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).

Hvordan skille CFS/ME fra annen sykdom? Hvordan skal man tilnærme seg CFS/ME? En av våre eksperter gir en helehetlig presentasjon av temaet.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og utrede anemi og iverksette riktig behandling ut fra etiologisk årsak. Kjenne indikasjoner for beinmargsundersøkelse.

Når er en anemi alvorlig? Når skal man starte utredning, og når kan man se det an? Anne Grete Bechensteen gir et levende foredrag om anemi hos barn.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne administrere legemidler.

Ha god kunnskap om og kunne benytte oppslagsverk, databaser og doseringsveiledere for god og trygg legemiddelhåndtering til barn.

Ha god kunnskap om bruk av ikke-registrerte preparater og spesialformuleringer. Kjenne prosedyre for utskriving av legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell til barn, og kjenne refusjonsreglene.

Pensum vil ikke bli omtalt i kurset, men dekkes av litteratur og e-læringskurs som er laget av sykehusfarmasøytene ved OUS.

E-læringskurs som dekker PED-161 og PED 162:

Kontakt post@legemidlertilbarn.no hvis problemer med tilgang.

Generell veileder:

Program

Under utarbeidelse.

Kurskomite

Kursleder: Marius Kurås Skram, e-post: intro2pediatri@gmail.com

Opptakskriterier

Plasser fordeles ut i fra fordelingsnøkkel (PDF) og prioriteringsliste fra foretak basert på antall  plasser på kurset.

Leder fyller inn prioriteringsliste for våren 2025 via Questback innen 30. oktober: Innmeldingsskjema  - Kurs i barnesykdommer våren 2025

For mer informasjon, se nyhetssak: Ny rutine for innmelding av prioriteringsliste for kurs i barnesykdommer

Les mer om opptak, retningslinjer for avmelding, planlegging og gjennomføring av kurs her: Informasjon til LIS om kurs  

Kursgodkjenning gammel ordning

Kursgodkjenning etter regler for spesialistgodkjenning i gammel ordning

Kursavgift

NOK 9700,- (inkludert lunsj).

NB! Det tas forbehold om indeksregulering.
Kursavgift refunderes ikke dersom avmelding kommer senere enn 1 måned før kursstart. Kursavgift refunderes ikke dersom deltaker ikke møter eller ikke fullfører kurset. Dette gjelder uansett grunn, inkludert sykemelding. 

Kontakt